Hiv og Aids – en «ny» utfordring

Vi har fått bekreftet at vi har pasienter under behandling på klinikken, som er HIV-positive. Dette er ikke pasienter med store sår, feilutviklede lemmer eller synlige trekk. Dette er vakre, unge mennesker, som kommer for fysioterapi for helt andre grunner.

Hiv- og Aids-epidemien har rammet store deler av verden sør for Sahara, og UNAIDS rapporterte i 2006 at hele 26 millioner av de 40 millioner rammede det året, kommer herfra. Årlig blir rundt 5 millioner nye smittet av sykdommen, mens 3 millioner dør av den. Sykdommen utvikler seg gradvis og snikende, og tar livet fra unge foreldre, og etterlater barn foreldreløse. Lokalbefolkningen rammes av mangel på mennesker i produktiv alder – da dette er en utsatt gruppe. Mangel på lærere gjør utdanningsmuligheter vanskelige, og mange av de potensielle elevene tvinges til å bli hjemmeværende for å ta seg av den gjenstående familien og yngre søsken – etter at epidemien har vist sin vrede..

Hiv og Aids har vært i nyhetsbildet siden slutten av 1980-tallet. Den Ugandiske president Musevreni trosset de omkringliggende landene, som prøvde å uttrykke at “her har vi kontroll og alt på stell”; ved å gå offisielt ut med Aids-problematikken, og be om internasjonal støtte. Siden den gang har internasjonale støtteprogram, foreninger og andre grasrot-aksjoner gjort større og mindre tiltak og kampanjer for å hindre spredning og bistå til informasjon rundt sykdommen.

Visste du at i Norge ble det i 2015 diagnostisert 221 nye hivsmittede? Det er en nedgang fra 249 meldte hivsmittede i 2014. Hovedsaklig stammer nedgangen fra menn som har sex med menn (msm). I de øvrige affiserte gruppene er HIV-situasjonen lite endret siden 2014. Kondombruk, tidlig diagnostikk og raskest mulig igangsetting av effektiv HIV-behandling er de viktigste forebyggende tiltakene.

Så hva er egentlig HIV-viruset ? Hva skjer med en HIV-positiv person?
HIV er forløperen til Infeksjonssykdommen AIDS; Acquired Immune Deficiency Syndrome. Sykdommen ble først oppdaget i 1981 i USA, men har sannsynligvis oppstått før. Viruset kan ligge inaktivt i kroppen i årevis, men aktiveres når kroppens immunsystem settes på prøve av andre patologier. Når “immun-cellene” lymfocyttene aktiveres, er de allerede infisert av viruset. Ved produksjon av nye mengder lymfocytter, betyr det at store mengder nytt virus produseres i kroppen. Årsaken er et Humant Immunsviktvirus (HIV). Et retrovirus som særlig infiserer T-lymfocyttene og bygger sitt arvestoff (DNA) inn i arvestoffet til T-lymfocyttene.

KORT FORTALT: Immunforsvaret ditt er infisert, og reduseres over tid. Det vil si at det ikke er “AIDSEN” som med egne symptomer bryter ned sin vert, men at en annen infeksjon, som lungebetennelse, feber eller ørebetennelse faktisk ikke kan håndteres av kroppen. Jeg kan anbefale siden www.hivnorge.no for lettlest informasjon.

Konsekvensene denne sykdommen har er brutale. Vi ser her i Botswana hvor utbredt adopsjon og store familier er, og det er ikke bare fordi alle elsker barn og vil ha mange, altså. Her er det unge jenter som blir “step-inn-mamma” for sine 3 små søsken, som fører til at hun selv aldri får gått på skole. Det er helt reelt. Onkler blir fedre til brorens 4 barn, og må plutselig forsørge 8 barn. Lokale skoler må stenges fordi de kompetente, unge lærerne de har blir smittet og syke.. Det er dessverre slik at det er den reproduktive delen av befolkningen som er hardest rammet. De unge voksne som skal drive samfunnet og lede neste generasjon er de lidende, som også dermed utsetter barna for tøffe oppvekstforhold og mangel på ressursene de skulle hatt..

I 2001 ble Hiv og AIDS diskutert i en spesialsesjon i FN. Tusenårsmål nr. 6 omhandler det samme. Vi ser også at den Botswanske regjeringen har offentlige målsettinger og informasjonskanaler for å hindre spredning og gi tilgang til informasjon:

http://www.gov.bw/en/Ministries–Authorities/Ministries/MinistryofHealth-MOH/Departments-of-MOH1/MOA-Departments111/

Departementet for Offentlig Helse (Botswana) er overordnet det nasjonale instituttet for samfunnsmedisin. Departementets formål omhandler både utvikling og implementering av offentlig helsepolitikk, samt at offentlige helsemål oppfylles. Departementet har ansvaret for å håndtere aktuelle operasjoner inkludert koordinering og planlegging, å sette standarder, overvåking og evaluering av offentlige helsetjenester. Avdelingen gir også teknisk støtte og veiledning til samarbeidspartnere og interessenter for disse tjenestene. I tillegg til helsedepartementet, finnes et eget departement for AIDS-forebygging og omsorg.

Departementet for AIDS forebygging og omsorg ble utviklet i hensikt å gi lederskap i bestemmelser vedrørende HIV / AIDS-tjenester. Dette er gjort gjennom tilrettelegging av politikk og programutvikling for helsesystemer, som skal yte tjenester for forebygging, behandling, omsorg og støtte til HIV / AIDS-rammede eller infiserte i Botswana.

Veilederen vår Matilda har lovet oss et besøk på sykehuset i Francistown; the Nyangabgwe hospital, som regjeringen omtaler som “en fengslende stolthet til nordlendingene”. Nyangabgwe åpnet sine dører for publikum i 1989, og har pasient-inndeling etter kjønn og tilstand(Gov.Bw, 2011). Vi skal visst også få være med til sykehusets egne avdeling for HIV/AIDS-smittede, og få en introduksjon i behandlingsformen. Det gleder vi oss veldig til, da vi ofte kjører forbi sykehuset, og får pasienter referert derfra.

Hensikten med dette innlegget er ikke å skremme, eller overdrive. Vi ønsker bare å gi dere en liten informasjonskilde til det Botswanske helsesystemet som har møtt oss, og som kommer til å bli en del av vår hverdag på klinikken. Her er bruk av hansker vanlig. Vi er de eneste med antibac i lommene, og de eneste som tar av oss klokker og smykker ved behandling. Men ikke misforstå, det er en ren og fin klinikk! Arbeidsrutinene er bare en del annerledes enn det vi har erfaring med fra Norge.
Vi palperer, masserer og behandler som regel med hansker på; fordi man skal behandle alle som om de er HIV-positive. Dersom de er det, og ikke har fortalt eller vil fortelle at de er det, kan selv den minste rift og betennelse utsette dem for unødvendig og potensiell farlig sykdom. Så hanskene er ikke for å beskytte oss selv, men for pasientene. Jeg må innrømme at jeg stiller meg spørrende til hvorfor ikke klokker og smykker ansees som gjenstander som kan komme til å skrape pasientenes hud, men jeg ønsker å tro at klinikerne her er erfarne og drevne nok til at dette aldri skjer. Og det skal sies; de fleste kvinnene – spesielt – er nokså pen-stelt her! De flotteste frisyrer og smykker observerer vi daglig, og treningsantrekket er som regel en nydelig bluse og skjørt, eller flotte kjoler og høye hæler. Joda, de blir anbefalt å ta av seg hælene på ergometersykkelen.. 😉
Så, da tror jeg at jeg lar resten av HIV-patologien gå på engelsk til oppgaven vi må levere før vi er ferdige her! Jeg avslutter med et sitat fra Anne Skjelmerud (2006)

“Det hjelper lite å være ekspert på HIV og AIDS dersom vi ikke kjenner forholdene der vi jobber”

Carmen

«UNAIDS Strategy 2016–2021
The UNAIDS 2016–2021 Strategy is one of the first in the United Nations system to be aligned to the Sustainable Development Goals, which set the framework for global development policy over the next 15 years, including ending the AIDS epidemic by 2030. Download the UNAIDS 2016-2021 Strategy. At its 37th meeting, the UNAIDS Programme Coordinating Board created a new strategy, that is aiming to end the AIDS epidemic as a public health threat by the year 2030 (Unaids, 2016)»

Kilder som henvist til;

Government of Botswana (2011) Ministry of Health [Internet]. Government of Botswana. Available from [Read: 11.01.17]

Unaids (2016) UNAIDS strategy [Internet]. Geneva: UNAIDS [Read: 14.01.17].

 

Kampen for tilværelsen

Blogg, mandag 16.01.17 kl 20.34

I dag var dagen. Dagen som skulle sette alt i perspektiv. Dagen da Ann- Iren dusjet i regnet. Dagen da jeg hadde bestemt meg for å slutte å kjøpe vann for å spare penger og miljøet – og heller slukke tørsten med vann fra springen. I dag var dagen da vi mistet vannet.

I dag var også dagen da jeg hadde hengt opp klesvasken min til tørk, på tørkestativet i bakhagen. Den var ikke tørr da vi kom hjem fra jobb for å si det sånn. For dagen har hatt sine tropiske regnskyll. Det var også dagen da jeg ikke tok meg tiden eller bryet med å skifte etter jobb, og dro hjem med uniform og jobbsko på. Da jeg tråkket ut av taxien, landet jeg selvfølgelig på en klatt av fuktig gjørme som følge av etterdønningene fra tordenværet. ’Det er jo bare å skylle av i hageslangen’ tenke jeg, løsningsorientert og fornøyd. Etter 20 runder på kranen, forstod jeg at håpet var ute: Vannet var gått!

Den første utfordringen som møtte oss var hvordan vi nå skulle tilberede peppernøtten. Vår nye favoritt er nemlig Butternut– puré og våre tre sultne mager hadde virkelig sett frem til å fortære denne herligheten av en rett. Nå hadde vi ingen vann å koke opp peppernøtten i. Heldigvis fisket Carmen frem sine skulte egenskaper fra heimkunnskapen i 7.klasse. Peppernøtten var særdeles nydelig som ovnsbakt.

Jeg skal ærlig innrømme at det tok noe tid, men det viktigste er at kom på det til slutt: Bassenget! Vi har jo livets kilde like utenfor dørstokken. Så å vaske hender og skylle i do ble plankekjøring.

Dagens neste, og muligens største utordring etter tidenes chef-måltid, var : OPPVASKEN! Ann-Iren tok grytene fatt, fór ut til bassenget, og vi kokte opp vann til den store gullmedaljen. Inspirert av Ann-Irens personlige og intime rengjøring, satt vi kjørla ut i regnet for å skylde av matrester. Funket kjempefint!

Siste utfordring for dagen fant sted da Ann-Iren brøt ut: ”Hvordan skal vi pusse tennene?!”. Løsningsforslagene var:
a. droppe det
b. Skylle munnen i takrenna

I dag var heldigvis dagen da jeg hadde fryst ned flere flasker med kokt vann fra springen, for å spare penger og miljøet. Så alle la seg med et rent smil om munnen, enstemmig enige om at vi var fornøyd med dagens kamp. Men det hadde vært fint om vannet kom tilbake i morgen…

 

Kort oppsummering av Botswana så langt

Etter vel ei veke i Francistown er det på tide for min del også å komme med eit lite blogginnlegg (Ann-Iren)
Det er ingen tvil om at vi har fått mange nye opplevelsar og inntrykk. Et eksempel var f.eks det å lande på ein heilt stille flyplass i det som best kan skildrast som ei scene tatt ut av løvenes konge. Alle fugle og insekts-lydane som møtte oss og den vakre, fargerike naturen gjorde oss stumme av beundring. Vi var veldig gira og spente! Anders og Matilda (vår praksis veileder) tok godt imot oss i heimen sin. Vi fekk være med på eit festmåltid med familien med nydelige Afrikanske matrettar. Store delar av familien var samla sidan Anders og Matilda faktisk hadde gifta seg same dag som vi kom! Utrulig snilt av dei å ta så godt imot oss på ein slik dag. Dei første dagane gjekk utrulig fort! Mykje skulle ordnast med å gjere klart huset vi skulle bu i. Her var familien til Matilda igjen veldig behjelpelige. Det er vanskeleg å sjå for seg korleis vi skulle ordna oss sjølv her nede utan hjelp av dei. Dei har sett i stand eit nydelig hus som vi skal bu i medan vi er her. Vi har til og med basseng og ein fin hage! Vi har alt funne oss godt til rette her. Kristina og Carmen er flinke på matlagingsfronten, så vi har hatt nokre herremåltid her. Det er veldig koslig å være i praksis med så positive og kjekke jenter. Sidan vi ikkje kjente kvarandre godt frå før, var vi litt spente på korleis dette skulle bli. Vi trivast godt ilag, hjelper og passar på kvarandre. Vi kjem nok til å bli venner for livet.
På praksisplassen har vi også møtt mange fine mennesker og fått nye bekjentskap. Klinikken er fin, rein og ordentlig og vi har fått en del oppgåver å bryne oss på. Eg og Krisitna prøver å venne oss til å skrive journaler på engelsk blant anna. No er det godt at det endeleg er søndag og vi har heile dagen fri!:D Neste helg går turen til Zimbabwe for å møte Sara, ei hyggelig jente som vi blei kjent med gjennom Matilda sin familie. Det er vi også spente på.
Eg vil også legge ut eit bilete av et av våre mindre hyggelige husdyr. Edderkoppane her nede er vel det eg liker minst med heile Afrika. Som mamma seier: dette er bra eksponeringsterapi!

Snakkes bloggen<3 Anni

Grøss og gru!
Første steg på Botswansk jord! Vi er starstruck 😀
Første visitt på Matilda sin klinikk. Veldig fin klilnikk:)
Kristina briljerer med husmor ferdighetene sine på kjøkkenet. Kan ikkje skjønne at denne dama ikkje er gift allerede!

 

Første Helgen Vår <3

 Jentene på klinikken <3

Coffee break

Halv dag på jobb – og endelig helg! Fy søren som vi har gledet oss til å få være litt herrer over eget liv 0:-) Vår trofaste Patric svingte oss til og fra, og det hadde vel knapt gått 10 minutter før vi satt i bikini med lunchen i fanget – ute i solstolene. Etter tropisk regnskur på formiddagen, priser vi oss lykkelige over at solen valgte å skinne for oss etter jobb.

Som vi har nevnt er det en 12 minutters spasertur å gå til nærmeste hotell,- det nydelige hotell Adansonia. Endelig Sol, Endelig “det kalde i glasset”, og et lite blogginnlegg.. 🙂
Vi må være påpasselige, da allerede ved inngangen, første servitør prøver å “selge oss” bassengtid. Så hvordan vi formulerer oss, hva vi etterspør, og hvilken pris service folkene krever, må vi enda alltid vurdere.

Men det er så mye vi ( i alle fall jeg!) vil si! Og da MÅ vi nesten begynne med vår fantastiske TACO FREDAG!
Oh yes – du leste riktig. Full pakke hjemmelaget taco! Kristina er taco-krydder spesialist, samt stappe- og guacomole-dronning. Så når både spisskummen er på plass, og avocadoen perfekt modnet (og det var ananasen også!), så mangler ingenting. Her er jo til og med cottagecheese, en spesialitet- så du kan få den i “smooth” versjon; nett som rømme (bare 1000x bedre). Og jeg laget salsa 😉

 LUKSUS <3 <3

 Truls på veggen min <3

Vi var så fornøyde, at vi vi snakket like mye OM måltidet som vi snakket under selve måltidet. Og hvis ikke bildene er gode nok, så får dere bare ta oss på ordet – det blir fast taco fredag, her!
“Vi mangler bare Idol, nå” som Kristina sa. Hehe 😛
Før det herskapelige måltidet, hadde vi tatt en mini-joggetur i nabolaget (som endte på 5 km, faktisk!) og sjekket ut hva og hvem som befinner seg rundt oss. Vi fant blant annet en pitte-liten kiosk, som i hverdagene ( i alle fall) er åpen til 20:00, og kan selge oss brus og vann:) (Alternativet er taxi til dagligvarehandlen, altså!) Vi så også noen UTROLIG nydelige barn, som var ute og lekte. Alle er utrolig hyggelige, og smiler, vinker og hilser. Vi holder på å le oss i hjel der vi andpustne løper forbi folk som roper etter oss: “Hello! How are you?!” og vi må rope tilbake: “Fine, thank you, and how are you?” og de som regel svarer “Fine, thank you, and you?!” hahahah, evighets-samtalen .. <3

Og vegetasjonen her – det er helt sinnsykt nydelig! På 50kvm kan du se “jungelskog”, “savanne” og elvelandskap – og det er ALLE mulige trær og planter (fruktige og blomstrende, så vel som MASSE KAKTUSER ! Og det er 100000 kule insekter (minus de som stikker og plager…) og – jeg har ALDRI sett så mange sommerfugler på en gang..

 Team Progressive ! Babes på klinikken

På jobb i dag, var det på tide å trumfe gjennom, og få en prat med veileder om målplanen for praksis, da denne skal være innlevert til høyskolen (HPV som vi har begynt å kalle “Høgskulen på Vestlandet” !) på mandag!
Så, Matilda pratet med Kristina en-til-en om journalskriving i går. Hun lovet at det var min tur i morgen. Så jeg mannet meg opp for å få så konkrete tilbakemeldinger som mulig på det jeg lurer på, og for å få sagt så mye som mulig om våre ambisjoner og ønsker til praksis, for å være klare til klinisk eksamen når vi drar hjem. Og jeg må si meg ganske fornøyd! Selv om uken til nå ikke har vært som lovet mht observasjoner og gjennomføring av “pasient-sessions”, har jeg nå ståltroen på at neste uke vil bringe mange spennende økter! Jeg er blant annet lovet en ny gravid pasient, da hun allerede (:D!) har inntrykk av at det er noe jeg har god erfaring med (HURRAY!!) Så nå skal vi virkelig embrace helgen, og se frem til det som kommer ! Kristina er lovet barnepasienter også! 😀
Det å nevnes – at jeg nesten er imponert over meg selv for at jeg GIDDER å blogge – etter timevis med journal og oppgaveskriving på jobb.. og de som kjenner meg vet at jeg HATER data.. SÅ please, forstå at jeg gjør mitt beste for å holde dere oppdatert!

Jeg tror forresten også at lørdagene våre kan bli en dag for praktisk øving på hverandre (øving på manuelle teknikker, analysering, tekniske virkemidler, og oppgaveskriving/veiledning). I dag lærte “Mamashuge” (UNNSKYLD om jeg skriver navnet feil!) som er vår søte, fantastiske “mamma” og kollega på klinikken – oss hvordan vi bruker elektroterapi/TENS apparatet, og vi testet det på hverandre i håndleddsekstensorer og dorsal- og eversjonsbevegelse for ankel. Det var ganske kjekt! Vi må jo leke litt på jobb også… 0:-)

Other issues
Mygg. Joda, vi tar medisin, sprayer oss og sover i netting som fanget fisk, og nettet mitt, det vil ikke henge i taket. så nok en gang er det festet i taklampen, som en forhåpentligvis midlertidig løsning. I går var det så sinnsykt varmt inne – kanskje etter all matlagingen og stappmette kropper- men, det er jammen ikke lett å finne roen inne i et sammenfalt myggnett da, kan vi fortelle! .. Måtte erfaring hjelpe oss på den fronten også..

Så var det engelsken. Herre gud, Heter anamnese anamnesis?? stoppfølelse- end Range of motion?? vevskvalitet – tissue quality?? Øye-mål – Eye/sight measure? Eller som Kristina foretrekker å kalle det; “Eye goal” ;D Det blir litt latter underveis, der også..

Jeg la forresten ut et bilde på instagram, av min nye venn! Endelig flyttet en liten krabat inn til meg også <3 Han er nesten rosa i fargen, og heter Truls. <3

Jeg har VELDIG lyst å poste flere bilder, men det liker IKKE nettet,, så .. Uptates come slowly…!
Men, nettet er bedre på restauranter/hotellet enn på jobb, så vi satser på å være facetime/skype tilgjengelige i helgene <3

flere bilder på tampen 😉

 Sunshine Plaza – hvor gymmet befinner seg <3

 shopping senteret Galo, like ved klinikken

 cafe på Galo

 Andensonia hotel – 10 min unna huset vårt

 nydelige bassenget ved Adensonia

 Delfinen til Patric 😉

 

It’s FriYay !

Bring it – Friday !

1 Time til lunch, og jeg har enda ikke fått se en pasient. våre “kolleger” på klinikken fyker omkring, men den observeringen vi ble lovet, har vi vel egentlig fortsatt til gode.

Ann Iren er hjemme i dag, for å se til at elektrikeren/mannen fra forsikringsselskapet gjør det han skal, og at vi får lært oss det nye sikkerhetssystemet. Dermed har kristina alene hatt “ankel-pasienten” de to har jobbet sammen om, i dag. Jeg vet at min post-pregnant pasient kommer kl.15.30, men når du har skrevet fra kl. 8 til 11 og er tom for ideer, begynner nysgjerrigheten å dra nesen litt mot pasientrommene som tydeligvis er okkuperte. Som sagt, vi er lovet et pasient-rush i Februar.

En av fysioene her sa forøvrig at hun ville vise Kristina og meg hvordan vi håndterer deres ultralyd maskiner og interferential therapy apparatene. Det blir kanskje i 13.30 tiden, vi gleder oss!

Pasientene vi HAR hilst på (så vidt ved ankomst), sier at det er utrolig varmt ute i dag. Kan ikke vente til å ta helgen med en kald drikk og Taco-middag, god musikk og bare.. Ta helg!! På den andre side; Gangsperren indikerer tid for en ny runde på gymmet, så jeg håper det også er noe som står på “to-do-listen” til de andre også 😀

Håper det går bra med dere alle i Norge, vi sender varme hilsner til familie og venner – vi har ikke glemt dere.. 0:-)

Snakk om solen, så skinner den ! PASIENT TIL MEG 😀

Kristina og Carmen i Taxien – off 2 work !

DINNER TIME

Klesvasken tar vi i badekaret .. 😉

Foruten at jeg våknet av en sinnsyk leggkrampe i morges (dehydreringsadvarsel!!) Våknet vi til enda bedre vær i dag!
I går dro vi for første gang rett hjem(!) Etter praksis. Patric var til og med presist på plass! Som vi begynner å bli vant til var vi riktig nok ikke alene i taxien, da han plukket opp noen venninner også, før vi kom oss hjem.
Det river litt i sjelen, men vi bestemte oss for å roe ned hjemme- prøve på en ikke-nattmat-middag (litt tidligere enn det vi har gjort so far), og vaske litt tøy (meg, i hvert fall) og skype-dateing fra Adansonia hotel (Annie). men først, litt soling FOR FØRSTE GANG! Før solen forsvinner nokså tidlig på kvelden ut av hagen vår. Det var syyyykt magisk å legge seg tilbake i stolen, med en kald pepsi max og solen varmende mot huden, selv om kvelden alltid byr på et par ekstra kryp som anser oss som perfekte solplasser..
Og klesvask, this one is for you, Susberg! makan til flashback, der jeg stod i heten og skrubbet klærene mine for hånd. Tok til og med bilde av det.. like Kristina said; vi tar bilder av A L T..
Det var sykt varmt, og ble dagens trenings-erstatning (sad but true..)
Så laget vi jo bare den DIGGESTE middagen! Botswana Biff og kyllingfilet, og alle de beste grønnsakene! Den fantastiske butternut grønnsaken tryllet Kristina nok en gang om til stappe (kan sammenlignes med søtpotetstappe, bare bedre!).. det ble litt mat-stønning.. bildene er tatt litt i farten/siste liten, men som jeg sa til Kristina og Annie;«denne restauranten vil jeg tilbake til!»
Og i dag.. i dag er det TACO FREDAG! dét blir spennende! I går fant vi faktisk kjøttdeig, så dette kan jo bli en ekte Molapo-klassiker!
I dag skal også Matildas mann Anders komme en tur (derfor er Annie hjemme fra jobb i dag!) Sammen med en fyr fra et alarmselskap, så de som er bekymret for sikkerheten vår- kan senke skuldrende ennå et hakk nå 😉

 

Lykke i hverdagen

Når hverdagen er et eventyr <3

Når hverdagen er et eventyr <3

Det er så sykt mange inntrykk, og så enormt mye vi kan fortelle om!! Men det er utrolig vanskelig å komme med de rette ordene og historiene akkurat i det det passer å sette seg for å skrive! Og ikke minst skulle vi gjerne delt mer av bilder og videoer, noe nettet stritter litt imot.. så dere må ha oss unnskyldt! Tross alt – litt krydder skal man jo ha å supplere med etter hjemkomsten også!

Vel, vi har et kjæledyr, eller 2, men nr.2 er foreløbig navnløs, og bor ute på garasjen. Jeg siktet først og fremst til Mr.Mombati, firfislen som bor på Kristina sitt rom vi finner oss litt og litt bedre til rette, og får stadig nye bekjentskaper! I dag (11.1) var første gang vi møtte Patrics ( future ) Wifie, en virkelig sprudlende skjønnhet! Vi gleder oss til hun skal lære oss å danse the Francistown way! Wohoooo!

Praksisen so far går bra! Kollegene våre er supersøte, og pasientene villige til å la oss delta, og behandle. En god del skriving så langt, men vi forventer pasient rush fra februar av, når alle er hjemme fra ferie igjen (er vi fortalt).

Wish us luck!

Min tur å blogge .. !

Blogg 11.01.17 kl: 20.30 (Halv eight): Vi trives

Vi liker livet i Botswana. Nå er det én uke siden vi satte våre bein på Afrikansk jord og vi har fortsatt ikke blitt spist av løver og sånn. Det har vært en uke med mye fylde og konsistens kan du si. Francistown i seg selv er kanskje ikke den mest forrykende byen i verden, men når hver minste ting blir stort for oss, er det ikke vanskelig å ikke være tilfreds. Jeg skal aldri disse asiatere igjen, som kommer til Norge med munnbind og Kodak. For vi sprayer oss med myggspray når ingen andre Botswanesere gjør det, vi tar bilde utenfor dagligvarebutikken og vi bruker magetaske(!!!)

Jeg skal innrømme at jeg gruet meg mer enn jeg gledet meg i tiden før avreise. Jeg ante ikke hva som skulle møte meg, og alt jeg hadde fått printer inn av info var at vi måtte være forsiktig med ditt og datt. Ja, vi er forsiktige! Vi bruker bilbelte når resten av befolkningen sitter på lasteplanet på hovedveien. Idag brukte jeg en utvasket, slapp tights som jeg kjøpte da jeg var 13 år, fordi den var i passende lengde til å bruke på treningssenteret.
Men ting er ikke så halvgale som jeg hadde fryktet. Folk er hyggelige. Veldig hyggelige! Og de er nysgjerrige. Kanskje ikke så rart da vi lyser opp i ‘mørket’ med vår gjennomsiktige hud som absolutt ikke har aktivert ett eneste pigment siden vi kom. Tvert i mot. Det har ikke vært vær til soling. Selv om det er sommersesong i Botswana nå, er det også regnsesong. Temperaturen er behagelig men solen har vi ikke sett særlig til enda.

Ikke at det har vært tid til å få øye på den heller.. Vi står klar for å bli hentet av Patrik (vår privatsjåfør #waka) kl 07.00, og arbeidsdagen er slutt kl 17.00. Etter jobb er det alltid noe vi må fikse, så vi er hjemme kl 18.30 og solen går ned 19.00. Så kosen sparer vi til helgene og vi gleder oss til å være ferdig på jobb på lørdag kl 13. Værmeldingen spår sol og vi har funnet et nydelig hotell borti gaten med restaurant, bar, basseng og INTERNETT!

Det vi måtte fikse etter jobb idag var litt endorfiner. Og OM vi fikset det! Vi dro til et treningssenter som Carmen har siklet etter siden hun oppdaget det forrige uke. Så hun fikk pumpet musklene sine mens jeg og Ann-Iren kastet oss med på gruppetrening. Vi møtte opp og fikk øye på instruktøren: en mørk, morsk, maskulin gangsterfyr. Timen het ‘high and low’ og aldri livet om dette kunne være noe annet enn badass styrketrening. Han satt på musikken og fyren klikket helt! ‘High and low’ ble til aerobictimen fra en annen verden – bokstavelig talt! Jeg følte jeg hadde vært på tivoli, og er det én plass jeg får gangsperre i morgen må det være i kjakene! Makan til gøy gruppetime skal SatsElixia jobbe lenge for!! Vi tok forresten bilde med instruktøren(Oti) for det er bare sånn vi gjør..

Så nå er det tid for natta og jeg satser på at Mr Mombati (firfislen bak boksen på rommet mitt) fikser myggen, mens jeg ligger i stjerne under myggnettet mitt og passer meg for å ikke bli spist av løver og sånn..

– Kristina

Just a Tiny Update

Vi bor her nå 🙂 Myggnettene er på plass over sengene, felleskassen er opprettet, og middager frem til helgen innkjøpt. Vi har fått oss en fast sjåfør, som henter oss hver morgen, og hver ettermiddag etter jobb. Han heter Patric, og er tidligere soldat (10 år i militæret!). Det skulle man forøvrig ikke tro, da han er en koselig, middelshøy og tilsynelatende ung mann. Han har en koselig tøy-delfin i speilet i den røde Toyotaen, som jeg tror vi kommer til å huske for alltid..

I går da vi ble hentet fra jobb, spurte jeg om trening i byen. Vi er nemlig blitt anbefalt byens største og beste gym, Active gym. Det er ikke så langt fra oss. Men på grunn av traffikkaoset veiarbeidet her forårsaker, er alle korte avstander blitt kø-områder nå.. Så selv strekninger på et par km opprinnelig, er nå områder vi frarådes å ferdes by feet.. Det er vi mindre begeistret for, men.. Vi tilpasser oss!

 

Sent på kvelden, etter å ha sjekket ut gymmet som vi ENDELIG skal teste i dag(!!!!) – gikk Kristina og jeg en liten 12 minutters tur til nærmeste hotell for å sjekke ut restaurant og nett der. Og OM vi gleder oss til å fortelle mer om det…!! Men det tar vi til helgen 😉
Så – i dag er det finally GYM DAY ! Jeg skal i alle fall ha en deilig styrke-økt, mens Kristina og Ann Iren er giret på dagens gruppe time der. Det er ganske spenstig da – gruppetime i Botswana!!

Første Arbeidsdag På Klinikken !

Første arbeidsdag! 09.01.17

Annie på klinikken

I dag var det masse sommerfugler! Første arbeidsdag! Vi ble hentet av Matilda igjen, fordi vi ikke har fått oss en “fast” sjåfør ennå. Hun foreslo at vi får noen tips av våre nye kolleger i løpet av dagen. Vi hilste på de andre ansatte, og fikk skiftet til uniformene våre. Kristina la merke til at de ulike fargene vi har (lilla, lyse- og mørkeblå – matcher forhengene til behandlingsbenkene i lokalet 😀

Etter å ha blitt koblet opp på et noe saktegående nettverk, fikk vi sitte og skrive litt. Så ankom første pasient. En skulder-pasient! Ann-Iren har fått oppdraget om å være først i ilden. Vi er superspente!

I (Carmen) was up next! Og jeg er nå i ekstaaase 😀 Det var SÅ kjekt å få treffe en pasient, og få de riktige spørsmålene fra Matilda,- som får tankene inn i rett spor igjen. Og ikke minst- hun sa at vi skulle observere de første dagene, men jeg fikk gjøre mye mer enn det! Jeg fikk vise på en modell av bekkenet hva som skjer når en kvinne blir og er gravid, og forklarte de ulike ettervirkningene basert på historien vi fikk gjennom anamnesen. Deretter fikk jeg vise øvelser pasienten kunne gjøre hjemme og på arbeid, hvordan bena påvirkes av å gå i høye hæler, langtids sitting, og hvordan hun kan gjøre amming og generell aktivitet i dagliglivet bedre for seg selv!

Kristina er nestemann i ilden – og vi er supergira! It seems we’ll get a stroke patient today as well !! Beklager at vi høres så rå ut , det er bare så utrolig kjekt å være i gang, og føle seg til nytte, slik vi håpet på .. 🙂

Lunch var først kl.13 for A og K, mens C måtte vente til kl.14. Du vet du er gira når du ikke kjenner sulten før det, engang! #DeSomVetVet – da fikk vi også løpt bort på senteret som ligger like ved, og handlet vann- og adapter-forsyninger!

Planen er å registrere våre nye simkort etter jobb, slik at vi endelig vil bli mulige å ringe!

Huset

Huset

Vi Bor altså i et eget, svært hus. Det er etter norsk standard det vi vil kalle godt sikret med ekstra dørerer og låset, og hele tomten er inngjerdet. Så vi kan fint ta en dukkert i bassenget uten å være redd for å bli iaktatt! 😉

Jeg (Carmen) tok noen kjappe bilder før vi dro til arbeid i dag, slik at dere kan få se litt basics ! Soveromsbilder og detaljer uteblir for nå- men huset er stort, med stue, spisestue, kjøkken med åpning mot spisestuen, hvert vårt soverom og to bad – hvorav ett har BADEKAR ! <3

Første møte med Klinikken !

Pictures will be added later !

Nettet på klinikken tillater ikke opplasting av bilder  – men de kommer senere 😉

 

I dag hentet matilda oss kl. 10, for å gi oss en liten introduksjon til klinikkens plassering og drift. Vi fikk komme inn, og er mer enn fornøyde! Vi fikk en liten rundtur, og satte oss for å prate. Hun fortalte om hele sin utdanning, erfaring i Ohio, Chicago og Indiana, og hvordan hun leiet lokaler i Botswana da hun startet sin egen bedrift, frem til hun kjøpte, og bygget denne nye klinikken i 2014. Klinikken ligger plassert like ovenfor en koselig park kalt “The Minestone Park”, og har en liten bakgård hvor vi kan spise lunch 🙂

I dag spurte Matilda oss også om hvorfor vi ønsket å komme til Botswana, og hva vi ønsker å oppnå med oppholdet her, og en praksis i Francistown i forhold til å velge praksis i Norge. Forhåpentligvis klarte vi å uttrykke oss godt nok. I alle fall er vi glade for at hun spør oss om det, og at hun virker veldig opptatt av at vi skal kunne lære, og utvikle oss! I tillegg er det åpenbart viktig for henne at vi lærer oss mer om kulturen her, og forskjellene mellom aldersgrupper og de ulike stammene i Botswana – slik vi også har ulike kulturer innad samfunn og byer i Norge!

Søndagen videre innebar litt mer food-shopping, med hjelp fra vår “bror” Bodi. Han tok oss også til restauranten “Diggers Inn”, hvor vi fikk skikkelig internett for første gang i Francistown!! Vi fikk “skypedate” litt hjem, og postet et par bilder til Instagram. Dessverre hadde vi ikke PCene med oss, slik at bloggen ennå ikke kunne kobles opp. Men den som venter på noe godt… 😉

Vi ble litt modige et øyeblikk – og bestemte oss for å sjekke eksamenskarakterene. OG DET BLE SKÅLING! Vi er veldig glade, og kan endelig fokusere 100% fremover 😀 Vi hadde vårt første hjemmekokkelerte og selvkomponerte måltid (en kylling-og-fantastiske-eksotiske-grønnsaker-i-ildfast-form) i huset, og diskuterte fremføringen om Norge og norsk helsevesen, som Matilda har bestilt. Vi er i gang 😉

Del 2 – «Vi flytter inn!»

I dag er det allerede 2 netter siden vi kom til Matilda og Anders hjem. I går skaffet vi oss sim-kort (som ennå ikke er fullregistrerte, slik at de ikke kan brukes til å ringe med ennå..). Vi er dødsheldige, og overtar masse interiør fra et vennepar av Matilda og Anders, som skal flytte tilbake til Skandinavia etter over et tiår i Botswana. Dagen i går ble derfor brukt til å flytte møbler inn i huset vi skal bo i, og også en del hagearbeid og rens av vårt fantastiske

wait for it

basseng!!

I dag har vi handlet basics som vaskemidler og toalettsaker, mat for de kommende dagene, og fraktet koffertene til huset. Vi flytter offisielt inn i kveld!

Følelsen er helt ubeskrivelig, egentlig. Det er et skikkelig lucky strike at vi er kommet hit, og vi har vært SÅ heldige frem til nå! Likevel har vi fått smake på kultursjokket allerede,- men på en sjarmerende måte. Vi startet dagen med en avtalt joggetur kl.8 med Matildas datter og venninne fra Zimbabwe (som er på feriebesøk!). Vi ble enige om å ta oss en halvtimes-tur før frokost. Men så var det dette med “African time”, da. Hehe… Yngstemann i familien, Matildas barnebarn Kjell (en ekte Botswansk hjerteknuser!!), ville være med. Så Kjell på trehjulssykkel ble med på vår “lille tur”, en 1,5 times gåtur, mens solen steg og gav oss fine skillemerker. Første suvenir ? 😉

Etter en herlig frokost (Norsk helgefrokost-standard, spør du meg!) – MED min ny-innhandlede cottagecheese (jeg er i ekstase), stelte vi oss for tur til sentrum og mat-shopping. Vi fikk da også sett Matildas Progressive Clinic for Physiotherapy for første gang. Et vakkert, sentralt bygg!

Vi tok oss et glass i skyggen mens vi ventet på Amos bror Bodi (barna til Matilda), som skulle hente oss hjem med varene. For en luksusdag!

Deretter bar det til våre – enn så lenge – naboer, paret som har supplert oss med alle møblene. Der fikk vi oss mer godt å drikke, og nye eksotiske syn. Mens vi satt i hagen og pratet om kulturforskjellene i Norge og de Afrikanske landene, kom nemlig en bananfugl flygende! Den satte seg i perfekt posisjon i gresset like ved bordet vårt, slik at Kristina fikk tatt et nydelig bilde!

Til slutt dro vi hjem og pakket endelig ut. Dette er vilt! Vi har offisielt flyttet inn by the Tati River! <3

I morgen blir vi hentet kl.10 av Matilda, for en nærmere kikk på klinikken. Vi er veldig spente, og hun ønsket at vi individuelt leverte en liten oversikt over hva vi ønsket å få ut av oppholdet og hva vi vurderer som våre største læringsbehov. Så nå er det bare å sette seg i tenkeboksen..