Livet er morsommere…

…for den som er på utveksling! Enkelt og greit. Jeg har nå vært i Portugal på utveksling i over 2mnd, og tiden har flydd forbi som vinden på en høstdag i Florø. Jeg har lært mye, møtt en helt fantastisk gjeng med folk, og rett og slett hatt noen fantastiske og innholdsrike mnd. Tiden går fort, og det er viktig å ta vare på den tiden man har. Det har jeg prøvd å vært travelt opptatt med, noe som har vært gøy for meg, men kanskje ikke for bloggen. Derfor kommer jeg nå med en liten oppdatering!

Først og fremst har jeg som nevnt begynt i ny praksis, på et eldrehjem et stykke utenfor Setúbal. For å komme oss dit reiser vi med buss i totalt ca 1,5 time, inkludert venting, noe som ikke er så grådig greit tidlig på morgenen. Men vi får se mye fin natur da, sånn som bildet over.

Når vi ankommer praksisplassen, som forøvrig har Afrodite Sex Shop som nærmeste nabo, er det en sjarmerende hage med minigolf som møter oss. Inne er det en gjeng med fantasiske beboere, som nyter sine eldre dager i flotte omgivelser.

Her har vi fått et mye større ansvar over pasienter selv, noe vi har vært vant med hjemme i Norge. Det er dog ikke like utfordrende som forige praksisplass, rent faglig sett. Men vi koser oss på vår korte arbeidsøkt med mobilisering og fallforebyggende, mens vi på best mulig måte prøver å kommunisere med pasientene våre. Nå har vi bare en uke igjen! Torsdag er det eksamen, og så har vi en liten ferie før vi drar tilbake til Norge.

Tilbake til Norge vil jeg egentlig ikke akkurat nå. Jeg gleder meg selvsagt mye til å se min kjære familie, og mine flotte venner. Men akkurat nå har jeg det så bra akkurat hvor jeg er at jeg i alle fall skulle ønske jeg kunne være her noen mnd til! Noe av grunnen til dette er sikkert også fordi jeg fikk tilfredsstilt mitt familiebehov ved at min flotte mor, søster og mormor kom på besøk for noen uker siden.

Vi tilbragte to fine dager i Lisboa hvor vi blant annet ble vitne til at tre jenter, hvorav en av dem gravid, ble arrestert av politiet på åpen gate, vi fikk se mer av Lisboa etter en sightseeing-runde og fikk svidd av litt kreditt på shopping i et gigantisk kjøpesenter i en stor boble. Deretter satte vi oss på toget og avsluttet miniferien i min «hjemby» Setúbal hvor mer sightseeing, shopping og bedre måltid ventet på oss. Jeg har med andre ord hatt det veldig fint, og nå gjelder det bare å nye de siste dagene jeg har igjen!

Dere hører fra meg, og er det noe dere lurer på er det bare å spørre!

Carnaval

Hei til dere hjemme i Norge, eller andre steder i verden for den saks skyld. Hvordan står det til? Har gradene begynt å krype oppover på gradestokken? Det har de i alle fall her! Greit nok, vi har hatt det varmt hele tiden, men det har for det meste vært på grunn av solen. Nå har det derimot også blitt skikkelig varmt i luften, så vi koser oss med flere turer til stranden.

Vi har også generelt kost oss en hel del, for det har nemlig vært karneval her i byen (og rundtom i andre deler av verden vil jeg gå ut i fra). Teknisk sett feirer man vell karneval for å feire de siste dagene før den tradisjonelle fasten før påske. Men slik jeg ser det virker det som en gøyal fest hvor man har lov til å kle seg ut og feire livet. I Portugal er karneval størst i andre byer en Setúbal, som for eksempel Sisimbra, for akkurat her har informasjonen rundt og om karneval vært heller laber. I ukesvis har folk snakket om «carnaval, carnaval» men få har visst noe om når, hvor og hva som skal skje. Så ting har blitt gjort som man så ofte gjør ting her i Portugal; vi tar det som det kommer!

Og det er det vi har gjort, og noe vi har blitt skremmende gode på den siste tiden. Ting har ikke lenger et nøyaktiv klokkeslett. Ting skjer når de skjer, og av og til tar ting ofte to til tre timer lengre tid enn planlagt. Men det er noe alle synes er greit, men som vi forsatt holder på å venne oss til. Et eksempel er søndag, da vi skulle til byen å se på en parade som skulle begynne klokken 3. Tydeligvis ikke klok av skade drog vi godtroene ned, uten å finne annet enn en stor folkemasse som stod rundt å ventet. Vi vandret, ventet og såg på de titalls tusen menneskene som hadde kledd seg ut. Etter to timer, og forsatt ingen parade drog vi hjem. I ettertid har vi fått vite at karnevalet startet klokken 6, og var en samling av dansende, utkledde menesker i gaten, som dere kan se av det lånte bildet under.

Etter den misslykkede paradeletingen søndag var vi mandag klare for en liten tur til stranden her i Setúbal. Vi har tidligere vært på Troia når vi har villet ha sol på kroppen, men ikke altfor langt unna sentrum ligger det tre flotte strender å venter. Og siden spanjolene som bor i residensen har bil, passet det jo ypperlig med en liten kjøretur dit. Vi skulle bare fylle bensin…

Men der kom vi oss ikke fra flekken på en stund. Etter at vi hadde fylt bensin og skulle starte bilen var det ingen reaksjon å få. Bilen ville ikke starte. Så da stod vi der på bensinstasjonen. Taubil ble ringt, Anja og jeg gikk og kjøpte is og jordbær, mens guttene passet på bilen. Og siden ting som sagt tar tid her i Portugal, kom ikke taubilen før etter ca. 2 timer. Men i godt selskap, is, jordbær og volleyball klarte vi oss ypperlig i veikanten.

På kvelden ble det utgång, noe det har blitt litt mye av siste tiden. Men med en godgjeng som den vi er (selv om bildet over, som ble tatt med selvutløser ikke er den beste illustrasjonen), er det viktig å kose seg! Anja har også hatt besøk av sine foreldre, og min mor, søster og mormor kommer på torsdag! I tillegg har vi begynt i ny praksis, som vi riktignok ikke har store inntrykkene av helt enda. Så mer om det kommer senere.

Até logo!

Livet er ikkje akkurat et ball

…men det er no verdt et lite innlegg.

Vi har denne uken hatt våre siste dager på vårt nåværende praksissted, noe som har inkludert eksamen i en pasientsituasjon og generelt lite tid til overs. Enkelt og greit gikk eksamen ut på å presentere deler av et behandlingsopplegg, og ha en samtale/diskusjon rundt intervensjonen etterpå. Det gikk veldig greit for både Anja og meg, som går ut fra første praksisopphold med 18,5 av 20 poeng og stjerne i boka!

Ja, for det har seg slik at man får karakter i praksis, noe vi på ingen måte får i Norge. I tilknytning til dette er det også mye papirarbeid som gjøres annerledes enn hjemme. Vi har egne «log books» hvor vi skal registrere alle pasientdata (fordi teknologi tydeligvis ikke er svært utpreget her nede), og må skrive learning contracts som vi evaluerer underveis, i forhold til egen læring, ambisjoner og mål for praksisoppholdet.

I løpet av denne uken har det som dere sikkert har fått med dere, også vært alle hjerters dag, en «høytid» som går under kategorien latterlig i min bok, og som jeg aldri har hatt stort til overs for. Men nå har det jo seg slik at jeg er nåværende samboer med Anja, som har kjæreste hjemme i Norge. Og i den anledning fikk jeg spørsmål om å fikse en liten oppmerksomhet, og er relativt fornøyd med både resultat og reaksjon fra den heldige pike.

Noe jeg også er fornøyd med er å ha en aldri så liten ferie. Det har seg slik at veilederen vår kom bort til oss etter eksamen onsdag og sa; «Dere er så bleike! Ta dere en ukes ferie og få litt sol på kroppen.» Med andre ord har vi fått fri til onsdag. Hva vi skal benytte tiden med er enda usikkert, og en dag har allerede gått bort på fjasing. Men det er rykter om karneval i helgen, selv om fint få portugisere vet helt hvor, hvorfor og når ting skal skje.

Vi får bare vente i spenning (og det får dere óg)!

 

Lisboa

Tiden flyr dere!

For en uke siden kom jeg hjem fra Lisboa med fine opplevelser og bilder, klar for å lage et nytt innlegg til bloggen. Men så kom mandag, kurs i portugisisk og tiden bare fløy av sted. Lisboa-innlegg kommer derfor under paragrafen bedre sent enn aldri, med andre ord; !

Lisboa er som dere sikkert vet, hovedstaden i Portugal, og ligger 45min nordøst  for Setúbal. Det går både tog, buss og båt går hyppig om man vi ta seg en tur, så når vi fikk vite at en klassevenninne skulle på langweekend med kjæresten kunne vi ikke gjøre annet enn å hoppe på bussen lørdags morgen. Vell framme  i bydelen Chiado, drog vi på leting etter et sted å bo, noe som var lettere sagt enn gjort i en lettere uoversiktelig by. Men tak over hodet fikk vi, og med blant annet 50% på Nike-butikken fikk vi shoppet litt også!

Men med oss på hjemreisen fikk vi også mer enn treningstøy og topper. Fine Cathrin (vår klassevenninne) hadde nemlig kjøpt med 12 poser tacokrydder, pizzakrydder og gjær til oss! Det har seg nemlig slik at matvarene lever sitt eget liv her nede, og utvalget er ikke som vi er vant med i Norge. Så deilig å kunne leve på noe så «typisk norsk» som taco, kyllingfajitas og pizza siste uken. Hehe.

Og når vi først er inne på mat. Middag her spises gjerne sent, spesielt i helgene. Da snakker jeg 10-11 på kvelden! Og vi kunne ikke være noe dårligere, så vi vandret rundt i Bairro Alto området i Lisboa på utkikk etter en restaurant rundt de tider. Norske som vi ser ut ble vi kjapt hanket inn på en koselig, lokal restaurant. Men lite visste vi om at de skulle ha en minikonsert med Fado, tradisjonell portugisisk folkemusikk, og at det derfor ikke var lov til å snakke på restauranten! Kort fortalt endte det med at vi ble hysjet på av en illsint kelner, og gikk før vi fikk maten.

Restauranten vi endte opp på etter dette var imidlertid super. Og etter å ha fått servert norsk laks og litervis med lokal, grønn vin tok vi turen på byen. Her hadde nok ikke norske politikere likt seg svært godt. For da vi er vant med å tusle hjemover når klokken nærmer seg 02.00 er det da de går ut i Portugal. Man kan med andre ord si det var tungt å stå opp til hotellfrokost kl 10.00 dagen etter!

Men søndag kom, og Cathrin og kjæresten drog tilbake til Norge. Anja og jeg vandret litt rundt i gaten og såg på den flotte arkitekturen som preger denne havnebyen. Vi tok også turen opp til Elevador de Santa Justa, hvor man har utsikt over hele Lisboa! Som dere ser, det er en stor by og mye og se, så her må vi nok ta turen tilbake om ikke altfor lenge.

Til slutt, et lite blinkskudd; Du vet du er i et land i økonomisk krise når folk vasser rundt i byens fontener på jakt etter småmynt!

Setúbal

Nå som dere har sett litt av steder (ok, bare ett) utenfor Setúbal tenkte jeg det var på tide å vise dere litt av byen jeg faktisk bor i. Vi har bare vært her i 3 uker, og har ikke hatt tid til å utforske så mye, men det er alltids noe jeg kan vise dere.

Setúbal er en havneby med ca 90 000 innbyggere, og er mest kjent for å ha avlet opp José Mourinho. Byen er lokalisert på sør-vestkysten av Portugal, ca 40km sør for Lisboa.

Som resten av Portugal kan man også se tegn på den økonomiske utryggheten i Setúbal. Akkurat dette har jeg ikke bilder av, men det kan jeg heller illustrere ved en senere anledning.

Selve kjernen av byen ligger ved havet, og det er veldig idyllisk. Der finner man også hovedgaten med restauranter og barer i tro utfoldelse ved vannet, kombinert med palmetrær og koslige utecafeer.

Her er det også flere store marked. Nesten hver dag kan du få kjøpt friske grønnsaker, frukt og nyfisket fisk på et stort innemarked midt i sentrum. Ellers kan du finne smykker, gamle antikviteter og lignende på utendørs marked i helgene.

Nå håper jeg dere i alle fall har ett lite inntrykk av hvor jeg bor. Flere detaljer og tips kommer når jeg selv har blitt mer kjent med byen. I morgen skal jeg til en annen by, nemlig Lisboa! Mer om det kommer over helgen.

God helg!

Troia

WARNING: kan inneholde bilder som trigger misunnelse.

Men på en annen side kan det også være en trigger for folk som tenker på å dra på utveksling, så bare forsett å les! Det har seg slik at man på utveksling ikke bare lærer mye faglig, man får også oppleve et nytt sted, nye mennesker og en ny kultur. Litt av aspektet med nye steder tenkte jeg at jeg skulle vise dere i dag.

Det var mange grunner til at jeg valgte Portugal som mitt utvekslingssted. Og selv om det på ingen måte var hovedgrunnen, er det ikke å forakte at det er meget fint vær her! Vi har hatt en dag med regn, men utover det så har det vært full sol hver eneste dag, noe som ikke akkurat skriker januar på samme måte som Bergen.

På lørdag var det meldt strålende sol og ekstra varmt, så Anja og jeg kunne ikke la sjansen gå fra oss til å få litt sol på kroppen. Vi drog med oss en tysk utvekslingsstudent, Tabea, og satte kursen mot Troia.

Troia er en halvøy lokalisert bare en 15minutters ferjetur fra Setúbal. I løpet av de siste årene har turistnæringen sett potensiale i stedet, og det er kommet fram en mengde moderne hotell og et anerkjent kasino, for å nevne noe. Men tross dette er den idylliske strandlinjen som nesten går rundt hele øya forsatt fredet.

Ferjene går hyppig, så her kan du dra ut for bare en times strandliv, eller for en helaften. Alt etter dine ønsker. Vi drog ut i 12tiden på lørdag og returnerte klokken 17 etter en herlig dag fylt med beach-volleyball, piknik og en 4×4 økt i vannkanten.

På veien over/tilbake er det også muligheter for å se delfiner. To utvekslingsstudenter fra Nederland påsto å ha sett noen på lørdag, men det har gått oss hus forbi. Da er det ikke annet å gjøre enn å ta turen tilbake en annen dag. Huff så kjedelig.

LIVET DERE!

Clínica Saúdis

…er navnet på klinikken hvor vi har praksis akkurat nå. Her skal vi være i totalt 6 uker, før vi turer videre til vårt andre praksissted. Praksis i Portugal er nemlig delt opp i 2 x 6 uker, så du får erfart litt forskjellig. Teknisk sett skal man i 3. klasse fysioterapi ha sykehuspraksis, noe dette ikke er, så ideelt sett er dette perfekt for 2. klassinger. Men når det er sagt, ikke la det hindre deg i å dra på utveksling! For mye lærer du uansett.

Clínica Saúdis er en nevrologisk klinikk som er lokalisert midt i sentrum av Setúbal. Pasientene som blir tatt inn på klinikken er av vår kliniske veileder definert som komplekse saker, og det blir brukt mye tid på de få pasientene som blir tatt inn. En ting er sikkert; her får du i alle fall lært hvor forskjellige pasienter kan være, og hvordan man må legge opp behandlingen deretter.

En del av behandlingslokalet

På en vanlig dag begynner vi 09.30 og er ferdig alt fra 13.00 til 16.00 alt etter hvor mange pasienter vi har den dagen. De to første ukene observerte vi mye og var med på den behandlingen vår kliniske veileder gjorde. Nå har vi derimot fått mer ansvar for våre egne pasienter og får til en viss grad legge opp vår egen behandling, med nøye oppfølging av veileder.

Per dags dato har vi to egne pasienter med henholdsvis TBI og hjerneslag. Når det gjelder behandlingen av disse pasientene har vi merket ekstrem forskjell fra hvordan ting blir gjort i Norge. Der vi er vant med å bruke ca. 1 time på undersøkelse bruker de her flere dager med nøye undersøkelse av hver minste ting.

Tven i bakgrunnen blir hyppig brukt til virtual sport games med vår TBI pasient

Det at vi begynner å ha egne pasienter er spennende, men også utfordrende. Verken Anja eller jeg er flytende når det kommer til portugisisk, så når du har en pasient i 70årene som ikke snakker ett kvekk engelsk kan det by på problemer. Men heldigvis er det alltid mange behandlere rundt som kan hjelpe. I tillegg er vi totalt 7 elever der, så vi er som regel 2-3 studenter på hver pasient.

Og de av pasientene som kan litt engelsk bruker det til beste evne og snakker i ett sett og hjelper gjerne til om det skulle bli kommunikasjonsproblemer. Generelt sett har alle pasientene vært slik til nå, engelskkunnskaper eller ei; ekstremt snakksalig og hyggelige. Vi har allerede blitt tilbudt vår første melkesjokolade for god innsats!

Mer av behandlingslokalet

Det at vi er mange studenter i tillegg til mange hyggelige veiledere gjør at det er et ekstremt godt miljø på arbeidsplassen! Og i god Portugal-kultur har vi som regel lunsj i godt over en time før vi gjerne går til cafeen på hjørnet og drikker kaffe i solen.

Lunsjtid med spill og leker er ikke å forakte

Praksis i utlandet er som dere kanskje skjønner ikke å forakte! Det pene været er heller ikke veldig demotiverende. I går var vi på en liten tur til øya Troia, mer om det kommer i neste innlegg.

Stay tuned!

Adeus Noruega

Bem Vindo Portugal!

Hvor var vi? Jo, vi stod på Gardermoen og ventet spent på boorde flyet til Lisboa. Turen gikk fint, og etter 40min med tog ankom vi havnebyen Setúbal som skal være vårt hjem nå de kommende månedene.

Rommet

Rommet mitt på studenthjemmet. Beklager manglende militær brettekant. 

Siden alt hadde gått knirkefint til da, måtte selvsagt noe feile. Vi ankom Residencia de Estudantes rundt 18.00 torsdag kveld, men fikk ikke komme inn på rommene våre fordi vi ikke hadde papirer. Første kveld ble derfor tilbragt på hotell med chips og brus til middag. Dagen etter kom vi oss til skolen, og med et par portugisiske fraser fikk vi omsider fikset oss papirer og innpass til studentboligene.

Det å bo på studentbolig er relativt ypperlig. Vi søkte før vi drog, og det var en lett prosess. Vi betaler ca 1200NOK hver mnd for å bo her, noe som inkluderer nyvaskede håndkle og sengetøy hver uke, i tillegg til at bad og kjøkken blir vasket for deg ca annenhver dag. LUKSUS.

Kjøkken

Kjøkkenet

Selve standarden på studentboligene er det ikke noe spesielt å utsette på. Det er litt lytt, så når de døgnville spanjolene danser salsa og de polske studentene tar seg en vodkashot kan det gå utover nattesøvnen. Men foreløpig har det ikke bydd på store problemer.

Det at det er andre internasjonale studenter her er derimot et stort pluss. Vi er på en måte stuet inn i vår egen fløy, så det er lett å komme i kontakt med andre spennende, artige mennesker som er i samme situasjon som deg. I et nytt land, uten briljante portugisisk-kunnskaper.

Godt med skapplass er der også. Jeg er som dere ser like glad i sko som fotballfrue. 

Studentboligene ligger plassert ca 10min gange fra skolen, hvor det er et treningssenter der, for de av dere som er glad i å trene. Men når det er sagt er det også ypperlige forhold for trening rett utenfor døren. Etter en kjapp joggetur kommer du til en park hvor det er innlagt stopp hvor du kan gjøre styrkeøvelser. Eller så kan du gjøre som meg og Anja, ta med deg slynge og bruke treet rett utenfor.

The world is your gym.

Fra sentrum av Setúbal er det en 10min busstur til studentboligene. Det går busser hvert 20min noe som er veldig greit og lettvint for meg og Anja som er i praksis i sentrum. Mer om hvor vi er i praksis og hvordan det er kommer ett nytt innlegg om om ikke så lenge.

Chiao!

Hvorfor utveksling?

jo det skal jeg fortelle deg! Men først skal jeg fortelle litt om meg selv.

Mitt navn er Halldis Nygård Knapstad, jeg er en 21 år gammel jente fra Florø, som studerer fysioterapi i Bergen. Jeg er smilende og blid, med et hint av ironi, og kan i noen sammenhenger bli tolket som useriøs.

Meg

Meg.

Allerede som liten jente fattet jeg en stor interesse for fotball, musikk og dans og det er noe som opptok mesteparten av min tid i tenårene. Jeg har arbeidet som danseinstruktør og dratt på barnehjems-turné til Malawi med dansegruppen Spontan.

Spontan i Malawi.

Spontan i Malawi.

I løpet av de siste årene har musikk og dans tatt turen ut av livet mitt, og det er fotball som står igjen som min største interesse. I denne kategori er det Manchester United som står mitt hjerte nærmest. Jeg spilte selv aktivt fram til 2010, men nå er fotballskoene lagt på hyllen, og skli-taklinger på halvvått gress er byttet ut med en mer virtuell opplevelse foran fjernsynet med Premier League-studio på høyt volum.

To Old Trafford, to see United

Når jeg fra tid til annen drar ut fra den virtuelle verden er det her jeg trives best.

I 2. klasse på vgs drog jeg på utveksling til Ecuador, og reising har generelt appellert veldig til meg. Så når jeg på ny fikk muligheten til å dra på utveksling kunne jeg ikke la den gå fra meg. Det å få møte nye mennesker, oppleve en spennende kultur og lære et nytt språk er tusen ganger bedre enn en charterferie til Gran Canaria.

I tillegg tror jeg at det å reise på utveksling kan gi deg et stort fortrinn i din kommende karriere. Det å oppleve en ny kultur og infrastruktur, kan gjøre deg bedre rustet til å takle utfordringer som kan komme i et stadig mer flerkulturelt samfunn.

Derfor var det ikke stort annet å gjøre enn å gripe sjansen. Jeg satte meg ned foran datamaskinen og såg på de ulike mulighetene jeg hadde som fysioterapistudent. På hib sine sider er det god informasjon om de ulike stedene, og internasjonal kontakt på lærestedet har vært til stor hjelp. Etter en utvelgelsesprosess falt valget til slutt på Portugal. Et land jeg aldri har besøkt, et språk jeg ikke kan og en kultur jeg lengter etter å kjenne.

Jeg og min klassevenninne Anja søkte, vi ventet og fikk svar om at vi kom inn. Papir ble fylt ut, tiden gikk, og vips stod vi der. På Gardermoen med en enveis-billett til Lisboa, Portugal. Hvordan turen gikk, og hvordan vi ble møtt kommer det et innlegg om før du aner.

Meg og Anja.

Meg og Anja.

Stay tuned!