Kleint blogginnlegg nr. 5: Innlegget med de samkjørte antrekkene

Det er bare til å beklage, men vi klarte ikke å vente en hel måned med å blogge igjen. Saken er at vi er redde for å akkumulere for mange interessante ting å fortelle om!

En skulle tro at fjellturer i New Zealand resulterte i mange fantastiske landskapsbilder, men…regn. Heldigvis har vi begge fantastiske oransje regnjakker til å beskytte oss mot uværet, og som vestlendinger, tåler vi i det minste vann.

Den første utflukten vi dro på, var til Mount Taranaki. En enestående vulkan like ved kysten. Til tross for at vi måtte klore oss fast for å ikke falle ned fra den stupbratte steinrøysen, klarte vi å komme oss til toppen på 2518 m.o.h. Vi reiste sammen med to tyskere: Daniel og Franziska, og en nordmann: Fredrik. Tydeligvis er minimumskravet to nordmenn per tur for å sikre at alt går som det skal… I følge tyskerne.

Dagen før den store Taranakituren. Her så været fremdeles lovende ut.
Dagen før den store Taranakituren. Her så været fremdeles lovende ut.
Bratt og blindt og vått og flott
Bratt og blindt og vått og flott
Humøret på topp
Humøret på topp
Squad
Squad
Tipp toppen! Fin utsikt, sant?
Tipp toppen! Fin utsikt, sant?
Førsteplass for innsats til de flinkeste fjellgeitene
Førsteplass for innsats til de flinkeste fjellgeitene
Sleeping beauty 1 og 2
Sleeping beauty 1 og 2

Trodde dere innlegget stoppet her kanskje? Langt ifra! Helgen etter disse spilloppene, vendte vi nemlig snuten mot Mount Doom hvor vi planla å kaste et kronestykke ned i flammene i krateret. Reisefølget denne gangen var våre kjære venner James og Hugh. De er de aller mest kiwiete vennene vi har, selv om bare en av dem faktisk er kiwi.

Uheldigvis var ikke været på lag med oss denne gangen heller, og utsikten uteble. Kvelden før turen var derimot veldig fin! Aftenen ble tilbragt i Rotorua (the place of the rotten eggy smell) der vi Luget og badet i vulkansk vann.

Luge!
Luge!

Her er en nakkeøvelse siden dere sikkert er slitne etter å ha lest et så vanvittig langt innlegg:

Her var vi grådig fornøyde med avgjørelsen om å snu før vi hadde gått i 2 timer
Her var vi grådig fornøyde med avgjørelsen om å snu før vi hadde gått i 2 timer
Reisefølget
Reisefølget
Photobomb!
Photobomb!

Vi håper dere satte pris på de usannsynlig velkoordinerte matchende antrekkene vi bar på disse bildene og at dere har en strålende uke! Vi reiser snart på ferie til den søndre øyen her i NZ og kan kun kontaktes på facebook eller e-post… (og snapchat i Elisabeth sitt tilfelle)

Med løfter om flere spennende bilder om noen uker:

xoxo

Twin Towers

Kleint blogginnlegg nr. 4: Innlegget om whānau

Kia ora!

Etter utvetydige hint fra Nord har vi innsett at tiden har kommet for å oppdatere familie og venner nok en gang. Som vanlig har det gått omtrent en måned siden forrige blogginnlegg og mye har skjedd. Etter som livene våre er så vanvittig spennende, må vi prioritere de viktigste begivenhetene. I dette innlegget er det vår interessante helg på AUTs egen Marae i fokus.

En Marae er et Maori leirsted med et stort møtehus: Wharenui og spisehus: Wharekāuta. Antageligvis har andre Maraer flere bygninger enn dette avhengig av størrelsen på familien (whānau).

Den 4. mars sto vi forventningsfulle utenfor porten på Maraen. Velkomstseremonien inkluderte en truende naken mann som hoppet rundt og viftet med et spyd (han hadde stringtruse med bast på seg og tatoveringer i stedet for bukse). En eldgammel dame sang og kalte på oss for at vi skulle komme inn i møtehuset Wharenui hvor vi sang og det ble talt lenge og vel på Tereo Maori (maorispråket). Vi skjønte ingenting, men det var veldig spennende og givende. Talene ble etterfulgt av Hongi (nesegnikking). Vi skandinavere syntes dette var svært grenseoverskridende, men etter at vi innså at personlig luftrom ble uaktuelt, var det en god opplevelse.

Helgen var fylt med sang, dans og mat. Siden det var den trettiende Noho Maraen AUT har arrangert var det ekstra stas og lørdagen gikk med til storartet feiring. Den storslåtte middagen introduserte oss for østers. Blåskjell er bedre. Helstekt lam og åpen bar ble godt mottatt.

Anledningen krevde fine kjoler og pynt og prestasjoner på scenen. Etter å ha produsert en poi (ball på enden av en snor med en dusk på), viftet vi med den mens vi sang for å få mannfolkenes oppmerksomhet. Mannfolkene på sin side, tok av seg på overkroppen for å skremme oss, hoiet og klasket seg selv på lårene mens de ropte «Ka mate Ka mate!». Det var lårklaskemorsomt… (hehe)

Søndag brakte med seg Hangi. Hangi er mat tilberedt i et hull i bakken der man har brent steiner på bål. Nam nam nam.

We are whānau 4 life!

Dere kan få flere detaljer når vi kommer tilbake til Norge om tre måneder. Her kommer bildedrysset.

 

whanau

Naken mann med spyd...
Naken mann med spyd…

 

"Dette er en poi"
«Dette er en poi»

 

Vi fikk til å lage poi
Vi fikk til å lage poi

 

DSC_1065
Vi skal forføre dere, gutter 😉 😉

 

Så stolte av forførelsespoiene
Brace yourselves!

Kleint blogginnlegg nr. 3: Fossekall i Kiwiland

Kjære nysgjerrige mennesker

Lenge siden sist! Har dere det bra?

Det har vi!! Det er nøyaktig to uker siden sist vi oppdaterte bloggen, og vi forstår frustrasjonen. Grunnet sol og nesten 30 grader glemte vi rett og slett bloggen! Det er bare til å beklage… Dere kan trøste dere med at lite kontakt betyr lite hjemlengsel.

Nå er det på tide å øke misunnelsen dere føler: Vi har vært på roadtrip og her kommer bildene!

På torsdag leide vi en bil sammen med to tyskere og en nederlender. Vi kjørte til en kjent surferstrand vest for Auckland kalt Piha. Etter å ha fått svart sand over hele oss, dro vi for å dusje det av i en foss!

IMG_1342
Piha beach og Lion Rock i midten
IMG_6655
Wihu! Vi kom oss opp på Lion Rock
IMG_1360
Wihu vol. 2
IMG_6677
Chiller ved dusjefossen
IMG_0154
Se, en foss!
IMG_0168
Elger oss innpå fossen
IMG_0180
Fossekall i Kiwiland feat. Daniel fra Tyskland
IMG_1414
Burger and Fries
IMG_0197
Rundet turen av med solnedgang på stranden

Etter alt dette fant vi også tid til å storhandle på Pak´n Save på vei hjem. Brukte penger for å spare penger i kjent stil.

Håper alle har det bra i snøværet!

xoxo

Kristi og Elisabeth

Kleint blogginnlegg nr. 2: Innlegget om hvem vi er

Hvis det har seg sånn at noen av dere som leser bloggen mot formodning ikke er en del av vår umiddelbare vennekrets eller nære slekt, kan det være lurt med en liten introduksjon.

Navnene våre er åpenbart Kristi og Elisabeth og vi studerer åpenbart Folkehelsearbeid ved HiB og er åpenbart på utveksling i Auckland.

Vi har en spesiell symbiose og er eksepsjonelt synkroniserte. Med et blikk kan vi fortelle en historie og det skjer mer enn av og til at vi fullfører hverandres setninger. For å gi dere en ærlig og realistisk beskrivelse av oss selv, har vi bestemt oss for å fortelle om hverandre.

La oss starte med Elisabeth. Hun er uten tvil den mest velorganiserte og best forberedte av oss. Til tross for at hun er den yngste, har hun virkelig god kontroll på livet. Relativt i hvert fall. Smilet er alltid på plass hos Elisabeth, så sant hun er velfødd og uthvilt. Når hun er til stede merkes det: stemningen blir med ett noen nivå lettere og festligere og terskelen for å bryte ut i sang og dans synker til det halve. Det er sannsynligvis det eneste rette at det er vi som legger ut på eventyr og skriver blogg sammen. Vi har en sammenfallende og kompatibel «rarhet» som vi kun får gitt fullt uttrykk for i hverandres selskap. KKGID BAE :*:*

Så var det Kristi, den eventyrlystne danseren som drar oss med på alt mulig rart, og jeg henger med så godt jeg bare klarer. Når morgenkaffen er konsumert er dagen reddet. Kristi er sprudlende glad og vet å snu enhver dårlig situasjon til noe positivt, stort sett ved å bryte ut i uforutsett sang, dans og grimaser. Det er sjeldent jeg finner noen jeg kan ha det så gøy med uten å gjøre noen verdens ting. Det er ingen tvil om at dette semesteret kommer til å bli helt fantastisk, men sammen med denne solstrålen blir det enda bedre. Love you weirdo:*

Der har dere oss! Vi skal ha valentines date i kveld <3

Kliss kliss!

Kleint blogginnlegg nr. 1: Innlegget om at vi er i live

Hei, mamma, pappa, bestemor og bestefar, onkler, tanter, søsken, søskenbarn og nysgjerrige venner med fritidsproblemer.

Nå har vi vært i New Zealand i en uke og VI ER FORTSATT I LIVE!

Denne uken har vi lett etter bolig til Kristi, fått oss New Zealandske telefonnummer, fått oss ATHop-cards og blitt kjent med byen og innbyggerne.

Vi har vært på quiz med en gjeng New Zealandere og var stort sett ikke til hjelp med unntak av på ett spørsmål. De viste en video og lurte på hvilket land den kom fra. Svaret? DEN KOM FRA NORGE! Lettelsen var stor og jubelen større da vi fikk bekreftet at svaret var korrekt.

Vi er glade i dere nordboere <3
Elisabeth og Kristi