… siden sist!

Nå er det lenge siden sist vi skrev til dere. Men, situasjonen har seg slik at vi har slitt en del med rotter på rommet den siste tiden. Dette har igjen ført til mangel på søvn og lite overskudd til blogging. Vi har også fått merke den afrikanske regntiden nå, der veiene er blitt til elver og de hvite uniformene gjennomsiktige på vei til sykehuset. En dag regnet det så mye at vi måtte ta taxi til sykehuset, det tar vanligvis 5 minutter å gå…

En dag sist uke var vi hos John og Jill på middag, der vi stod for kokkeleringen. På menyen var det hjemmelaget lasagne og fruktsalat med is. Dette var en veldig trivelig kveld med litt i glasset.

12443645_10156640560665370_1056588605_o

12776875_10156640564985370_434272025_o.jpg

Nå ser vi fram til en uke med safari! I morgen tidlig setter vi oss på bussen til Arusha, en 9 timers lang busstur.  Håper air condition virker 😀

12773199_10156685867405370_1624238440_o

Savn

Etter to måneder i Dar er det enkelte ting vi savner mer enn andre. Vi trives godt og erfarer at å leve med lavere standard ikke er så gæærnt. Her er en liste med noe av det vi savner aller mest!

Å ha en større sosial krets – Vi blir gjenkjent på gaten og  sykehuset, og vi hilser på flere mennesker daglig, men det er svært få vi har nærmere kontakt med.

12804002_10156632955050370_58813059_n

Pålegg – Vi savner å spise brødskive/knekkebrød med godt pålegg. Generelt det å kunne velge fra et kjøleskap. Her spiser vi yoghurt til frokost hver dag.

Dynen vår  – Å ha en tykk, myk og fluffy dyne som holder rundt deg når du sover savnes. Tynne laken gjør ikke samme nytten, disse krøller seg og du blir nødt til å løfte det på plass. Vi har 23* på rommet og dette blir om natten i kaldeste laget, det er derfor bra at kineserne tilbyr fleesepledd.

Å gå tur i naturen – Vi savner fjell og skog, her er det lite muligheter for tur. Her er også varmen et hinder, trenger ikke gå langt før man blir gjennomsvett.

IMG_4229

Kjøkken – Å lage vår egen mat, akkurat det vi har lyst på. Å kunne velge mellom flere ulike mat-typer.

Klærne våre hjemme – Vi har kun løse fargerike klær, også kalt hippiebukser. Vi ser fram til å ta på de trange olabuksene igjen.

12788382_10156633004465370_1285829326_o.jpg

Respekt for tid – At skoletimer og avtaler skjer til avtalt tid er sjeldent her nede. Det blir mye venting.

Trykk i toalett og dusj – Det er fint å kunne bruke lang tid i dusjen, men vil helst bli kvitt all såpen!

Treningssenter – Lite fysisk aktivitet. Hjemme er dette en naturlig del av vår hverdag.

12773223_10153291825567484_1837366943_o

Sittende på auberginer

I dag tidlig ble vi med Jill til Kariakoo, som er et marked i sentrum. Her finner du alt fra frukt og hageredskaper til second hand. Forrige uke hadde vi privat swahilikurs hjemme hos Jill, og turen til Kariakoo ble et fint sted for å prøve seg praktisk. Vi fikk beskjed om å ikke bære noen verdisaker og plasserte derfor pengene på strategiske steder (noe upraktisk ved betaling).  Vi gikk tidlig for å unngå den verste solen og da sover vel fortsatt de fleste tyvene også?!  Mot slutten av turen møtte Jill noen kjente grønnsaksselgere og vi fikk bli med i lastebilen mellom egg, frukt og halal kjøtt. Vi ble med til et sted hvor det er både en kafe og flere suvenirbutikker. Vi skulle gjerne hatt bilder fra dette, men Jill kan ihvertfall bekrefte at det var et morsomt syn.

12773384_10156749528510647_1644394944_o.jpgBilde fra swahilikurs – Engasjerte studenter.

Aga Khan

Onsdag sist uke var vi innom Aga Khan for å få tillatelse til å observere ved radiologisk avdeling. Dette viste seg å være vanskeligere enn først antatt, da avdelingen nylig har fått  ny sjef. Den nye sjefen er nøye med å følge den nye regjeringens regler, dette er jo en god ting, men betyr også mer papirarbeid for både oss og avdelingen. Ting tar tid!

AGA-Khan-Hospital-Tanzania.jpg

Mandag hadde vi med oss uniformer og var klare til å få se avdelingen. Jorunn observerte først ved ultralyd og fikk se flere fostre, alt fra 16- til 40 uker. Aina og Benedicte fikk bli med opp på avdeling og ta røntgenbilde av en prematur trilling, det hadde vært komplikasjoner med mor slik at barna måtte forløses tidlig – mor døde kort tid etterpå.

Aga Khan er som sagt et privat sykehus, det var derfor spennende å sammenlikne dette med Muhimbili. Ved Aga Khan er det ikke kaos på samme måten, det er færre pasienter og personale. Ved dette sykehuset er de veldig opptatt av personvern, f. eks. fikk Jorunn beskjed om å vente med spørsmål til etter undersøkelse slik at pasienten ikke skulle bli bekymret. I tillegg spør radiografen pasientene om det er greit at vi er med og observerer.

En ting vi har lagt merke til er at arbeidsmetodene til ansatte ikke nødvendigvis er bedre i privat sektor, flesteparten av helsearbeiderne er utdannet ved samme skole. Pasientomsorg er ikke nødvendigvis bedre på et flottere sykehus, vi reagerte spesielt på hvordan barn håndteres. Vi ser verdien i at barn på røntgen er et eget tema i vår undervisning, da det ikke er selvsagt at en mestrer denne pasientgruppen.

Bachelor

Da er vi over halvveis i oppholdet her i Dar og er kommet godt i gang med datainnsamling til bacheloroppgavene våre.

Vi ser mange ulike pasientsituasjoner og diagnoser som vi ikke ser hjemme. På labben er det mye kaos og mange mennesker å forholde seg til. Til tider kan det være en prøvelse å gjøre observasjoner, da det er mye som distraherer oss. Vi er også med på å gjøre situasjonen ekstra kaotisk, da pasienter og helsepersonell synes det er interessant med hvite mennesker.

Vi ser mange pasienter med langtkommen sykdom, som f.eks store svulster, deformiteter og uvanlige byller og sår. Idag kom det en albino med fluorforgiftning, han var veldig syk. Mange afrikanere venter veldig lenge før de går til legen, mange prøver alternativ medisin først.

IMG_3914.JPG

IMG_3916.JPG

P1080197.JPG

I morgen skal vi på Aga Khan som er et privat sykehus. Dette sykehuset som vi har sett fra utsiden, har mye bedre standard enn de andre sykehusene vi har sett.

🙂

Prison Island

Vi har hatt helgetur på Zanzibar, i den forbinelse besøkte vi Prison Island. Sent på 1800- tallet var denne øyen ment til å huse vrange slaver, men ble aldri benyttet til dette. I stede for ble øyen brukt til karantene stopp for personer om ville inn i Tanzania. Dette for å unngå spredning av gulfeber.

12755145_10156719039540647_2142250853_o

 

12751711_10156719040315647_116798996_o.jpg

Til Benedictes størst glede bor det mange skilpadder på denne øyen. Den eldste er hele 192 år gammel, den yngste var bare 2 dager gammel. Skilpaddene lå strødd utover, noen plasser var det vanskelig å komme forbi. Vi var også så heldige å få se 2 “diggdigg”. Det er ikke alltid man ser disse dyrene når man er på øyen- de er veldig sky. Diggdigg er et lite dyr som ser ut som en blanding av hjort og kenguru. I tillegg så vi påfugl og en liten fugl med orange stjert. Sist men ikke minst fikk vi med oss en hyrdestund mellom 2 av skilpaddene.

12735733_10153266993072484_423601205_n

På lørdag dro Aina og Axel på date langs stranden og Jorunn og Benedicte tok seg en tur i Mnarani natural aquarium. Dette var et aquarium som lå rett utenfor hotellporten. Selve aquariumet var i en grotte, med vann tilknyttet havet. Der fikk vi mate og bade med skilpaddene.

12499118_10156719037315647_1730209956_o

Skilpaddene som er i dette aquariumet er skadede eller syke. Det blir fraktet hit av fiskere som får de i garnene sine. Når det er friske blir de sluppet tilbake i havet. Skilpaddene er vegetarianere og ble matet med sjøgress, de spiser 1 tonn hver dag.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Under fotoshooten fikk Benedicte en bit med sjøgress på armen. Da synes skilpadden at sjøgresset så ekstra delikat ut og tok eg bit.

Kraniotomi

I dag har vi vært på operasjonssalen på MOI. Her observerte vi en kraniotomi, fjerning av svulst i hjernevevet.

Dagen startet med å få utdelt grønne klær og vi skiftet i en liten garderobe, sammen med mange afrikanske damer. Det kom folk  inn i garderoben i en gjevn strøm, som om det ikke var et gitt tidspunkt de startet på jobb.  Det var gode rutiner for privat tøy/ andre uniformer og «ren» sone før en kommer inn til operasjonsavdelingen.

12669325_10156690692320647_1281475291_o.jpg

12675152_10156690690905647_389712045_o.jpg

Vi fulgte med pasienten fra ankomsthallen til operasjonssalen, hvor han ble lagt i narkose ganske raskt. Videre ble han dekket til og klargjort til operasjon, de barberte hodet hans og vasket med jod.

GetImage

I korte trekk så vi at kirurgene brukte skalpell for å løfte bort huden over skallen, videre brukte de manuelt håndbor og en spesiell type sag for å løsne en del av kraniet. Det var en del blod og rare lukter – dette ble vi vandt til etterhvert.

Tumoren de skulle fjerne var på størrelse med en tennisball, de hadde planer om å fjerne ca. 80 % av denne.

kraniet.png

Kirurgene virket (for oss) veldig flinke, men det er noen forskjeller fra Europa og hva vi har sett i Norge. I Norge brukes engangs sterilt antrekk som kastes etter bruk, her brukes uniformer som kokes. Tildekking av pasient her skjer ved bruk av tøymateriale, ikke «plastpapir» med teip som brukes hjemme. Tøyet de dekket til pasienten med ble sydd fast i pasientens hud med enkeltsting, på denne måten lå tøyet i ro. Dette var uvant for oss å se. I tillegg fikk vi se at gummihansker blir brukt til så mangt – blandt annet som staseslange og som hjelpemiddel for å holde operasjonssåret åpent..

Storfint besøk!

Tirsdag kom to av våre lærere på besøk. De er her for å se hvordan utvekslingsprogrammet vårt fungerer og videre samarbeid med MUHAS.

12695659_10153244094322484_330116815_o

Vi har brukt tiden i dag til bachelor-veiledning. Etterpå tok vi dem med til lunsj på Akemi, restauranten vi selv prøvde lørdagen som var.  De synes det var fint å se byen fra dette perspektivet. Det var god mat og en behagelig atmosfære 😀

Desserten var enda bedre i dag enn sist, blandt de beste kakene vi har smakt!

12637336_10153244062087484_1059220665_o.jpg

I morgen skal vi spise middag med lærerene fra høyskolen og noen av lærerne herfra.

Ocean Road Cancer Institute

I dag har vi vært på Ocean Road Cancer Institute hvor vi fikk omvisning av en av John’s tidligere elever. Her ble vi vist alle de fantastiske maskinene de hadde, dessverre virket kun strålebehandlingsmaskinen.

IMG_3975

Selv om maskinene ikke fungerte hadde de nok blyforkler!

IMG_3979.JPG

Her får kreftpasientene strålebehandling.

IMG_3981.JPG

Dette er kontrollbordet til en generell røntgen maskin – litt eldre enn vi er vandt med!

IMG_3969.JPG

Dette sykehuset er et av de eldste her i Tanzania, det ble grunnlagt allerede i 1895 av tyskerne, da Tanzania på den tiden var tysk koloni. Sykehuset ble senere overtatt av britene etter andre verdenskrig og frem til Tanzania ble selvstendig i 1961.

IMG_3961

IMG_3965.JPG

Chakula cha mchana

Etter nesten en måned i Dar har vi endelig funnet vår favorittlunsj. En normal lunsj når vi er på sykehuset består av Chips Mayai og en talerken med matunda (frukt). Chips Mayai er omelett med pomes frites og fruktfatet består av banan, mango og vannmelon. Vi spiser hver vår Chips Mayai som koster 2000 tsh, dette tilsvarer 8 norkse kroner. Vi deler fruktfatet som koster 1000 tsh. Totalt blir dette en lunsj til ca 10 norske kroner per person. Hele lunsjen spiser vi ved hjelp av to tannpirkere. De lokale ser rart på oss når antibac’en dras frem.

IMG_3665.JPG

IMG_3661.JPG

Dersom dere ønsker oppskriften er det bare å legge igjen en kommentar! 😉