Forfatter: Jenny og Elisabeth

En av de første helgene våre i Moshi dro vi på en 40 km lang sykkeltur. Syklene var i grei kvalitet, men med noen tvilsomme lyder som vi etter hvert lærte oss å overse. I løpet av våre timer på sykkelen var vi innom sukkerplantasjer, risplantasjer, to landsbyer og Rau Forest. For alle som liker å sykle og ønsker å se Moshi og landsbyene rundt fra et annet perspektiv, er denne turen absolutt å anbefale.

TPC er en av de største sukkerprodusentene i Tanzania. Åkrene med sukkerrør er enorme. Det er sukkerrør så langt øyet kan se og enda litt lengre. De dyrkes vekselsvis slik at det alltid er en stabil og jevn produksjon av sukker.

Etter å ha syklet gjennom sukker- og risplantasjer ankom vi Rau Forest. Det nærmet seg de dagens varmeste timer, og vi priste oss lykkelig for at de skulle tilbringes i skyggen inne i skogen. Vi syklet en god stund rundt på apejakt. Her så vi både Colubus monkeys og Blue monkeys. Inne i skogen finner man også et av Øst-Afrikas eldste teaktrær. Treet er rundt 200 år gammelt og måler en diameter på over 3 meter og er over 50 meter høyt. Dette treet ble tidligere brukt i rituelle sammenhenger, der lokalbefolkningen kom hit for offerhandlinger. Den gangen kunne man finne både kaniner, høner og sau liggende her, som var blitt ofret. I dag er det ordnet til rasteplass her, og vi tok oss en god lunsjpause i skyggen.

Etter omlag 40 km på sykkelsetet var vi både øm og støl da vi endelig kom tilbake til byen. Vårt siste stopp var Moshi Railway Station. Togstasjonen ble nedlagt i 1990 og er i dag bare et minne fra fortiden. Her er det laget til en liten kafé som serverer enkel varm og kald drikke, samt en fantastisk utsikt mot Kilimanjaro i solnedgang fra deres røde plastikkstoler.

Og til slutt et bilde fra bananhagen til vår rafiki Marco!

Nå har vi vært drøye 3 uker i Moshi og har funnet oss godt til rette. Moshi ligger ved foten av Kilimanjaro, Afrikas høyeste fjell eller toppen av Afrika som tanzanianerne kaller det.

Vi bor på Doctors Compound, som er et boligområde med flere hus tilknyttet til KCMC. Som studenter bor man gjerne i hus med 5-8 andre. Da vi kom var alle studenthusene fulle, så vi fikk et legehus alene mens vi venter på ledig plass i et av studenthusene. Huset har også en egen hushjelp, Anna, som er helt fantastisk flink og hjelpsom. Hun er en maskin på å vaske klær for hånd! Området er inngjerdet og det er vakthold ved inngangsporten. En ting som er greit å vite for fremtidige studenter som skal bo på Doctors Compound er at springvannet her helt fint kan drikkes, uten koking eller videre tiltak.

Her er noen bilder fra huset vi bor i:

Siden vi har korte dager i praksis, som følge av mange inntrykk og varmen, får vi mye fritid etter lunsj. Da er løsningen Ameg Lodge. Ameg Lodge er i utgangspunktet et hotell, men har også månedsmedlemskap der man får tilgang til basseng og solsenger, treningsrom, internett og rabatter i restauranten. Her er det stort sett internasjonale gjester og besøkende, og mange av de andre studentene som er i byen benytter seg av dette stedet.

Praksismessig har vi sammen med sykepleiekoordinator på KCMC ordnet en rulleringsplan over 8 uker, der vi er 1-2 uker på hver post. Vi har allerede vært en uke på brannskaden og en uke på CCFCC (HIV-klinikk med en post for voksne og en post for barn/familie). Uken som nettopp har gått har vi fått prøvd litt forskjellig. Vi har hatt en dag på onkologi, en dag på ortopedisk klinikk og to dager på kirurgisk intensiv. Kirurgisk intensiv skal vi være enda en uke på. Videre fremover skal vi være på akuttmottaket, pediatrisk avdeling og føden. Vi var veldig imponert over onkologisk avdeling der de har cellegiftbehandling fem dager i uken, i tillegg til kreftklinikk to dager i uka. Avdelingen ble startet opp i 2016, og KCMC ble da det tredje sykehuset i Tanzania som tilbyr cellegiftbehandling. De jobber også målrettet for å etter hvert få åpnet en egen kreftsengepost og deretter å kunne gi et tilbud om strålebehandling. Eneste stedet i landet de tilbyr strålebehandling er per nå i Dar er Salaam.

Praksisen hittil har vært veldig innholdsrik med mange sterke inntrykk. Vi har sett mye som er bra og kreativt sykepleiefaglig, men vi har også sett hvilken betydning system og ressurser har for å yte god sykepleie. Alt i alt er vi positivt overrasket!

Mambo! Habari za leo?

Andre uken på Zanzibar tilbrakte vi i Stone Town. Her hadde vi språkkurs 4 timer per dag i fem dager. Vi valgte å ikke bruke Benjamin, som tidligere studenter har benyttet seg av, men fikk ordnet kurs med en bekjent av en i reisefølget. Hun holdt kurset for oss, de som skal være på St. Joseph i Moshi og de som skal være i Dar. Derfor ble vi delt inn i to grupper som vekslet på å ha undervisning før og etter lunsj. Å lære et nytt språk på 20 timer er så og si en uoverkommelig oppgave, men vi har opparbeidet oss et grunnlag og en vag forståelse av språket som vi selv kan jobbe videre med. Swahili er et veldig høflig språk, der man skal navigere seg gjennom en rekke hilsninger før selve samtalen kan begynne. Her gjelder det å holde tunga rett i munnen! til tider var frustrasjonsfaktoren ganske høy, men uansett utrolig gøy å bryne seg på et nytt språk. Vi fikk en pakkepris på hostell og språkkurs til et utrolig hyggelig beløp. Hostellet vi bodde på heter Jambo Guest House, og har helt grei standard med veldig hyggelig personale. Vi bodde alle to eller tre sammen på hvert rom, med bad og toalett på deling mellom tre rom. Frokost var inkludert i prisen, og var også innafor normalen. Kokken der hadde et eget opplegg for vår språkopplæring, så han snakket konsekvent swahili til oss for at vi skulle få øvd oss. 

Stone Town skiller seg fra Nungwi ved å være mye mer komprimert. Byen bærer preg av små, trange gater og stor trafikk av mennesker med og uten kjøretøy. Ved havnene kan man se både frakteskip og kontainere, som vitner om byens betydning for handelsvirksomhet og industri. Som i Nungwi er det også her mye å finne på, i sær ulike turer man kan reise på. Det er blant annet mulig å dra på kryddertur, delfintur, sunset cruise, snorkling og Prison Island. Vi var en ettermiddagstur på Prison Island, der vi fikk klappe og mate landskilpadder, sole oss og bade. Det er et ganske stort matmarked der med frukt, krydder, kjøtt og fisk. Like ved matmarkedet er det også flere boder som selger klær og sko, men her gjelder det å prute seg til en god pris. Om kvelden rigger de til et matmarked nede ved havna, kalt Forodhani. Her er det mye forskjellig grillmat, absolutt verdt å sjekke ut. Vi var også på museet for det gamle slavemarkedet, som et kulturelt og historisk innslag. Fra midten av 1700-tallet var Zanzibar et viktig senter for slavehandel. Selv om slaveri og slavehandel ble forbudt rundt 1870, var det fremdeles en aktiv virksomhet til ut på 1900-tallet. Å se og høre om hvordan slavevirksomheten opererte, samt hvordan menneskene ble behandlet er forferdelig, men det er en viktig historie å fortelle.

Av spisesteder anbefaler vi The Swahili House som er en «rooftop» restaurant med utsikt over byen. Hvis man er glad i tapas, er Taperia vært et forsøk. Ønsker man å prøve tradisjonell afrikansk mat, er Lukmaan et bra sted. Her kan man bestille flere småretter, samt at den ferske juicen der er legendarisk. New Green Garden Restaurant ligger rett ved hostellet. Her spiste vi både lunsj og middag flere dager. Mye forskjellig og spennende mat. Siste kvelden var vi på en etiopisk restaurant som heter Abyssinian. Veldig god mat her, med forbehold at du liker njeema (en type lefse), som her ble servert i ruller som lignet gasbind.

Vi hadde på forhånd avtalte med samme taxisjåfør som kjørte oss fra Nungwi til Stone Town, at han skulle kjøre oss til flyplassen. Håpefulle, pakket og klar sto vi ute i gaten og ventet, inntil han ringte og lurte på hvor i Dar han skulle plukke oss opp… Men det ordner seg for snille piker (og gutt). Ei dame i huset like ved hadde overhørt telefonsamtalen, og lurte på om vi kunne være interessert i å kjøre med hennes sjåfør. De jobbet til vanlig med å arrangere ulike turer, og tilfeldigvis var deres taxi ledig akkurat nå. Vi takket og bukket, hoppet lettet inn i taxien og kom oss helskinnet og i god tid fram til flyplassen. Vi fløy med Air Tanzania fra Zanzibar til Kilimanjaro flyplass utenfor Moshi. Nå er vi kommet oss godt til rette i Moshi og er i full gang med praksis.

Haya baadaye!

10. februar startet vi vårt utvekslingseventyr! I år er vi fem sykepleiestudenter som skal til Moshi for å ha vår aller siste praksis på Kilimanjaro Christian Medical Center. Siden flere i gruppen hadde vært hjemme noen dager før avreise, avtalte vi å møtes på Gardermoen. Vi var endelig pakket og klar, med en viss spenning i kroppen, kanskje mest med tanke på hva bagasjevekten kom til å vise. Vi anbefaler andre studenter som skal reise å ta ut en god slant dollar på Gardermoen (ca 1500 dollar). Dette får man bruk for ved blant annet registrering i praksis, husleie og diverse turer.

Fra Gardermoen reiste vi med Quatar Airways med følgende rute; Oslo – Doha – Dar es Salaam. Flyreisen fra Oslo til Doha var over all forventning! God service, greit utvalg av mat/drikke og egen skjerm med ulike serier, filmer (bra utvalg!) og spill. Vi landet i Doha på natten, hvor vi måtte vente i 7 timer før vi tok neste fly videre til Dar es Salaam. Med høye forventninger fra forrige flyvning med Quatar Airways, var fallhøyden stor. Selv om denne etappen var tidsmessig lik forrige, lignet dette flyet mer på et av ruteflyene til SAS, strekning Bergen og Oslo. Men servicen var bra, og siden vi var ganske i manko på søvntimer ble lite av flyturen registrert. Framme i Dar gikk alt som det skulle, men #Africantime. Ting tar tid! Heldigvis gikk det smertefritt å få ordnet businessvisum. Utenfor flyplassen var det ulike telefonboder, så vi tok sjansen og kjøpte oss simkort allerede her. Vi valgte å benytte oss av vodacom, der vi fikk abonnement til en helt innafor pris. Det var ikke nødvendig for oss å lete etter taxi. Taxien fant oss, og etter mye om og men ble vi enig om en pris som virket OK for en gjeng førstegangsprutere.

Etter ei natt i Dar es Salaam tok vi første ferge til Zanzibar, Stone Town. Null frokost og turbulent sjø resulterte i høye kvalmefaktor. En ting å være oppmerksom på er at som hvit på fergeterminalen, og egentlig generelt her nede, er folk veldig interessert i å hjelpe deg med ulike ting. På fergeterminalen insisterte arbeiderne der på å bære bagasjen vår. Selv om vi sa at det ikke var noe problem, nærmest tok de koffertene våre og trillet i vei. Vi tenkte for så vidt at dette var greit, helt til vi kom ned til fergen og de forventet betaling. Som de gode «wazungu» vi er betalte vi de, men har holdt godt fast i bagasjen vår siden. Fra Stone Town skulle vi reise direkte til Nungwi. Vi hadde fått hotellet til å ordne taxi for oss fra fergeterminalen. Anbefales på det sterkeste. Kjøreturen til Nungwi tar ca 1,5 time. Det er ikke mulig å ta ut penger i Nungwi, så ta ut nok penger i Stone Town. Vi hadde bare dollar med oss, noe vi fort skjønte var veldig dumt. Å handle i dollar blir gjerne dyrere enn i shilling, samt at det lett blir kluss i omregningen. I Nungwi bodde vi på Paradise Beach Bungalows som lå helt ved stranda. Helt ok hotell, med en noe ensformig frokost. De som skulle til Dar bodde på Amaan hotell, som hadde en noe høyere standard og en frokost som konkurrerte i en annen klasse enn vår egen. Restauranten der var veldig bra, og vi spiste middag der flere kvelder. Dette hotellet lå også ved stranda.

I løpet av uken i Nungwi var vi på snorkling på Mnemba Island, snorkling og sunset cruise med katamaran ved Tumbatu Island, masaishow, African party, grillkveld og livemusikk på Gerry`s Beach Bar, akrobatshow av ei lokal gruppe, morgenyoga, massasje på stranden, innhentet kvoten av solbrenthet (kjør på med faktor 50!) og har ellers hatt det veldig trivelig sammen med de andre i klassen som skal til Dar og Tanga. Her fikk vi også finslipt pruteferdighetene grundig. Snorklingen ved Mnemba Island var veldig bra. Her var det et stort utvalg fargerike fisker. Vi følte oss litt som statister i Nemo, der vi fortløpende kunne krysse av fisker derfra. Selve korallrevet var dessverre ikke så fint som vi hadde forventet. Mnemba Island er en privat øy, så vi fikk ikke lov til å gå i land der. Men like ved lå en sandbank som vi stoppet innom. Katamaranturen var nok det store høydepunktet i løpet av uken i Nungwi. Denne turen ordnet vi gjennom Gerry´s Beach Bar og kan virkelig anbefales. Snakk om luksusbåt! Vi var rundt 15 stykker som var med, så da ble det ikke en alt for høy pris per person. Inkludert i prisen vi betalte var frukt og snacks, et lite lunsjmåltid og så mye drikke vi ønsket. Først snorklet vi ved Tumbatu Island. Her var det ikke like mange spennende fiske som ved Mnemba, men korallrevet var hakket finere. Vi havnet her midt i en enorm fiskesteem som svømte i sikksakk rundt oss. Turen ble avsluttet med å seile inn i solnedgangen. Her var det virkelig potensiale for romantiske vibber. Som hvite får man en del oppmerksomhet, særlig på stranda da ulike selgere, turguider og masaier, som fort slår seg ned for en prat. Kan bli litt travelt, men de er stort sett hyggelige å prate med.

Første uken var alt i alt meget oppgående! Vi har gjort en rekke kjekke ting, snakket med mange hyggelig mennesker og fått en forsmak på hva Tanzania har å by på. Likevel er det noen ting som man kjenner litt på når man kommer til et nytt land og en annen kultur. Man er vant til å være en del av majoriteten, men her er vi plutselig de som er annerledes. Både i positiv og negativ falsett. Dette er nok noe alle av oss tar med oss videre i erfaringsekken.