Slutten på Cubaeventyret

Da har 2 måneder på Cuba flydd forbi og vi sitter igjen med utrolig mange nye innblikk og masse nye erfaringer! Det har vært en reise utenom det vanlige og vi er mektig imponert over hvor utrolig flinke de er i dette landet. De har jo minimalt med utstyr og har derfor utviklet en veldig god føre-var måte å jobbe på. De legger veldig mange ressurser i den gravide kvinnen for å forebygge sykdom og hjelpe kvinnen å ha et friskt svangerskap. Vi har gjennom disse 6 ukene vært i praksis i «kommunen», på fødeavdelingen, barselavdelingen og på nyfødt intensiv. Barselavdelingen er delt inn i flere forskjellige avdelinger, der en avdeling heter Piel a piel, som betyr hud mot hud. På denne avdelingen har de stort fokus på tilknytning og varme fra mor.

All helsehjelp og utdanning er gratis på Cuba. Det er en av grunnene til at de har utrolig mange dyktige folk på jobb til en hver tid. 

Dette er fra vår siste dag i Holguin. Heldig for oss var det folkefest i gata denne dagen og vi møtte disse karene!

Jippi! Alle besto praksis.

Kuvøsen på nyfødt intensiv. Skal se de var utrolig dyktige der også! Strømmen gikk 4 ganger i løpet av noen få timer en dag vi var der, og de var raskt på flekken for å ventilere barna med BAG da strømmen var ute. Kjempe inspirerende å se på.

Gammeldags vekt!

Vi har alle fått hjulpet søte små cubanere til verden her nede. Her får vi møte noen av de på barselavdelingen noen dager etter fødsel.

 

Dette er undersøkelsesbenken som vi har blitt godt kjent med. Annerledes enn i Norge, så klart, men gjør nytten sin likevel.

 

Fødeavdelingen

Andre uke i praksis er overstått og den uken her har vi fått kommet oss på sykehuset. Mandagen var vi på en perinatalavdeling, der alle som skal føde kommer inn. Her trenger man ikke å ringe hvis vannet har gått eller man har fått rier, her kan du gjerne møte opp når det nærmer seg termin og være her til fødsel. De som fikk oppdaget placenta praevia rundt 20. Svangerskapsuke ligger her fra det ble påvist og har kun lov til å være ute av sengen når de skal på toalettet eller ordne seg, her skal det virkelig slappes av! På denne avdelingen ligger også de med preeklampsi, langvarig vannavgang eller andre komplikasjoner. Her blir de liggende under hele latensfasen og blir derfra overflyttet til selve fødeavdelingen når de er i aktiv fødsel.

Undersøkelsesbenken på «venterommet».

Man skulle kanskje tro at når man er i aktiv fødsel og har mye smerter så skulle man fått en seng å ligge i eller hvert fall ha mulighet, der tok vi feil. Når man blir overflyttet til føden, så blir man satt innpå noe som ligner et venterom med noen harde plaststoler. Innpå dette «venterommet» sitter alle på rad og rekke og blir vaginalundersøkt hver 3. Time. Denne vaginalundersøkelsen foregår bak et forheng på samme rom. Når kvinnen har full åpning og hodet har nådd bekkenbunnen er det bare å ta fødekvinnen mellom armene og løpe så fort som mulig gjennom gangen og inn på fødestuen. Denne fødestuen er kanskje litt annerledes enn i Norge, da det er metallbenker man ligger på og man er heldig som har selskap på nabobenken av en annen fødekvinne. Her gjelder det å føde prematurt, da får man faktisk en fødestue for seg selv men dog er det også innpå her kuvøsene er der alle barn blir lagt nedi etter fødsel, sammen vel og merke.

Den vanlige fødestuen men to benker.

Fødestuen for premature og kuvøsene.

Kulturen er noe annerledes, i Norge er det jo gratulasjoner etter en fødsel, ikke her. Barnet skal prøve å suge etter at det har blitt stelt rett etter fødsel, også er det ned i kuvøse for å ikke miste varmen. Hud-mot-hud er kanskje ikke like populært i alle land. Glemte kanskje å nevne at smertestillende også er oppskrytt. Her er det hverken smertestillende før, under eller etter fødsel. Eneste er lokalt når man skal sy eller får klipp. Kulturen er slik at hvis du har valgt å få barn må du også føde det for den prisen det er verdt. Førstegangsfødende og de som er i risiko for å få rifter blir klipt og kanskje litt flere enn de som er i risiko også. Hvis du ikke «samarbeider» godt og ikke vil presse, så klippes det og legges fundustrykk. Spennende å ha opplevd men ikke noe å anbefale! Så det er ganske annerledes enn en norsk fødeavdeling, men gøy å få sett! Det er i gjennomsnitt ca 30 fødsler i døgnet, så vi har sett endel på 4 dager. Vi har begynt å få ta imot barn selv også, men da gjøres det faktisk litt mer på den norske måten, noe vi er veldig takknemmelig for!

Her er operasjonssalen for keisersnitt, ganske vanlig!

¡Hasta Luego!

Praksisstart

Da har vi startet uka med praksis på ulike «Consultarioer» og poliklinikker, hvor vi følger de gravide kvinnene i svangerskapsomsorgen.  Norske helsekort blir byttet ut med loggbøker hvor alt av informasjon nedskrives for hånd. Ved konsultasjonene blir blodtrykk, SF-mål, vekt og fosterlyd registrert, så det er mye likt som i Norge. Men noen rolig samtale under konsultasjonene må man lete lenge etter, da det er 3-4 sykepleiere/leger på samme rom, samt studenter. Telefonen ringer i hytt og gevær, så legen må ofte avbryte under samtalene da det ikke finnes noen form for sekretær. Det deles også rom med andre legespesialiteter, så barnegråt og høylytt snakking fra alle kanter foregår samtidig. Utrolig nok virker dette svært normalt, og kvinnene virker overhodet ikke forstyrret eller irritert, tvert imot.

Legene og sykepleierne som jobber her virker svært villige på lære bort deres arbeid, noe vi setter stor pris på. Selv om vi ikke kunne noe spansk på forhånd, plukker vi opp ord og setninger her og der.

Første uke overstått

 

Da er første uke i Holguin overstått! Vi visste ikke hva som kom til å møte oss her nede, men vi ble gledelig overrasket over hvor fin casaen vår var og ikke minst hvor utrolig hyggelig og hjelpsomme de som jobber der er.

Mandag morgen startet første spanskundervisning.

Utgangspunktet vårt var ganske dårlig men vi har lært masse bare på en uke! Skolen er jo litt annerledes enn hva vi er vandt til hjemme i Norge, men penn og papir fungerer jo like godt som PC, heldigvis. Skolen starter 08 og varer frem til 13-13:30. Det er fem intense timer med kun en pause på ca 20 minutter midt på dagen. Det er altså ingen akademisk læring med 45min undervisning og 15 min pause. Men vi kommer oss gjennom dagen likevel, heldigvis :-).

Flittige studenter som prøver å følge med i timen. Det går fort fremover og de forventer at vi skal ta alt kjapt, så det er bare å henge i!

Hasta luego!

Jordmorstudenter på utveksling i Cuba

¡Hola!

Vi er tre jenter som går master i jordmorfag på Høgskulen på Vestlandet, Hannah, Marita og Mina. Vi har fått den gylne mulighet til å være med på et pilotprosjekt og er de første masterstudentene som drar på utveksling til Holguìn, Cuba.

Marita, Mina og Hannah.

 

I skrivende stund sitter vi må og venter på bussen fra Havana til Holguìn som selvfølgelig er forsinket, ting tar tid på Cuba, noe vi har erfart allerede opp til flere ganger.

 

De tre første dagene har vi tilbragt i hovedstaden Havana. Kultursjokk! Reisen startet med at bagasjen var forsinket ett døgn, så her satt vi i 34 grader med langbukse og t-skjorte. Etter å endelig ha fått bagasjen manglet det selvfølgelig èn, denne måtte vi hente på flyplassen og få fortollet. Strengt å få med inn leverpostei og skinkeost i Cuba! Denne fortollingen tok intet mindre enn 4 timer (!) da de selvfølgelig måtte ha matpause og vaktskifte i mellomtiden. Kundeservice er kanskje ikke cubanernes sterkeste side. Selv om vi måtte vente 4 timer på flyplassen tok vi dette med et smil og ble kjent med cubanere, danset og fikk trent litt på spansken. Så nå går reisen videre til Holguìn der vi skal tilbringe de neste 8 ukene og et etterlengtet spanskkurs står først på agendaen.

 

Hvis man skal fortelle litt om Cuba kan man jo starte med maten, noe helt annet enn vi er vant med. Men vi har kommet oss langt med loff, kylling og ris, og ingen har enda blitt matforgiftet (hurra!). Havana er en fargerik og pulserende by, men bærer preg av mye fattigdom. Likevel virker det til at befolkningen tar livet med et smil, er hyggelige men ganske innpåslitne til tider, noe som ikke er helt hverdagskost for oss nordmenn. Slengkyss og rare lyder kommer nok til å bli en vane etter 2 måneder.

 

Nå gleder vi oss til å starte hverdagen og etterhvert i praksis. Helsevesenet på Cuba er noe vi ser frem til å oppleve og vi tar alt på strak arm.

 

¡Hasta luego!