SOAP hva for noe?

Tiden har bare flydd  av gårde, og nå er jeg allerede halvveis i siste praksis periode (bare 3 uker igjen). Hvis jeg skal oppsummere en ting som jeg føler jeg har blitt god til de 9 første ukene så er det å skrive SOAP notes. Første gangen de fortalte meg at jeg måtte skrive SOAP notes trodde jeg det var snakk om hygieniske forskrifter eller noe sånt, men det er det absolutt ikke. SOAP notes er et internasjonalt oppsett som brukes når en skal skrive journal. S= Subjective,  det pasienten sier til deg og eventuelt det sykepleiere, leger ol. forteller/skriver i journalen om pasienten. O= Objective, det som er mulig å teste, de undersøkelser du gjør (som muskelstyrke, spesielle tester, gangfunksjon osv). Etter undersøkelser bruker vi et punkt som kalles Rx som er behandlingen som blir gitt. A= Assessment, som vil si din analyse av hvordan behandlingen gikk og hva som er pasientens hovedproblem ol. P= Plan, som vil si hva planen din videre er for denne pasienten. Det er en veldig oversiktlig måte å skrive notater på, men det måtte litt øving til. Nok om det. Jeg har opplevd utrolig mye siden sist gang jeg blogget, her kommer det viktigste jeg har gjort i kronologisk rekkefølge:

1. Vært med (sett) på operasjon:

1662488_10153809081370436_1924361456_n 1794674_10153809081565436_1611486418_n

Jeg var så heldig å få være med under to ortopediske operasjoner. Den første operasjonen var veldig fort gjort, det var en kikkhulls operasjon av et kne, så kunne ikke se så mye av det som skjedde, men fikk se inni kneet på en datamaskin (veldig fascinerende). Den andre operasjonen var litt mer omfattende. Det var en innsettelse av hofteprotese. Det er en veldig stor og omfattende operasjon hvor du får sett mye uten å måtte stå tett på de som opererer (heldigvis). Jeg fikk være med å se når pasienten fikk anestesi og alle forberedelsene, og hele operasjonen. Det ar veldig interessant og det ga faktisk mersmak. Hadde virkelig ikke trodd jeg skulle klare å stå der under hele operasjonen, men det var bare veldig fascinerende så du nesten glemmer at det er et virkelig menneske som ligger der (høres litt fælt ut å si det). Etterpå snakket jeg med kirurgen og han forklarte hvilken type protese og hvordan han hadde gjort operasjonen. Det var veldig spennende å få se hva pasientene gjennomgår. Det fikk meg til å få en litt bedre forståelse av hvor mye kroppen virkelig går igjennom ved en operasjon og hvor stort operasjonssåret virkelig er. Skjønner godt at pasientene dagen etter operasjonen føler seg litt mørbanket.

2. Avsluttet første praksis på ortopedisk avdeling:

Etter 6 uker på ortopedisk avdeling var første del av praksis ferdig. Det var med blandede følelser jeg forlot sykehuset. Det hadde vært en kjekk praksis, hvor jeg lærte mye, men jeg kjente også at jeg var klar for å se andre pasienter enn hofte- og kne protese pasienter (var 90 % av de pasientene jeg så). Som takk for meg hadde jeg med skillingsboller og sjokoladeboller siste dagen. Det var veldig populært. Ble kjent med en hyggelig gjeng med fysioterapistudenter fra Trinity college, og opplevde masse kjekt i løpet av de 6 ukene.

bilde 4 (1)
Alle fysioterapistudentene fra Trinity college
bilde (3)
Lekkasje fra taket eller vinduene var et veldig vanlig problem på dette sykehuset, så slike kjegler (og eventuelt bøtter) passerte jeg nesten hver dag et eller annet sted på sykehuset
bilde 3 (7)
Gangen inn til avdelingen jeg var på3. «Study week»:

3. «Study week»: Etter de første 6 ukene med praksis fikk vi en uke fri (som kalles study week). Den uken gikk med til litt av hvert. Litt studying, mye reising, fikk prøve livet som «vanlig» Trinity student, mye tid sammen med mine internasjonale venner. Første tur startet allerede første dag av friuken. Det var en tur til Glendalough og Wicklow mountains arrangert av det internasjonale society. Det var en fantastisk tur med storslått natur. Fikk skikkelig savn etter å vandre i norsk natur etter den turen.
1618538_10153816307870436_874216671_n 1604372_10153816326980436_269469121_n 1002206_10153816328955436_11060284_nHadde med meg min Amerikanske utvekslingsvenn og hun er ikke noe fjellmennesket (for å si det mildt, bor i NY så kan jo tenke deg). Vi måtte gå over noen steiner, og hun var livredd, jeg måtte holde henne i hånden for å hjelpe henne over (mens jeg skrattlo, så hun var litt sur på meg). Humøret hennes bedret seg heldigvis etter at hun mestret å komme over de steinene.

1509040_10151854739167330_1999566600_n 1948123_10153816347365436_246887339_n

IMG_0250

1798823_10153816236930436_212402464_n

Livet som «vanlig» Trinity student, begynte med noen timer på et av skolens bibliotek. I lunsjen møtte jeg min danske utveksling venninne for lunsj. Hun tok meg med på stam cafeen hennes, som heter Walter Mitty. Denne cafeen anbefales hvis du skal til Dublin. Veldig god service, gode sandwich, god kaffe/varm sjokolade og veldig gode scones. Jeg var innom der flere ganger i løpet av min «study week», og vi satt til og med våre spor på veggene.

1797981_10153831653585436_1876315462_n         1920054_10153831653485436_1738087282_n

Været var veldig bra den uken så fikk til og med spist årets første lunsj ute i solen på campus.

1655834_10153831654075436_1626317533_n 1920255_10153831653665436_1723896630_n

Resten av ukedagene gikk med til litt lesing og sightseeing i Dublin. Torsdagen bestemte  Josephine (min danske venninne) og jeg oss for å dra på dagstur til Belfast. Vi tok toget tidlig om morgenen, og togturen tok ca 2 1/2 time. Den første delen av togturen hadde vi en helt fantastisk utsikt.

1901874_10153840054060436_1742437028_n 1891274_10153840051115436_1632346624_n

Vel fremme i Belfast bestemte vi oss for å gå rundt og kikke litt. Det eneste vi hadde bestemt oss for på forhånd var å se Titanic muséet. Det ligger i Belfast fordi Titanic skipet ble bygget i Belfast. Vi gikk rundt og så oss om i byen, og fulgte en gåtur som tok oss til de mest populære turistattraksjoner i Belfast.

 1621959_10153840004760436_198742476_n 1888458_10153840009175436_370241940_n1970683_10153840009950436_1866377392_n 1924937_10153840000765436_659431613_n1902074_10153840003190436_378439842_n (1)  564153_10153840018585436_244328058_n

1901203_10153840021080436_959767609_n 1939693_10153840019605436_368935614_n 1958425_10153840057455436_453415791_n bilde (4)

Lørdagen dro jeg sammen med mine internasjonale venner til Howth som er et lite havneområdet (forstad til Dublin) som ligger 20 minutter med tog fra Dublin. Der fikk vi endelig smake» fish and chips», og vi gikk en gåtur som det stod skulle ta 1-2 timer å gå, men vi brukte i hvert fall 3 timer. Det var veldig flott utsikt og deilig å kjenne skikkelig sjølukt.

1796472_680645655314690_1590797176_n (1)
Endelig fikk vi smake fish and chips

1506890_10153840149420436_60808459_n1379883_680646515314604_56897727_n 1656408_10153840142930436_45859726_n 1958268_680646005314655_472528542_n 1958447_10153840157300436_1236223131_n

Søndagen gikk til å slappe av for å starte på det nye sykehuset.

4. Startet på nevrologisk avdeling på St. James hospital:

De siste 6 ukene av praksis skal jeg tilbringe på nevrologisk avdeling hvor jeg møter slagpasienter og medisinske pasienter (for det meste eldre pasienter med diverse medisinske diagnoser, mye demens). Jeg er nå kommet halvveis i denne praksisen, og har bare 3 uker igjen før jeg drar hjem til Norge. Denne praksisen er helt annerledes enn den første. Her er hver pasient ulik og det krever mye mer refleksjon og kreativitet å tilnærme seg disse pasientene (gjelder slagpasientene). Selv om to pasienter har hatt fått hjerneslag på omtrent samme sted i hjernen og en forventer at utfallene av slaget skal være «sånn og sånn» ut i fra hvilke funksjon denne hjernedelen som er rammet har, så kan pasientene se helt ulike ut. . Jeg lærer utrolig mye av å møte disse pasientene, og det er veldig spennende. Det er også veldig utfordrende og krevende, og  jeg har måtte repetere anatomien fra første klasse for å klare å huske hvilke hjernehalvdel som gjør hva og hvilke følger en skade på den hjernehalvdelen kan ha i forhold til utfall. Ved å jobbe med slagpasienter har jeg også fått et større innblikk i hva de andre profesjonene gjør for pasientene, og hvor viktig det er å jobbe tverrfaglig. Her samarbeides det tett om hver pasient for å få best mulig rehabilitering. Jeg lærer noe nytt hver dag i praksis, så det blir spennende å se hvor mye ny kunnskap jeg sitter igjen med når de neste 3 ukene er over.

Det var alt for meg for denne gang. Ble et veldig langt innlegg. I morgen er det St. Patricks day så det blir en spennende opplevelse.

Carina

 

Tiden flyr på den grønne øyen

Tenk at jeg allerede har vært i Irland i 5 uker. Tiden har flydd av gårde. Bare en uke igjen før jeg skifter praksissted. Siden det er første innlegg fra meg så tar jeg en kjapp gjennomgang av mine første uker så langt.

Uke 1:

Kort oppsummert: en utrolig tøff uke. Helt alene i Dublin, kjente ingen de første dagene, bodde på hostel og mye nytt å sette seg inn i. Begynte i praksis på ortopedisk avdeling på Tallaght hospital. Tallaght hospital ligger 40 min med Luas (Dublins bybane) unna Dublin sentrum. Jeg har praksis fra 8.30 til 16.30 så er lange dager. På sykehuset møtte jeg 6 andre fysioterapistudenter fra Trinity College Dublin (som er skolen jeg tilhører her i Dublin). De er veldig hyggelige, men de har sine venner og er ikke interessert i å henge med meg utenom praksis. Heldigvis var jeg med på møte for Erasmusstudenter og visiting students en av dagene første uken. Da ble jeg kjent med 3 jenter som også reiste alene på utveksling til Dublin. Det er en jente fra Nederland, en fra Danmark og en fra USA. En herlig internasjonal miks der altså. Skal du på utveksling anbefaler jeg virkelig å dra på informasjonsmøte. Ikke bare møter du studenter i samme situasjon som deg, men du får også mange nyttige tips om studiestedet, praksis informasjon og informasjon om kulturen i landet du er i. Vi fikk for eksempel tips om at Irer er frekke med folk de liker så dersom en Irsk person sier noe frekt til deg betyr det bare at de liker deg (veldig nyttig informasjon som har gjort det lettere i møte med irer). Vi fikk også et lynkurs i Irske ord og uttrykk, noe som har kommet veldig godt med i møte med pasienter. Første uke i praksis gikk for det meste med på å komme inn i hvordan de praktiserer fysioterapi i Irland, og sette meg inn i deres rutiner i møte med ortopediske pasienter. Var veldig slitsomt, og hjernen min var proppfull av informasjon. Første helgen var jeg masse med de 3 internasjonale studentene jeg møtte. Vi var ute på en Irsk pub, og dro på Guinness Storehouse (Irlands turistattraksjon nr 1).

20140126-091235   20140126-092208

20140126-092112
Meg med min første Guinness

 

gruppebilde-guinness

Uke 2:

Gikk litt bedre, men bodde fortsatt på hostel. Startet for alvor jakten med å finne sted å bo, og fant i slutten av uken endelig et sted å bo. Det er veldig vanskelig å finne korttidsleie i Dublin, og prisene er veldig høye. Kommer tilbake med tips om hvordan finne bosted og områder som er trygge. Praksis begynte for alvor den uken. Praksis er ganske annerledes her enn det jeg er vant til i Norge. Her har hver student en veileder på avdelingen (practice educator) og en veileder som er for alle under ortopedi (practice tutor). Vi har avsatt tid med vår praksis tutor 3-4 ganger i uken (tutorials) hvor vi enten går gjennom tema som har forberedt eller så blir de med oss og møte pasientene. De første 3 ukene var vår tutor på ferie, så vi hadde ikke så mange tutorials de ukene. Veilederne spør veldig mange spørsmål underveis, og tester oss hele tiden. Dette er noe jeg ikke er vant med, og fortsatt ikke helt komfortabelt med. Lærer veldig mye av det, men kan bli litt svett og stresset av det. Ikke nok med at du skal kunne svare på spørsmålet, du må også klare å tenke teorien du har lært i Norge over på engelsk. De andre studentene får karakter på praksisen sin, og det er derfor veilederne spør så mye for å finne ut hvilket kunnskapsnivå studentene ligger på. Siden jeg skal følge det Irske systemet bli jeg også testet, men jeg får ikke karakter fra praksisen min. Jeg møter i hovedsak pasienter med planlagte inngrep og går mye i hofte- eller kneproteser, men er også pasienter med ACL rekonstruksjon, tibiafrakturer, humerusfrakturer, kompresjonsbrudd i ryggen. Har to ganger vært borti noe veldig spennende, nemlig Ilizarov frame som er en ekstern fiksasjon som en fester til beina rundt knokler som har problemer med tilhæling og lignende. Det ser veldig dramatisk ut, og pasienten må gå med dette i flere måneder.

Utenom praksis var jeg og med ”gjengen” på en sightseeing på Trinity College. Det er en veldig flott skole med vakker arkitektur. Den ble opprettet i 1592, og ligger midt i Dublin sentrum. Skolen er også en veldig populær turistatraksjon, mye pga den vakre arkitekturen, men også pga “Books of Kells”. Book of Kells er utstilt i det gamle biblioteket på skolen. Book of Kells er en evangeliebok fra 600-800 tallet, som tilhørte det forsvunnede kloster Kells. Det er en bok som har veldig flott bok som har utrolig vakre illustrasjoner. Boken inneholder de fire evangeliene fra Det nye testamentet skrevet på latin. Desverre er det ikke lov å ta bilde av selve boken siden de er redd for at den skal bli ødelagt av blits og sånn, men har tatt meg den frihet og legge ved noen bilder jeg fant på nettet:

1781997_10153764999145436_1376560000_n
Poserer med Platon

20140124-214418    20140124-21444220140124-2145241   72849_10153714905775436_1148351055_n

 

Uke 3:

Ikke mye nytt som skjedde i forhold til praksis. Begynte å komme enda mer inn i rutinene på sykehuset, og fått mer ansvar for egne pasienter. Uten om praksis var jeg på et arrangement for internasjonale studenter på en pub fredagen, og dagstur lørdagen. Arrangementet for internasjonale studenter var egentlig ganske artig pga alle satt med de personene de kjente fra før, så ble ikke kjent med noen der, men var kjekt uansett. Dagsturen var helt fantasisk. Vi dro på dagstur til Cliffs of Moher og Burren. Vi tok buss i 2,5 timer til Galway, og der byttet vi buss til en mindre som tok oss rundt på sightseeing. hovedmålet for turen nemlig Cliff of Moher. Cliff of Moher er  klipper som er reiser seg fra sjøen (Atlanterhavet på Irlands vestkyst) og opp 120-200 meter på en strekning på 8 km. Disse klippene er av de største irske turistattraksjoner og antagelig den mest imponerende utsikten i Irland. Det var så vidt vi fikk dra opp og Cliff of Moher pga været var så dårlig. Det var stormkast og store regnskurer. Heldigvis fikk vi lov, men viden var utrolig sterk. Luen min fløy av meg og blåste av gårde, men klarte å få tak i den 50 meter unna.

IMG_0051
Cliffs of Moher
1536714_10153740878725436_203074203_n
Klatrer på den «ekte» cliffs of Moher

Neste stopp var miniklippene. Der fikk vi med oss en fantastisk solnedgang.

IMG_0090
Mini cliffs

Siste stopp før vi tok bussen hjem var Dunguiare Castle. Guiden fortalte at hvis vi stiller et spørsmål når vi var utenfor det slottet ville vi få svar innen 24 timer. Jeg har fortsatt ikke fått svar på mitt spørsmål, så tror ikke helt på det. Det kan jo skyldes at vi stod veldig langt unna, men hvem vet. Er en trøtt gjeng som poserer foran slottet.

img_0108 (1)
Fra venstre Joanne, meg og Josephine

Det var en helt fantastisk kjekk dag, fikk se masse flott natur og endelig gått på i naturen. Har savnet å ha grønt rundt meg, blir mest fortau her. Skal du til Irland anbefales denne turen på det sterkeste. Bildene og minnene fra denne turen kommer jeg til å huske. Dette er en tur som jeg anbefaler alle å dra på.

Uke 4.

Practice tutor var tilbake fra ferie og hardkjøret begynte for alvor. Jeg som syntes at spørsmålene fra praksis educator var vanskelige og tøffe fikk bryne meg skikkelig nå. Hun her var klar for å teste oss skikkelig. Fordelen med at hun var tilbake var hun hadde avsatt tid til oss sånn at vi fikk gjennomgå ting som vi lurte på. Vi fikk blant annet lære hvordan vi tilpasser Taylor braces (en slags korsett som brukes på brudd i ryggen) og Don Joy brace (brukes for å kontrollere fleksjon/bøy i kneet til pasienter). Var interessant å prøve disse på og merke hvordan det føles å ha de på seg.

Uten om praksis så fikk jeg besøk av familien den helgen. Det var veldig koselig å få besøk, og vise de rund i Dublin. Vi dro på shopping, spiste god mat og var sammen. Veldig koselig helg, som gikk altfor fort.

1555374_10153769953255436_629394150_n
Dublin city
bilde 3
Meg og min lillesøster på en av de mange broene i Dublin
bilde 1
Fornøyd søster etter litt shopping

Uke 5:

Denne uken har vært veldig hard. Var mye å gjøre i praksis med mange nye pasienter og en practice tutor som stiller større og større krav. Var helt utkjørt på fredag. Tirsdag og onsdag var jeg på Case study workshop sammen med studenter som studerer medisin, ergoterapi, sykepleie, farmasi og ernæring. Vi var i grupper hvor alle profesjonene var representert og vi fikk jobbet med to ulike caser. Første dagen jobbet vi med en case innen reumatologi hvor vi skulle fortelle om hvordan vi som profesjon ville behandlet og undersøkt denne pasienten. Andre dagen var casen om en slagpasient. Det var veldig interessant å høre om hva de andre profesjonene gjør, og finne ut hva vi gjør likt. Case study workshop’ene varte i 1,5 time så vi var tilbake igjen på sykehuset til før lunsj. Ellers har jeg ikke gjort så mye uten om praksis denne uken. Var ute og spiste med jentene onsdag, og har vært litt rundt på shopping. Helgen har gått med på å slappe av og på å forberede meg til siste dag på sykehuset hvor jeg må presentere en pasient til de andre studentene og veilederne våre. Jeg har valgt en pasient som har fått Ilizarov frame siden jeg ikke hadde hørt om dette før jeg møtte en slik pasient. Så vidt jeg vet så brukes ikke dette i Norge, så derfor syntes jeg det var ekstra spennende.

Det var alt for denne gang. Carina