Studentlivet

Dedikerte studenter som vi er,  kom vi til den slutning at det var på tide å begynne å ta studiene seriøst, nå som det faglige innholdet begynte å tårne seg foran oss. Men ikke før vi hadde slått oss løs en siste gang. Før ferien altså.

Vi gikk til anskaffelse av en 8-seters leiebil og satte kursen mot Piha Beach sammen med Thomas og Henrik, to BI-studenter vi er blitt kjent med her nede. Nå skulle det surfes.

 

097939-new-zealand-shark-attack

Piha Beach ja, det var liksom noe kjent med det navnet. Jo, stemmer det, det var jo samme stranden som en uke før hadde besøk av et beist av et rovdyr som minsket antall surfere i verden med èn. Politiet satte igang en klappjakt etter dyret, og saken ble blåst opp av media verden over.

Av kjærlighet til livet bestemte undertegnede (Daniel) seg for å være fotoansvarlig, og dermed holde seg på den tørre siden av strandlinjen. De andre, derimot, skulle surfe; hai eller ei.

 

IMG_4552

 

IMG_4565

Bjørnar og Lasse gjør seg klare

Imens undertegnede rigget seg til med zoomlinse, kastet surferne seg i vannet.

IMG_9474

 

Kurt temmer naturkreftene

IMG_9479

 

Eivind temmer naturkreftene

IMG_9528

Eivind og Endre begynner å få dreisen på det

Dagen etter bestemte vi oss for å besøke et sted kalt Hot Water Beach, og som navnet tilsier har det noe med vulkansk aktivitet å gjøre. Etter sigende kan man grave et hull i sanden, hvorpå vulkansk oppvarmet vann titter frem, og man kan dermed legge seg ned i noe som kan minne om en sauna. Problemet var bare at vi var for sene avgårde, da denne effekten er avhengig av tidevannet. Så da vi ankom, var Hot Water Beach egentlig bare…Water Beach.

IMG_4571

 

Relativt fornøyde HiB-studenter, moderat skuffet over fraværet av geotermiske underverker

Videre samme dag gikk turen til Cathedral Cove, et nydelig sted ikke langt unna.

IMG_4592

 

Endre, Bjørnar, Thomas, Lasse og Eivind viser hvordan mennesker reagerer forskjellig eksponert for vann

Da leiebilen var returnert dagen etter, var det på tide å legge slaraffenlivet på hyllen og begynne å ta studiene litt mer seriøst.

2013-04-10 14.22.36

Flittige studenter, men forstørr bildet og finn èn feil

Et av fagene vi tar her nede er statistikk og sannsynlighet, og en av timene hadde læreren bestemt seg for å holde «quiz» med spørsmål innen faget, hvor hensikten var å svare riktig på faglige spørsmål raskest mulig. Gruppen vår, bestående av HiB-studenter, vant selvsagt quizen som seg hør og bør. Å sette Norge på kartet anser vi som vår førsteprioritet.

2013-04-08 12.00.45

Kurt holder nonchalant opp førstepremien

Påskeferien ankom rett etter. Undertegnede holdt seg i Auckland med en svipptur innom Auckland Zoo. Kurt, derimot, dro på opplevelsestur til sør-øyen i New Zealand, og her er hans beretning:

I påskeferien dro jeg sammen med Krista fra USA og Patrick fra Sweitz til sørøyen. Vår første destinasjon var Christcourch som er sørøyens største by. Denne byen er sterkt pregaet av et stort jodskjerv på 6.3 som rammet byen den 22 februar 2011. Hele 181 mistet livet og store delere av sentrumskjernen ble total ødelagt. Selv 2 år etter er nesten ikke noe gjennoppbygget grunnet dårlig økonomi.  Et av byggene som ble totalødelagt var byen shoppingcenter. Som et tilbud for innbyggerene har byen bygget et nytt shoppingsenter med en ganske så smart løsning. Mangel på materiale samt laber økonomi førte til kreativ tenking, og resultatet ble et nytt shoppingcenter bygget opp av gamle shipscontainere som de kalte for Re:START.

DSC_0008

Turen gikk så vest mot Punakaiki og Pancake Rocks. Her kan man oppleve en spektakuler naturopplevelse man få steder eller kan oppleve. Flere 1000 år med errosjon har ført til at de løsere delene av fjellet ha forsvunnet og hva som er igjen er den harde limesteien som har formet seg i lag og lignet på en stor stabel med feite pannekaker. Men hva som virkelig er fasinerende med dette stedet er de såkalte «blow holes». Dette er digre tuneller gravd ut av bølgene, kombinerer du dette med errosjon har du sjøtuneller som fører helt opp til overflaten. Når da bølgene slår inn mot land skytes det en vannstråle opp i luften, likt som en gayisir, men den utrolig mektig lyd.

DSC_0022

 

DSC_0045

Det var obligatorisk med pannekaker når man har besøkt Pancake Rocks!

Det første overnattingsstedet og også det beste. Bodde så og si på stranden hvor man kunne nyte en fantastisk solnedgang før man gikk til sengs.

DSC_0062

Neste stopp på turen var isbreene Franz Josef og Fox Glacier. På grunn av global oppvarming reduseres disse isbreene med opptil en Km. I året, noe som gjør at disse isbreene er de raskest smeltende isbreene i verden. Mangen av sørøyens elever er forsynt av smeltevannet fra disse to og dette vannet blir brukt til jordburk. Et stort spørsmål mange stiller seg er hva som skjer når isbreene er borte?

DSC_0351

Videre gikk turen innom Mount Cook, som er New Zealands høyeste fjell og raver hele 3754 meter over havet. Flellet er omgitt av safirblå vann noe som gjør at det er et nærmet magisk skue og se på fjellet.

DSC_0290

Det var en over to timers gåtur fra veien til foten av fjellet. Her kunne man se hele det spektakulære fjellet i tillegg til isbreen som ligger ved foten. Jeg fant ut det var en god ide og svømme ut til noen isflak som hadde løsnet fra isbreen. Men på vei tilbake kuttet jeg kneet mitt på en skarp stein under vannet. Resultatet ble en lang tur tilbake samt et stopp innom sykehuset. 12 sting etter var jeg så god som ny igjen!

DSC_0359

 

 

 

On the road again

Etter å ha oppholdt oss en stund i Auckland etter forrige road trip, bestemte vi oss for nok en gang å sprøyte frisk kapital inn i New Zealands statskasse.  Våre norske banker boblet av fryd av vår siste avgjørelse, da kredittkortene atter en gang skulle oppnå smeltepunktet; vi skulle på road trip. Igjen. Og denne gangen fikk vi med oss Eivind og Ida, som studerer idrett og også er på utveksling i regi av HiB.

Som studenter flest hadde vi de siste dagene før turen absolutt ikke lagt på latsiden. Flittige og dedikerte studenter som vi er ble forefallende arbeid unnagjort i forkant av reisen, som seg hør og bør. Vi opplevde riktignok litt motgang, da det generelt er mer behagelig å sole seg forfra, men etter litt idèmyldring kom vi til den slutning at vi burde sole oss litt på ryggen også. Etter å ha veltet oss over på magen i noen dager oppnådde vi optimalt resultat, og kunne utveksle fornøyde nikk. Vi var klar for road trip.

IMG_3507

På nok en solfylt dag i den nærliggende parken poserer Ida med to innbydende og pent danderte meloner. I tillegg holder hun noe greier i hendene, det smakte helt ok.

Etter endel timers opphold på de eksepsjonelt brede veiene de har i New Zealand, ankom vi Taupo. Vi sjekket inn på et lokalt hotell (les: hostell, SÅ velbeslåtte er vi ikke) og fikk en herlig natts søvn kun avbrutt av sporadisk snorking, pusting og pesing. Så der lå vi da, imens skjønnhetssøvnen gikk i knestående der vi lå i hver vår under middels komfortable stålseng i det lufttette rommet med utsikt mot…ingenting. Vinduer er undervurdert.

IMG_3648

Dagen etter våknet vi av at New Zealands morgensol strøk oss ømt over ansiktet idet den rolig og forsiktig hintet om at vi burde gripe dagen. Eller ikke. Vi hadde jo ikke vinduer. Slik var det ja. Vi våknet av hylekoret bestående av fire vekkerklokker, og ruslet ut av det lufttette rommet, med oksygenmangel og kronisk nakkesleng. Men vi skulle snart våkne. Med stor V.

Det er liksom noe fundamentalt feil i det å kaste seg utfor en 47 meter høy plattform, hvor det eneste som hindrer en i å stå foran perleporten noen år under norsk gjennomsnittlig levealder er en…gummistrikk. Det selvsikre gliset stivner som glasur idet vekten av strikken som henger og dingler utenfor plattformen nådeløst forsøker å dra deg ned i avgrunnen, og man dermed må stå bakoverbøyd i 60 graders vinkel for å unngå en ufrivillig tjuvstart. Idet instruktøren brøler «GO!», går man fremover med skritt som sannsynligvis må måles med skyvelære, før vekten av tauet drar deg utfor. Eller nei, vent litt. Et nanosekund før man gir opp å holde tilbake får man beskjed om å snu seg og smile til kameraet bak seg.

IMG_3693

Eivind

IMG_3704

Kurt

IMG_3734

Daniel

Idet man har levert fra seg tidenes mest forvridde smil som oser av dødsangst, hiver man seg utfor. Og i de sekundene tyngdekraften har monopol på din skjebne er det forbausende hvordan selv den mest overbeviste ateist opplever en tilstand hvor man på et vis blir dypt religiøs. Det er forbausende hvordan skrekk/avsky og fascinasjon går hånd i hånd.

Mens adrenalinet fortsatt boblet og sydet dro vi til en nærliggende elv for å kjøle oss ned. Stedet var forbausende vakkert og til en viss grad uoppdaget, så vil tilbragte endel timer her.

IMG_3788

Eivind i svalestup

IMG_4139

Kurt i svalestup. Og ja, det er et GoPro – kamera montert på en vaskekost.

Ved å følge elven et lite stykke nedover kom vi til en såkalt «geotermisk hot-spot», da området er preget av endel vulkansk aktivitet. Da vi oppdaget hvor varmt dette vannet var, der det fosset ned som tatt ut av en Loreal Paris – reklame, var det enkelte av oss som ikke klarte å dy seg.

IMG_3883

«Martini; shaken, not stirred».

IMG_4059

«Have you ever wondered where you and your family can find true happiness? Look no further. New Zealand is everything you have been looking for. Just look at this happy couple!»

IMG_4037    

Vannet holdt en temperatur på behagelige varmegrader opp mot kokepunktet.

IMG_4001      

Lykkelige!            

Turen gikk deretter videre til Mount Doom, kjent fra Ringenes Herre. Igjen var det få av oss som klarte å la vær å posere.

IMG_4082            

IMG_4103

 

MoundDoom

Dagen etter dro vi videre til Rotorua, et sted som er velkjent for sine vulkanske områder, hvor vi besøkte en slags Jurassic Park bortsett fra det faktum at dinosaurene ikke var så representert som de en gang var.

IMG_4295

 

IMG_4294

Kurt i kjent foto-positur.

DSC_0127

 

DSC_0108

Da den vulkanske røyken var noe fascinerende, endte vi også opp med å lage en såkalt timelapse av dette ved hjelp av et GoPro-kamera. Dette innebærer at kameraet tar ett bilde eksempelvis hvert 10. sekund over en periode på f.eks. en halvtime. Ulempen er nettopp det at man må vente i en halvtime…

IMG_4305

I og med at vi var rimelig sultne etter dagens hendelser dro vi til et sted hvor de tilbød spis-så-mye-du-vil for et gitt beløp. Man kan vel trygt slå fast at cafèen gikk med underskudd denne dagen.

IMG_4315

 

IMG_4314

I barnslig henrykkelse prøver Kurt ut is-maskinen. Nevnte jeg at vi kunne spise så mye vi ville?

Alt i alt en artig tur! Men det var vel i grunnen på tide at vi begynte å ta fatt på det Lånekassen har sponset oss for å gjøre, så det var med blandede følelser vi satte kursen tilbake mot Auckland.

Endelig i kiwi-land – de første ukene

Etter å ha kaldsvettet oss forbi immigrasjonskontrollen på flyplassen i Auckland grunnet de utallige advarslene om konsekvensene av å ta med seg uvasket dykkerutstyr, tursko eller mat inn i landet, kunne vi endelig puste lettet ut, og heller puste inn rundt 25 herlige varmegrader.

Andre HiB-studenter som ankom opplevde å bli tatt til side grunnet enslige epleskrotter i håndbagasjen, eller tursko med hint av norsk natur under sålen. Dette var strengt tatt det siste de trengte etter at bagasjen deres fikk et innfall om å oppholde seg i Singapore i et par dager til. Etter overtalesesteknikk på høyt plan samt appelering til kontrollørenes emosjonelle side slapp de elegant unna en bot på 400 NZD, altså bortimot 2000 NOK.

Det er forbausende hvor fort 40 flytimer med minimalt med benplass blir glemt. Vi er endelig fremme.

_MG_3128

Etter å ha etablert oss til en viss grad i leilighetskomplekset styrt av AUT (Auckland University of Technology), og blitt noenlunde kjent med byen og dens fasiliteter, begynte vi å planlegge en biltur mot den nordre delen av landet. Stedet vi valgte å dra mot heter Bay of Islands. Og ja, det er, som navnet tilsier,  i praksis en stor bukt med mange småbyer langs kysten, og en haug med små øyer rundtomkring. Perfekt for dykking.

Vi gikk til anskaffelse av leiebil og satte avgårde etter å ha blitt ønsket hjertelig velkommen av parkeringsetaten i Auckland, som krevde oss for 40 NZD da vi parkerte på feil side av veien. Men men, vi var nå ihvertfall på vei!

Det er ikke bare-bare å kjøre bil i New Zealand. Rattet er på «feil» side, spaken for vindusviskere og blinklys har byttet plass, man kjører generelt på «feil» side, man kjører «feil» vei i rundkjøringer, viker fra «feil» side og så videre. Vi hadde endel tragikomiske øyeblikk i begynnelsen hvor vindusviskerne jobbet for harde livet under den knallblå, skyfrie himmelen idet vi «blinket» oss ut av rundkjøringer, samt et øyeblikk hvor vi lykkelig uvitende plasserte oss i høyre kjørefelt inntil frontlysene på en møtende bil overtalte oss til å vurdere å skifte felt.

Etter en solfylt biltur i vakker natur ankom vi Bay of Islands. Det er merkverdig hvordan New Zealand fortoner seg som en merkelig blanding av amerikansk og britisk kultur, med et hint av sydlige strøk. Nabolagene er hentet rett ut av en amerikansk familiefilm, husene er typiske britiske mursteinhus, og litt sånn her og der ser man en palme.

IMG_3204

 

I Bay of Islands overnattet vi fire netter på noe som kan minne om en campingplass, hovedsakelig for backpackere, hvor de også leide ut små «leiligheter». Dagene gikk stort sett med til dykking, bading og utforskning av disse fascinerende øyene som Bay of Islands består av.

Vi forlot etterhvert Bay of Islands, etter å ha lært «the hard way» at standard utsjekkingstid i New Zealand er klokken 10 om morgenen, og satte kursen litt lengre sør, nærmere bestemt Tutukaka. Det som er spesielt med dette stedet er en øy litt utenfor, som ifølge vår etterretning skulle være et dykkeparadis. Og jammen stemte etterretningen.

Øyen, eller nærmere bestemt øygruppen, heter Poor Knights Islands. Navnets opphav har mange teorier. Noen mener at det er fordi at øyen rent visuelt kan minne om en britisk matrett hvor øyens grøntvekster skal representere «salat». Andre mener at det er fordi at øyen, på avstand, faktisk ser ut som en gravlagt ridder sett fra siden.

Matrett eller død ridder; dyrelivet både over og under vann boltret seg i et stykke fullstendig urørt, vernet natur. Øyen er så til de grader urørt at enkelte insektarter har vokst seg enorme og er unike der. For å understreke poenget fikk vi beskjed av dykkeinstruktøren (med et smil riktignok) at dersom vi så mye som pirket på fjellsiden av øyen kom han til å teppebombe oss i bly fra blybeltet sitt inntil vi trakk oss unna. Bare se, men ikke røre, med andre ord. Dette gjaldt også under vann.

IMG_3258

IMG_3246

To fornøyde HiB-studenter sveivet igang leiebilen og satte kursen tilbake mot Auckland samme dag.

Tilbake i Auckland begynte etterhvert flere og flere internasjonale studenter å ankomme leilighetskomplekset. Wellesley Student Apartments har sine egne «fadre» som har som oppgave å sørge for at alt fungerer som tiltenkt, samt at de står bak flere sosiale aktiviteter. Gjennom disse aktivitetene er vi blitt kjent med flere andre utvekslingsstudenter, og dette før skolen faktisk er begynt.

Dagene etter dette har stort sett gått med til strandliv, feiring av kinesisk nyttår (spektakulært!) og innledende arrangementer i regi av AUT i og med at skolestart er rett rundt hjørnet.

IMG_3317

 

_MG_3559

En annen ting som er verdt å nevne er at vi før vår road trip gikk til anskaffelse av hvert vårt såkalte GoPro-kamera, som vi på ekte ingeniørvis klarte å montere i alle mulige posisjoner, noe som fikk bilen vår til å minne om bilen Google bruker til å lage Street View. Etter litt redigeringsarbeid lastet vi den ferdige filmen opp på YouTube, ta en kikk!

IMG_3199