So long Bristol!

Da var mitt Englandseventyr over! Og jeg må si jeg har hatt det veldig, veldig bra! Jeg fått reist en del, opplevd masse og lært en hel del om somaliere og hvordan det er å jobbe med innvandrere. Når jeg nå ser tilbake på min opplevelse etter tre måneder er jeg strålende fornøyd og anbefaler Bristol på det sterkeste!

Den siste tiden i byen var både litt vemodig, men også veldig kjekk. Jeg fikk med meg en del engelske juletradisjoner, blant annet hadde vi engelsk julemåltid med lam, yorkshire pudding, tranebærsaus, karamelliserte gulrøtter og mye annet godt. Før maten smalt vi christmas crackers, typ ekstra store smell-bon-bon’er og satt med hatter på under middagen mens vi drakk bucks fizz som er en drink med litt ublandet appelsinsaft utblandet med champange eller cava. Det var utrolig koselig og vi ikk litt julestemning oppi stresset.

Andre ting jeg også fikk gjort før jeg dro over sjøen hjem til Norge var å dra på julemarked i Bath. Her fikk vi shoppet de siste julegavene, drukket varm sjokolade, hørt på kor synge julesanger og ikke minst kjørt karusell! Ellers tilbrakte jeg den siste tiden i Bristol med å pakke, noe som viste seg å være litt av en utfordring, og ha noen gode middager med mine rommies.

Den siste tiden i praksis var også veldig hektisk og det var mye å gjøre for å bli ferdig. Blant ting jeg gjorde var blant annet å dra på en del kurs.

En onsdag i midten av desember dro jeg til London for å være med på kurs om omskjæring av jenter, noe som praktiseres ofte hos den somaliske befolkningen. Dette var veldig interessant, men var ikke akkurat et veldig hyggelig tema. Jeg fikk informasjon om de forskjellige typene omskjæring, hvilke mentale og fysiske belatstninger et slikt inngrep fører med seg, kulturelle aspekter og hvem som er utsatt. Jeg ble veldig grepet, men følte absolutt jeg hadde fått nyttig informasjon som jeg skulle ønske jeg egentlig hadde fått litt før i praksisperioden.

Et annet kurs jeg fikk være med på var noe som heter Safeguarding Training, som fokusere på hvordan man kan hjelpe, hindre og tegn på at barn er blitt utsatt for emosjonell, fysisk, seksuell mishandling eller omsorgssvikt. Dette var heller ikke det mest morsomme temaet å ha kurs om, men det er absolutt nødvendig og gav en del eksempler på hvor utrolig vanskelig det ofte kan være både å finne ut om noen blir utsatt for mishandling og de komplekse settingene et barn og dets familie er i når det er snakk om mishandling.

Ellers gikk tiden i praksis med til å også forberede og avslutte kontakten med en del av klientene jeg har jobbet med. Noen av klientene har jeg jobbet med i hele de tre månedene jeg har vært i praksis i Somali Development Group, og det var ikke alltid like lett å avslutte med en klient man har sett hver uke i 13 uker. Jeg jobbet litt med dette og var bevist på at jeg forberedte klientene og at vi ble ordentlig ferdig med den jobben vi hadde startet på.

En ting som jeg ikke fikk avsluttet, noe som jeg syns var veldig dumt, var samarbeidet med en 8 år gammel somalisk gutt jeg har jobbet med ved en lokal barneskole i Bristol. Vi hadde sammen laget en plan som han skulle jobbe med og jeg følge opp, men da skolen ikke la meg møte gutten siden jeg ikke hadde noe engelske papirer å vise til at jeg har et rent rulleblad, og at gutten ble syk, fikk jeg ikke hatt de siste møtene, og dermed ikke fikk avsluttet samarbeidet ordentlig. Jeg følte dette var veldig dumt og at gutten kanskje ville føle seg skuffet.

Jeg måtte også forlate noen andre saker som for eksempel var grunnet ventetid på svar fra etater og lignende, så jeg var noe ambivalent når jeg sluttet og skulle ønske at jeg hadde mer tid til å fullføre disse sakene.

Til slutt i mitt siste blogginnlegg skal jeg også gi dere en liten Bristol-guide. Hvis dere er blitt inspirert av bloggen til å reise til Bristol har jeg da et par tips om hvor det er bra å spise, hva å bruke tiden sin på og lignende.

Steder å spise

Jamie Oliver:  Hvis man vil spise god italiensk på en fin restaurant med koselig atmosfære og uten at det koster to stykk skjorter. Her kan man dessuten få kjøpt kokebøker, Jamie Olivers egne selvfølgelig, i samme slengen hvis blir inspirert av den gode maten.

ZaZa Bazar: Her betaler man en fast sum for å spise så mye man vil i løpet av en time, halvannen. Men det er ikke helt samme greien som pizzabordet på Peppens. Her finner man mat fra alle verdens hjørner, forskjellige stasjoner med ulike temaer fra ulike steder i verden og man finner alt fra mexicansk til sushi.

St. Nicholaus Market: En av mine favoritter her i Bristol. Dette er et utendørs matmarked med små kafeer og matboder fra hele verden. Man kan spise libanesisk kofta eller gå to boder lenger bort å få en engelsk pai eller en jamaikansk gryterett. Her er noe for alle og enhver for en rimelig penge. Eneste minuset her er at det er få bord og liten plass å sitte, men da er det greit at Castle Park, en fin park ikke er langt unna.

Kino Café: Er man vegetarianer eller til og med veganer finner man mye godt her. Byens beste soya-latte, økologisk brød eller rundstykker med alt mulig godt og ikke minst er dagens suppe verdt å prøve i denne hyggelige kafeen i Glousteroad.

The Olive Shop: Er en annen kafé i Glousteroad. Den er særs liten og det er ikke så veldig mange plasser, men maten gjør det verdt et besøk. Her finner man fersk, god tapas laget med økologiske råvarer, Og finner man noe man liker ekstra godt kan man godt få med seg en liten take-away boks med det man måtte ønske. I tillegg selger de mye god olivenolje og andre kjekke kjøkkenting.

Porto Lounge finner man flere steder i Bristol, men min favoritt er i Fishponds. Dette er en busstur litt utenfor selve bykjernen på ca 20 min. Den ligger i et gammelt apotek sine lokaler og er preget av gamle bord fra 30tallet, levende lys, og retro interiør. Her har de også god tapas, alt fra glasert svine nakke, til poteter med manchego, i tillegg til at man kan få full english breakfast hele dagen! Drinkene er også lagt ekstra flid i og blir ikke slengt sammen i et glass. Prismessig ligger de midt på treet.

The Art house: Dette er et snodig lite sted. I kjelleren er det åpen mic, konserter eller diktlesning, mens i overetasjen finner man en liten kafé hvor det er kunst til salgs på veggene. Enkel servering med sandwicher og toast men med bedre utvalg når det kommer til falske og importøl.

Glasboat: Dette er stedet hvis man vil spise litt mer ekslusivt. Her får man tre til fem retters meny med retter som kamskjell, hjortemedaljong, trøffelrisotto og lignende. Litt stivere priser. Ja det er på en båt, men ikke helt det samme feelingen som danskebåten over det her nei. Og fin utsikt over Bristols kanal i tillegg

Ting å gjøre:

Bristol Cathedral: Bristol har en katedral som ligger midt i sentrum av byen. Den ble bygget på 1200tallet, men har blitt endret en rekke ganger siden dette. Mye fin arkitektur og en nydelig liten kirkehage med kafé. Absolutt verdt et besøk hvis man først er i byen

@ Bristol: Visste du at Wallice and Gromit er laget i Bristol? @ Bristol er senteret hvor man blant annet finner studio der  Wallice and Gromit, Sauen Shawn og andre animerte barnefilmer blir til. På dette senteret kan man også gjøre andre gøyale ting og ligner gjerne litt på Vil Vite. Ikke minst har de verdens morsomste butikk der man finner alt mulig vitenskapelige leker som krystaller som kan dyrkes til dinosaurutgravningssett! Like morsomt for voksne som barn

Glousteroad: Dette er stedet for kunst og vintage i Bristol. Her finner man mange hyggelige kafeer, second hand butikker, gallerier og kunstbutikker. Om man ei har planer om å shoppe så er det vel verdt å bare traske oppover denne lange gaten og oppdage og observere. Mye og mange artige å se på

Cabot Circus: Hvis du vil shop til you drop er dette stedet. Her har de alle de kjente og kjære butikkene som Zara, HM, TopShop og mye mer. Har ikke særlig sjarm med har alle butikkene samlet under ett tak som er praktisk.

Steder å gå ut 

The Apple: Dette er også en båt og her serverer de i hovedsak cider. Man finner alt fra svensk Koppagård til spesial cider laget på små lokale bryggeri, og i alle prisklasser, fra £1.5 – 8 for pinten. Båten er i to etasjer med utendørs dekk i første og går man ned i andre får man følelsen av å være i en ordentlig bysse. Og liker man ikke cider har de også et lite utvalg øl

Mr. Wolfs: Dette er en liten, liten klubb. Her går man i hovedsak hvis man har lyst til å vrikke på dansefoten for her spiller de god og dansbar musikk uten å være for cheesy. Det er også gode priser i baren, men et lite minus er at det ofte kan være litt kø da lokalene er ørsmå og at det er litt få sitteplasser.

The Fleece: Dette er Bristols svar på Garage. Det er en ganske kjent scene hvor mange store stjerner som Coldplay, The Strokes og andre har spilt i sine tidlige dager og har stadig et oppdatert, men gjerne litt tyngre musikkprogram. Er nok mest et punk- og rockested og det er ikke uvanlig å se hanekammer og skinnjakker hos klientellet.

Start the Bus. Dette er en liten restaurant og utested i et. Stort utvalg av øl på tapp og barfolket har god peiling på hva de serverer. I tillegg har de en liten musikkscene hvor det spiller et band i ny og ne. Alltid billig billettpris, man kan for eksempel få med seg Team Me for bare £5! Kunst på veggene og har avslappet atmosfære.

The Cantine: Et samlingspunkt for det kunstneriske miljøet i Bristol. Live musikk nesten hver dag og her kan man oppleve alt fra live jazz til akustisk gitar kveld. God sitteplass inne og hyggelig liten uteterrasse. Et lite minus er at det kan bli ganske fult og da er det gjerne ganske trangt i baren.

Timbuktu: Dette stedet kan minne litt om Hulen. Den holder til i et gammelt bomberom, men i motsetning til hulen er det en labyrint av rom og barer og man skal ikke se bort i fra at man går seg vill her inne. Spiller mye club, dance, eller hip hop og i et ganske så høyt volum, men alltid giret publikum.

Ellers så skal jeg avslutte med noen funfacts om England:

  • Det er ikke bare bilene som kjører på motsatt side enn vanlig. Rulletrapper er også motsatt av hjemme, noe som gjør at jeg stadig går feil og nesten krasjer med fremmede mennesker
  • Det finnes gamle stein kirker og puber hver 100. meter
  • De drikker like mye te som man tror. Med melk og sukker
  • Man kan ei betale med kort i taxi
  • Vannet både lukter og smaker svømmehall da det er en god del større dose klor i vannet her borte.

Bristol slang:

Cheers me babber – hei min kjære
Gurt – very
Wheres Attoo? – where is that?

Takk for nå bloggen og alle som har fulgt med. Og god jul og godt nyttår!

London, Bristol, Bergen, Bristol

Nå tenkte jeg det var på tide med en liten oppdatering for siden sist har det jo skjedd litt, blant annet har jeg reist litt hit og dit. Martina som jeg bor med og leier hos fant litt skrekkslagen ut at jeg ikke hadde vært i London siden jeg var barn og fant ut at det var på tide å besøke Storbritannias hovedstad. Helgen 17-18. pakket vi dermed en liten ryggsekk hver og kastet oss på bussen til London. Og vi bokstavelig talt kastet oss på bussen. Martina hadde nemlig bestilt billetter og hadde kontroll, i alle fall trodde jeg. Men da hun tilfeldig sjekket billettene tidlig på lørdagsformiddagen for å sjekke at alt var i orden fant hun ut at vi hadde 10 minutter og ikke 1time og 10 minutter på oss før bussen skulle gå og vi måtte dermed løpe rundt, finne de siste tingene våre og skyndte oss av gårde til busstoppet, og vi rakk det akkurat.  Slik en busstur til London koster ikke mer enn en 150,- tur, retur og tar ikke mer enn en to og en halv time så Ikke allverdens styr for å komme seg vekk en helg. Og London var en fin by. Vi startet da vi kom frem lørdag formiddag med å spise lunch på en fancy kinesisk restaurant og jeg prøve dumplings for første gang i mitt liv! Verdt å prøve. Etterpå var vi litt mer kulturelle av oss og gikk på ”Press photo of the year”, en fotoutstilling som viser de beste pressebildene fra året som var. Og disse bildene gav inntrykk. Når man får bilde av Gaddafis kropp, det ukrainske politiets brutale avhørsmetoder eller en syrisk gutt med øynene fulle av tåregass forstørret opp til store så blir det litt annerledes enn å bare se disse i en liten nyhetsartikkel. Det gjør som sagt inntrykk.

 

Press Photo of the Year

 

Etter dette trasket vi oppover London sentrum og fikk sett både Webminster Abbey og Big Ben, vi tok litt bilder og var ekte turister. Når kvelden kom hadde vi planlagt å sjekke hvordan London var by night og en venninne av Martina tok oss med på Old Blue Last i øst London.  Dette var en pub eller utested for undergrunns kidsa og hipsterne. I andre etasje spilte et band kalt Novella, tre jenter som spilte prog rock, og i første etasje var det dj som spilte indie club og en stor bar. Vi danset oss inn i de små nattetimer og hang med de kule

 

Løndon eye!

 

Novella!

Andre dag i London startet med det velkjente Portobello Market, og her hadde de litt av alt. Vi gikk å kikke mellom alt fra gamle tinnskilt til nye kashmirsjal, bladde gjennom gamle bilder og så på etniske smykker. Dette var virkelig et lite skattkammer, men man må ha tålmodigheten til å lete da man finner litt av alt og ingenting. Etter dette ble det mer shopping, men denne gangen på et litt større shoppingsenter. Etter dette var vi en smule slitne etter å ha trasket rundt i ganske mange timer, så vi kapitulerte. Det ble middag og noen avsluttende drinker før vi takket London for oss og tok bussen hjem til Bristol.

Marked er alltid gøy!
skattkammer
Goodbye drinks in London!

 

Uken etter var det allerede mer reising da jeg tok en lite snarvisitt til Bergen. Og også denne reisen startet hektisk. Toget mitt som skulle gå til London og Gatwick kl 5 om morgenen var kansellert grunnet flom og jeg måtte derfor i all hu og hast ta taxi til en annen stasjon i Bristol og ta tog derfra.  Dette tok jo litt tid og avreise ble litt seinere enn planlagt. Dette forskjøv hele reiseplanen min ganske så mye og jeg var på flyplassen en time seinere enn planlagt, men heldigvis vet man å planlegge og jeg hadde nok tid. Da jeg endelig kom frem var Bergen ble jeg møtt av kjæreste og det var godt å se han igjen.  Selve Bergen var den samme og ikke mye hadde forandret seg på to måneder, men likevel må jeg innrømme at jeg har savnet byen og ikke mist menneskene her. Det var godt å være hjemme i egen leilighet, gå på Kråkesølv konsert på Hulen og gå ut på de kjente og kjære utestedene. Men helgen gikk fort og snart var det tilbake til praksis og hverdagen i Bristol.

Nå er det altså siste innspurt av praksis igjen. Tiden har flydd av gårde og at det ikke er mer enn tre knappe uker igjen av mitt opphold her i Bristol er litt vilt.  Og siste tiden kommer til å være ganske hektisk for det mye planlagt og mye som skal gjøres før jeg drar hjem igjen. I forrige uke fikk jeg være med på et seminar hvor man diskuterte ekstremisme og hvordan dets utvikling har vært her borte i England de siste 10 årene. Det var veldig spennende og omfattet både høyreekstremisme som nynazistiske og immigrant fiendtlige miljøer og de mer vestenfiendtlige terrorist organisasjonene. Det var paneldebatt og også en del personlige historier blant annet en mor som fortalt om sin sønn og hvordan han ble radikalisert og hans planer om å sprenge et ganske så kjent kjøpesenter her i Bristol. Kjøpesenteret ble aldri sprengt og gutten ble anmeldt og arrestert før han gjennomførte planene men moren fortalte litt om hva samfunnet og miljøet rundt en slik person kan gjøre for å hindre at slike ting skjer, at man fanger opp slike signaler på et tidligere tidspunkt. Det var utrolig lærerikt og i tiden som kommer vil det være flere slike kurs å delta på. Blant annet skal jeg til London for å dra på kurs om omskjæring av jenter, og et annet kurs her i Bristol hvor tema er hvordan man kan beskytte sårbare grupper man jobber med.

Så det er fremdeles mye spennende igjen, selv jeg også gleder meg veldig til jul og Bergen igjen.

Så avslutter jeg med et bilde fra julestemningen i London, for her har det vært jul siden tidlig november!

Dagene som glir avsted

Da var det gått en stund siden sist og det har skjedd en hel del her borte i England. Og som tiden glir av gårde når man går i hverdagen og er opptatt.

Praksis er fortsatt bra, og jeg har fått vært med på litt av hvert. En av tingene jeg har fått vært med på var en dag med politiet i Bristol. Målet var å bli kjent med det britiske politisystemet og se hvordan de jobber. Første delen av dagen fikk jeg være med Community Officers. Dette er betjenter som har i oppgave å gå rundt og patruljere i de forskjellige delene av byen og jobber for et trygt miljø.

Den politistasjonen jeg fikk være med hører til og jobber i et av de fattigste områdene i byen, og vi gikk rundt med skuddsikre vester og prøvde å snakket med folk og høre hvordan de hadde det. Vi gjorde også en del hjemmebesøk, noe som jeg alltid syns er interessant. Det å komme inn i folks hjem og se hvordan de har det sier gjerne noe om hvem de er. Etter å ha gått rundt i noen timer var det tilbake til politistasjonen og jeg fikk tilbringe resten av dagen med utrykningspolitiet. Og skal si det var action. Jeg fikk være med da politiet responderte på nødtelefoner med blålys og sirener gjennom Bristol. Vi gjennomførte blant annet arrestasjoner, stoppet slagsmål og leitet etter savnede personer

Skal nå likevel være ærlig og si at ikke hver dag er like actionfylt i praksis. Det går mye i email og å få organisert forskjellige aktiviteter eller oppfølging vi har med ulike organisasjoner eller personer, møter med klienter, gamle som unge og oppfølging av disse. Nå når jeg også har vært i to måneder begynner jeg å komme litt innpå en del av somalierne og får jobbet over lengre tid med dem. Dette var noe jeg savnet litt i første praksisperiode. Og også å få følge opp noen somaliske barn på skoler vi samarbeide med er noe jeg heller ikke har noe erfaring med og er veldig spennende og lærerrikt.

Når det kommer til livet ellers er det ganske så hektisk. Helgene er stort sett opptatt, og det er mye å ta fatt på. Jeg har blant annet fått komt meg på konsert med ett av mine favorittband, et britisk undergrunnsband kalt The Subways. Endelig fikk jeg med meg litt skitten indierock på O2 Arena. Da dette stedet som fortalt tidligere er en ganske stor arena gikk det ganske vilt for seg. Moshpit og crowd surfing fra 2 meter høye høyttaler var bare litt av showet, i tillegg til en halvnaken trommis i boxer og bassist som jeg nesten fikk et lite girlcrush på. Rølpkonserter kan altså engelskmennene ganske så bra og fader så gøy vi hadde det.

The Subways!!
Balkong er bra!

Jeg har også fått blitt enda bedre kjent med landet etter som vi for noen søndager siden dro på englandssightseeing vol 2. Denne gangen gikk turen til en liten søt landsby som heter Cheddar Gorge. Denne lille landsbyen har til sammen rundt 30 hus, 5 små suvenirbutikker, verdens mest sjeldne geiterase og noen dryppsteinsgrotter som drar turister. Ikke så veldig actionfylt, men likevel veldig koselig. Det så også ut som tiden hadde stått stille en stund og at stedet var tatt rett ut fra en etterkrigsroman. Etter på reiste vi videre til Wells, en liten by kjent for katedral og et slott fra 1300tallet. Og må si at det er en viss forskjell når det kommer til norske kirker og de storslåtte katedralene her borte. De er større og mye mer storslått. Her gikk vi rundt blant malerier og store hager før vi avsluttet søndagen med tradisjonell engelsk Sunday roast, typ svinesteik og tofee pudding på den lokale puben.

Wells katedral
Vi leker i slott!
En smule mer overdådig enn hjemme

 Ellers har det også komt mer bergensfolk til Bristol. Min kjære mor og niese kom på besøk. Det bydde på nok en anledning til å gjenbesøke Jamie Olivers, spise god mat og unnskylde litt shopping så nå får meg til å lure på hvordan jeg skal få hjem alle tingene mine til jul. Og igjen gav bergensbesøk en mulighet til å vise byen og oppdage en ny side av byen sammen.

Mor og niese på besøk!

Da avslutter jeg med å si nabad-gelyo som betyr ha det bra og et bilde av ukens hittil høydepunkt. Middag på italiensk restaurant med pizza på en meter. Ellers venter London til helgen, og så får vi se hva den siste måneden her i Bristol bringer.

Pizza på en meter

 

Romantiske dager.

Man sier at tiden flyr når man har det gøy og akkurat disse ukene har jeg stor kost meg. Nå har jeg da vært i Bristol i litt over en måned og føler at jeg har blitt litt varm i trøyen. Jeg kjenner byen bedre og bedre. Vet hvor jeg skal ta bussen, hvor jeg skal dra for å shoppe, gode steder å spise og hva som er verdt å vises fram og hva man kan droppe. Og det har tatt litt tid å komme hit da Bristol ikke akkurat er den mest oversiktlige byen jeg har vært borte i. Jeg savner et sentrum, et holdepunkt hvor man kan orientere seg utifra, men nei slik er det ei. Jeg har derfor tatt i bruk det gode gammeldagse kartet og litt etter litt blitt kjent. Dette hjelper jo også på når man får kjærestebesøk hjemmefra.

Slike informasjonsstolper er en venn i nøden når man ikke vet helt hvor man skal gå

For forrige fredag fikk jeg nemlig etterlengtet besøk fra Bergen. Selv om Skype funker ok var det godt å endelig se min kjære på ordentlig. Helgen gikk dermed med til romantiske middager, rolig spasering rundt i byen, leke turister og ta en hel del bilder, shopping og champange. På lørdagen fant vi ut at det ikke var nok å bare se byen i dagslys, men at Bristol by night også måtte vises fram og oppleves.  Dermed møtte vi noen venner på et sted kalt the Apple. Og detter er ikke hvilken som helst liten pub, det er nemlig på en båt. Spesialiteten er sider så vi fikk smake på alt fra sterksider lik vin til koppabergs svenskesider. Men da vi fremdels var sultne på litt mer opplever etter de stengte dro vi videre til Bristols svar på Garage, et sted kalt the Fleece. Det viste seg at det var punkfestival akkurat den lørdagen vi stoppet innen og vi endte altså midt i en metallkonsert midt mellom skinnjakker fra 80tallet og hanekammer på godt over halvmeteren.  Stor underholdningsverdi og slik herlig tilfeldig.

Etter fem fine dager var kjærleiksfeirien over og det var tilbake til hverdagen. Men, men. Praksis har også tatt seg opp en del disse to ukene også. Som med byen har jeg blitt litt mer varm i trøyen når det kommer til praksis. Det er mye mer som skjer og jeg er stort sett opptatt og travel hele uken igjennom. Denne uken startet vi blant annet et prosjekt for unge somaliske kvinner. Vi har startet en liten diskusjonsgruppe hvor jentene i et trygt miljø skal kunne snakke om ting som interesserer og er viktig for dem. Og vi har mye planlagt. Neste uke skal temaet være omskjæring av kvinner, da dette er praktisert innen noen deler av somalisk kultur, og andre teama vil være tvangsekteskap, forskjellen mellom den yngre og eldre generasjon somaliere og lignende.

Et annet prosjekt jeg også er involvert i er et samarbeid mellom lokale skoler, Bristol Museum og min organisasjon. Målet er å bygge bro mellom somaliske og barn som har annen bakgrunn, og museet skal reise rundt på skoler og fortelle om somalisk historie og ta med seg objekter fra museets samling. På denne måten skal barn få forståelse for hvor somalierne kommer fra og få kunnskap om deres bakgrunn. Og denne uken var jeg i møte med de involverte partene for å finne ut hvordan vi kan få dette prosjektet på beina. Det virker som et veldig spennende prosjekt og jeg er glad jeg får være en del av dette.

En annen utfordring jeg har lært mer om disse ukene er samtaler med tolk. Enten det tolkes over telefon eller tolken er tilstede i samtalene er det like utfordrende, og når 50% av de jeg snakker med ønsker tolk så blir det en del slike samtaler. Men det er absolutt lærerikt og jeg merker jeg allerede er bedre på dette nå enn for noen uker siden.

 

Jeg har fått mitt første brev!
Og da blir man stolt!

Denne helgen har vært heller rolig og jeg har fått kjent på sesongens forkjølelse.  Jeg har kost meg med snørr, hodepine og feber, så har ikke funnet på så særlig mye annet enn å ligge forran TVen og pleie kropp og sjel.  Men nå er formen bedre og jeg skal trå til med å lage et norsk måltid for mine engelske roomies. Vi får dermed se hvordan kjøttkaker med Toro brun saus, erterstuing og poteter slår an hos engelskmennene.

Neste uke venter mer spennende og hektisk praksis og konsert. Så får vi se hva England ellers har å by på.

Jeg avslutter igjen med litt gatekunst fra Bristol by.  Ses snart bloggen

Bergen har Dolk, Bristol har Banksy

Somaliere, live jazz og engelske herskapshus

Da er hele to uker til gått. Huhei som tiden flyr, og også disse ukene har bydd på en del nytt og spennende. Først og fremst begynte jeg i praksis den tirsdag den 25. spetember. Skal si jeg var spent! For det første har jeg aldri jobbet med innvandrere og dermed ikke somaliere, og for det andre har jeg heller ikke mye kunnskap om det engelske velferdssystemet og hvordan engelskmenn praktiserer sosialt arbeid, så jeg følte meg litt blank da jeg troppet opp på kontoret til Dalmar og Somali Development Group. Og jeg ble sparket rett ut i det. Innen den første timen var jeg allerede på mitt første møte, sammen med Dalmar riktig nok, med en lokal barneskole som trengte hjelp og ønsket å samarbeide ang to barn. Denne skolen ligger bare 5-10 minutters gåtur fra selve sentrum med dyre kjøpesentre, restauranter og fancy kino, og likevel er det et av byens fattigste områder, så de kontrastene og forskjellene i byen merkes. Skolen vi besøkte har også hele 60-70 % barn med somalisk bakgrunn så dette gir jo gjerne et bilde på hvordan det er for en del av somalierne i Bristol. Det var et spennende møte og gav litt innblikk i hva foreningen driver med. Etter møte var det derimot litt lite å gjøre denne dagen. Organisasjonen manglet internett og dermed hadde jeg ikke så mye å begynne med eller ta fatt på. Også de neste dagene i praksis denne første uken var litt halvveis, delvis grunnet mangel på internett, delvis grunnet at Dalmar, organisasjonens leder dro til London for å holde kurs om somalisk kultur og delvis grunnet at det kun er en annen ansatt i tillegg til lederen som i hovedsak jobber utenfor kontoret. Jeg endte derfor denne uken litt skuffet. Det som hadde hatt en slik super start hadde falmet litt. Men hey, det var bare første uken tenkte jeg og det tar vel litt tid å komme seg ordentlig på plass å komme i gang med arbeid

Og sannelig var det rett. Nå har jeg nettopp gjort ferdig min andre uke og det har vært mye bedre.  Denne uken har bydd på mange flere utfordringer. Først og fremst har vi fått på plass internett og dermed fikk jeg tilgang til klientdatabasen, jeg fikk egen mail i organisasjonen og egne saker å jobbe med. Vi gikk også igjennom en del av tingene jeg skal få være med på, og de har planlagt ganske så mye som skal skje i løpet av tre måneder. Noen av tingene er blant annet å samarbeide med skoler ang somaliske barn som trenger ekstra oppfølging, lage arbeidsplaner for dem, være på fritidsaktiviteter og selvtillitsbyggende arbeid. Jeg skal få være med på en rekke prosjekter, blant annet om omskjæring av jenter hvor jeg skal arrangere diskusjonsgrupper for den eldre og yngre generasjon somaliere. På denne måten kan de kan dele erfaringer og ha et forum der de kan diskutere forskjellene mellom å være somalier og oppvokst i Somalia og innvandret til England versus den yngre generasjon som er somaliere oppvokst i et vestlig samfunn. I denne forbindelse skal vi også få inn fagpersoner som kan drive med informasjonsarbeid. Andre prosjekter vil være sammen med Bristol Museum som skal dra rundt på skoler og forteller om somalisk kultur til barn, og dermed bygge forståelse mellom dem. Her skal jeg være med i startfasen og planlegge innhold, mål og følge dette opp. I tillegg til dette skal jeg få innsyn i det bristiske rettssystem og besøke retten ved noen anledninger og politiet. Og på toppen av det hele skal jeg jobbe med enkeltsaker med en rekke av somalierne som kommer til organisasjonen og trenger allverdens forskjellig bistand. Så puh, det skal bli mye å gjøre! Etter bare to uker har jeg ikke begynt på alt dette, men har brukt en del av denne uken på å jobbe med enkeltsaker. Dette har vært alt fra prøve å skaffe skolekurs til ungdommer og til å prøve å skifte kommunal bolig for en familie. Jeg jobber ganske mye alene da det er ganske så hektisk i organisasjonen denne på tiden av året, men jeg får også god bistand når jeg spør og mine kollega er inne på kontoret. Et høydepunkt fra denne uken var å få besøke et somalisk community centre. Det var rett og slett et lite sentrum av noen butikker, kafé, bilvaskeri og en moskee. Det viste meg en del om entreprenørskap i den somaliske kulturen. Hele område er nemlig eid av en somalisk mann som leier ut butikklokalene, bilvaskeriet osv, og for at driften skal lønnsom for alle, betaler leietagerne leie etter hvor godt driften går. Det vil si en måned da driften er bra betaler man litt mer leie enn en måned med dårligere drift. Og hele miljøet er med og hjelper hverandre ved å benytte seg av det tilbudet dette community centre tilbyr. Jeg ble vist rundt på område, og folk var ganske så nyskjerrig. Jeg skilte meg jo en del ut som den eneste hvite personen der og eneste jente uten skjerf på hodet. Følte faktisk litt på å være i mindretall og tenkte at dette er gjerne den følelsen en del av innvandere hjemme føler på. Men folk var absolutt veldig hyggelige og jeg ble godt tatt i mot. Jeg fikk også komme inn i moskeen, noe jeg aldr har vært med på før. I tillegg kom de med gaver for å vise sin gjestfrihet. Absolutt en spennende og morsom tur

Slik ser jeg altså ut etter å ha blitt pyntet av de somaliske damene

Ellers går jeg også på skole her borte en halv dag i uken her borte.  Jeg har gjort en avtale  med skolen og praksis om at jeg skal ta fag som heter ”Psychosocial theories”. Faget tar for seg viktige sosiale og psykologiske teorier, og prøver å knytte disse sammen. I tillegg  prøver man også å se på hvordan disse er relevant i praksis. Dette er utrolig spennende og kjekt, og jeg føler jeg får en litt dypere innsikt i dette enn den innføring vi har hatt om dette på HIB. Etter forelesning går vi sammen i kollokviegrupper og diskutere innholdet noe som       gjør stoffet mer forståelig. I tillegg er det sosialt og er en god mulighet til å få venner. Jeg merker at det også er godt å gå litt på skole. Det er utrolig at noe som jeg egentlig er blitt litt lei blir et savn når man ikke har muligheten.

Noe sosialt har jeg også fått gjort siden sist. Forrige lørdag fant meg og min tyske venninne ut at vi ville sjekke ut noe av musikken som Bristol har å by på. Etter litt research over noen øl fant vi ut at vi ville gå på et sted kalt ”The Canteen”. Dette lille utestedet ligger i starten av en Bristols mer kulturelle og kunstneriske gater kalt Glouster road. For det må sies, Bristol er ganske kjent her i England for å ha et prestisjetungt kunstakademi og skuepillerakademi, og      dermed preger dette altså byen. I Glouster road finner man små gallerier med den nyste up-  and-coming kunsten, små utesteder med livemusikk, økologiske kafeer og vintagebutikker,altså en gate right up my alley. Og på the Canteen spilte de altså jazz denne kvelden, men ikke den rolige typen. Her var dansegulvet allerede fullt og i god stemning da vi kom kl 10, billig øl og fancy kunst på veggene. Så vi danset til the groove ut i de små timer. Virkelig et sted å  anbefale.

I løpet av søndagen den helgen fikk vi også en ny roomie. Martina og Darren som jeg leier hos hadde et ekstra rom og en leilghetstrengende venninne så dermed flyttet Marlene inn. Vi fant ut at dette var en grunn til å feire med litt god mat, og Bristol er da en fin by å være i. Flere kjente kokker har restauranter her, blant annet Jamie Oliver. Vi var heldig og fikk booket oss et bord her og det var fråtset i den ene gode italienske retten etter den andre, og til en ok pris i tillegg. Forett, hovedrett og vin til litt over 230 er ikke å klager over. Vil definitivt komme tilbake her.

 

 

Ny roomie og god mat

 

Denne helgen har vært litt roligere med utendørskino i en liten naboby kalt Bath. Vi toget oss av gårde og kom oss til en stor og staselig park med et kinolerret midt i. Med oss hadde vi pakket snacks, luer og sjal, og et stort teppe og pakket oss godt inn i høstkulden til Happy Feet 2. En ganske så bra måte å tilbringe en rolig lørdagsskveld på.

Dagen i dag har også brakt med nye eventyr. Vi tok søndagsturen til et herskapshus som heter Tynstesfield. Tidligere har det vært i eie av en av Englands mange Lorder og hans familie gjennom generasjoner, men ble i 2001 da siste overlevende i slekten døde solgt til noe som heter the National Trust. Dette er en organisasjon som kjøper og ivaretar gamle, historiske bygninger og gjør dem tilgjengelig for offentligheten. De hadde laget et slags museum av herskapshuset, eller slottet som det heller egentlig var. Der gikk vi rundt og fikk sett hvordan huset til familien Gimm så ut på 1700-1800tallet med mengder av gamle malerier, store peiser, ballsal og eget kapell. Det var ganske så overdådig og jeg fikk et innblikk i engelsk kultur og lokal historie. Etter at vi hadde lekt tursiter og tatt en drøss med bilder gikk vi til den tilhørende kafeen og hadde cream tea. Det vil si scones med syltetøy og en slags søt rømmeting, og selvfølgelig engelsk te med melk. Så i dag jeg hatt en virkelig erkebritisk dag kan man si.

Herskapelig

Cream Tea!

Alt i alt blir dette engelske eventyret bare bedre og bedre, og gleder meg til nye eventyr. Neste uke venter mer og spennende praksis, og ikke mist kjærestebesøk! Skal innrømme jeg gleder meg som en unge og teller dager.

Helt til slutt avslutter jeg med ukens artsy fartsy kunst fra the Canteen. For mer kunst, følg med 🙂

Bristol calling!

Ja da har det allerede gått en uke og litt til av mitt utvekslingsopphold her i Bristol. Og for en uke. Det har vært ganske så hektisk og mye fram og tilbake gitt.

Jeg dro fra Bergen i øs-pøs regnvær og 8 miserable grader den lørdag 15. september. Flyturen til London gikk fint, og selv om London ikke er så langt fra Bergen var det helt annerledes vær her.  Høsten her ser ut til å være noe totalt annet enn hjemme. Sol og 20 grader var det, slettes ikke verst. Jeg toget videre gjennom Englands landsbygd og kom meg fram til Bristol.

Da jeg gikk ned trappene på togstasjonen økte pulsen en del og skal være ærlig å si at jeg var litt spent, for mine nye rommies skulle plukke meg opp. Jeg hadde på forhånd snakket med mine ene romkammerat på mail og sett bilder på facebook, men vi hadde aldri snakket ordentlig sammen så det kunne jo bli litt rart.  Det viste det seg at det ikke var noen grunn til bekymring. Martina og Darren har tatt meg godt imot her borte, og har virkelig hjulpet meg med å komme på plass. De har fikset alt fra busskort, og vist meg supermarkedet til å ta meg med på byn og andre sosiale ting.

 

Den første tiden har borte som sagt vært litt hektisk.  En del av tiden har gått til å få orden på praksis plass. Før jeg dro til England hadde jeg vært i kontakt med en organisasjon som heter Somali Development Group. Dette er en organisasjon som bistår somalierne i Bristol med ulike problemer de måtte ha. Målet er å skape integrering av somalierne i det britiske samfunnet, da somalierne som gruppe er en av de største etniske minoritetene her i byen med en størrelse på ca 30 000 og de er også en av de fattigste minoritetene her. Dermed er det også en del kriminalitet blant denne gruppen, og organisasjonen ønsker å tilby somaliere et alternativ til dette. Jeg hadde mailet frem og tilbake med denne organisasjonen før jeg dro fra Norge, men det manglet fremdeles dato for praksisstart og noen andre småting. Så første prioritet har vært å få orden på dette. Universitetet her borte, University of the West of England (UWE), har ikke vært så veldig behjelpelig i denne prosessen. Først og fremst var det veldig vanskelig å få tak i den jeg skulle forholde meg til som kontaktperson her borte. Da jeg først fikk til et møte så forklarte denne damen meg at etter hennes mening burde det ikke sendes utenlandsstudenter til UWE for praksis, for dette ble ofte så veldig rotete. Hun fortalte at hun ikke hadde fått noen bekreftelse på at jeg skulle være i praksis hos Somali Development Group og siden ikke startdato var avtalt var dette et dårlig tegn, og hun var redd de hadde trukket seg fra avtalt opplegg. Hun sa videre at hun ikke hadde noen annen praksisplass å tilby hvis denne organisasjonen trakk seg. I verste fall mente hun det var best å reise hjem for i det hele tatt få begynt i praksis. Så panikken bredde seg litt kan man si. Jeg var rett og slett sjokket. Så jeg måtte ta saken i egne hender og ringte organisajonen for å finne ut hva som hadde skjedd. Dalmar, lederen her fortalte at de hadde tatt opp i møte samme kveld om de hadde rom til en student i praksis, at dette endelig var bekreftet. Han ville at jeg skulle komme på intervju for å finne ut hva jeg kunne bidra med i organisasjonen. Intervjuet gikk bra og jeg ble godtatt som student i praksis, heldigvis.

Ellers har jeg også fått gjort en del sosialt. Skoleåret her i England starter ikke før i midten av september, så jeg kom midt i fadderuken eller freshers week som det heter her. Det er mye likt som hjemme, men det er noen forskjeller. I Norge blir inndelt i grupper etter hvilke studie man går på, men dette finnes ikke her borte. Man går i stedet på arrangementene og snakker og er sosiale med folk litt randomly, og siden de fleste førsteklassinger bor i kollektiv i studentboliger får man gjerne venner på den måten. Arrangementene er også ganske heftige. På torsdagen dro vi blant annet på noe som heter Urb’n Spice. Det ble arrangert på O2 arena, som er en av de større scenene i Bristol, og som tar hele 1900 mennesker, og hele lokalet var stappet. Det var massivt dansegulv og opp til flere rom med DJer. Dette var det eneste jeg gikk på i freshers week, men ellers var det smurfe part, kjendis fest og pysjamasparty. Jeg må også si at jeg følte meg litt gammel på dette arrangementet da de fleste som går på disse er førsteklassinger, gjerne 18-20 år, men gøy var det jo likevel og jeg hadde det hyggelig med mine venner

Jeg fikk også poppet nesen min innom et arrangement for de internasjonale studentene. Dette het Global Gathering og var en samling for alle nye internasjonale studenter med langt over 30 nasjonaliteter til stede hvor mat fra hele verden og bli-kjent leker sto på programmet. Selv om det hele var en smule kleint var det en god måte å bli kjent med nye mennesker på og alle var veldig åpne og villig til å finne venner.

 

Festival fikk jeg også med meg i løpet av denne første uken i Bristol. Jeg ble kjent med en danske og en tysker på denne global gathering som tipset meg om den lokale festivalen Brisfest. Sammen meldte vi oss frivillig til å jobbe. For et skift på 6 timer fikk vi resten av festivalen på to dager gratis. Done deal! Første dagen brukte vi på å fryse oss i hjel og å jobbe på festivalen med å dirigere biler til parkering, og å sjekke inn billetter. På tross av sol og 17 grader på dagtid, ble det helt sykt kaldt på kvelden og vi hakket nærmest tenner hele kvelden. Dagen etter åpnet himmelens sluser seg over Bristol og det regnet i bøtter og spann. Som bergenser kjente jeg meg nesten litt hjemme, mens jeg dro på meg støvler og alværsjakke for å danse i regnet. Og vi så mye forskjellig. Alt fra ska til erlektronika, og fra metall til beatboksing hadde Brisfest å by på. Det var ikke så mange kjente navn, men vi hadde det artig så allikevel. Her fikk jeg også smake på en av britenes spesialiteter; a pig roll. Dette var en slags hvetebolle eller lyst rundstykke fylt med grillet svinekjøtt og epplemarmelade eller syltetøy om du vil. En rar kombinasjon om så må sis. Vet ikke helt om det er å anbefale eller ikke, men nytt vardet i alle fall.

 

På tross av alt dette kjekke som har skjedd kun i løpet av den første uken, så må jeg si at jeg også har fått kjent litt på hjemlengselen mens jeg har vært her. Selv om alle er hyggelige er det fremdeles litt ukjent her borte og hjemme virker til tider litt langt borte. Takk og lov for skype. Det letter det hele

Så alt i alt en spennende uke med både litt ned og opp. Hvis det nå ikke er mer rot med praksisplassen i vente lover dette veldig bra. Denne uken venter praksisstart og nye utfordringer.

Til slutt avslutter jeg med ukens rare engelske ord: Wellies = sjøstøvler/gummistøvler