This was Malta 2014! Hjemme igjen med sekken full av inntrykk og en irsk dialekt med på kjøpet

Ja du bloggen. Det blir som oftest dessverre en god stund mellom hver gang vi møtes. Nå har det seg sånn da at vi har vært så sabla opptatt med å ha det morro og kose oss i det siste at vi rett og slett ikke har fått tid til å hilse på deg. Dette beklager vi dypt, mens vi ser deg inn i øynene med våre store og uskyldige katteøyne, hehe.

katt

I det vi skriver dette blogg-innlegget har kalenderen rukket å bli så mye som 11. april, og vi sitter plutselig alene og forvirret hjemme hos de små søte mammaene våre. Tre måneder har flydd avsted fortere enn Bjarte kan forklare gangetabellen, og vi sitter igjen med en drøss av minner og dessverre en del ekstra fett på kroppen (som absolutt må bort før bikinisesongen kommer og tar oss).Vi har levd som grever av Malta i tre måneder og har dermed sponset utelivet og fastfood-bransjen på den lille øya nok til at de kan kjøpe prinsessa og halve kongeriket og leve lykkelige i alle sine dager.

I forrige innlegg husker vi at vi kom med litt småbarnslig klaging over at det faktisk begynte å bli en del skolearbeid, eksamener og bacheloroppgave og hele pakka. Dette gikk heldigvis over til slutt og de siste to og en halv ukene var det nesten ren ferie, bortsett fra litt jobbing med bacheloren så klart. Men klagingen ga resultater og karakterbøkene våre her nede i middelhavet er stappa full av A’er, og B’er, så det så! (Begge fikk forresten A i maltesisk, så bare å gi en lyd vis det trengs tolk!)

Femtende mars ankom endelig våre kjære landsmenn Frode og Eirik, og det var dermed klart for en uke med diverse sprell og aktiviteter. Gøtta inntok landet på ekte norsk vikingvis, med Sambuca i taxfreeposen, finskjorte og voks i håret, og standarden var dermed satt. Dette var for enkelhetens skyld en lørdag og på ekte maltesisk vis var det selvfølgelig påbudt å tynne ut blodet med voksenbrus og de skulle senere få sitt første møte med resten av ERASMUS gruppa.

 

Som forventet gled de rett inn i den irske drikkekulturen og sammen fikk vi vist resten av gruppa hvordan man skal synge den norske nasjonalsangen med ekte norsk stolthet. Om noen av oss eller de andre husker noe av det får så være, men morro vet vi at det var. Dagen etter ble brukt til blant annet å strikke en genser, male huset til naboen, vaske leiligheten, redde verden, spille tuba i det lokale korpset og sette ny rekord i benkpress…. Eller husker vi feil nå? Vi går litt surr i dagene 😛

Mandag 17. mars, merk dere dagen. Dette var nemlig dagen da vi for første gang skulle oppleve en skikkelig St. Patricks day, på ekte irsk vis. Vi begynte dagen med å drikke knallgod og forfriskende Guinness på en skikkelig irsk pub. Klokka var nok ikke passert halv elleve enda, men på St. Patricks day har man ikke lov å være edru når klokka slår tolv på ettermiddagen så det var bare å komme i gang.

Vi hadde avtalt å møtes på verandaen vår rundt klokka tolv. Nederlenderne kom som vanlig på tiden, men en ire er aldri på tida har vi funnet ut, så når klokka orket å slå ett, ankom endelig den irske gjengen.

Siden Frode og Eirik bare skulle være her en uke måtte vi prøve å vise de så mye som mulig og leide derfor en bil og to scootere.

Uka med de to barskingene gjorde som de fleste ukene her nede; fikk bein, tok på seg sjumilsstøvlene og fløy avsted. Etter en tårevåt farvel var det nå bare en uke igjen med skole og praksis før vi skulle ha hele ti dagers ferie på slutten av oppholdet. Som de hardbarkede nordmennene vi er gjorde vi unna det siste vi trengte av praksistimer på sykehuset på fire harde dager. Det ble i alt 48 timer, fordelt på tre nattskift og et langt dagskift dagen etter (puh!) Det er vell prisen man må betale for å ta seg en ukes fri med våre barske viking venner!

Ja hva gjør man egentlig når man plutselig har ti dagers ferie mot slutten av et langt utvekslingsopphold? Det er vel det vi skal fortelle deg nå sikkert det da 😉

blue lagoon pool

 

beach bj comino comino2

walk

Da har vi kort og godt oppsummert den siste tida på lille søte Malta. Vi sitter igjen med en haug av inntrykk og opplevelser man er nødt til å gå ut på utsiden av husets fire vegger for å oppleve. Kanskje har vi til og med gått litt utenfor den trygge komfortsonen vår. Det er jo ikke bare bare for alle å plutselig skulle snakke engelsk i tre måneder. Noen av de irske dialektene var i tillegg tykkere enn grøten i Ivo Caprinos’ gutten som kapp åt med trollet, som tok litt tid å bli vandt til. Vi har hatt fremføringer på engelsk, eksamener på engelsk, og ikke minst jobbet på sykehuset hvor vi kun har pratet engelsk.

Den spenstige ERASMUS gruppa har vært en stor familie og holdt sammen i tykt og tynt helt i fra første dagen, og vi har fått venner for livet. Tur til Irland i nærmeste fremtid har selvfølgelig blitt avtalt, og hele gjengen planlegger å komme til Norge neste vinter. Hvordan irer og hollendere klarer seg på ski gleder vi oss forferdelig til å finne ut av. Det var uansett vemodig å si hade til denne sammensveisa rare familien etter 13 uker, men også litt deilig å vite at vi skulle tilbake til Norge (verdens beste land?), selv om vi helt sikkert savner Malta før uka er omme!

Til slutt synes vi det passer seg med en skikkelig oppsummering av hele oppholdet i bilder. Caw caw, narakom – Il’Gurnata T-Tajba!

 

tur svett smokk godt i glasset bellydancer

Karneval, haraball, og nye utflukter

Jaja bloggen, nå savnet du oss vel fælt tenker jeg! Er en stund siden vi har gitt lyd ifra oss her nede, men vi må bare hilse og si at vi lever i beste velgående. Grunnen til at vi ikke har klart å blogge så mye som vi kanskje skulle ønske er at nå begynner det faktisk og bli en god del skole her nede! I tillegg har vi bacheloroppgaven vår som vi prøver og gjøre så mye vi kan på. Argh! Det var jo ikke derfor vi reiste ned her! 😀

katt

Vi har til nå vært i en slags feriemodus, men i disse tunge studiedager har vi virkelig begynt å ta i tak selveste skipper’n hadde vært stolt av. (Vi liker å overdrive, eller? joda, neida, joda, hehe) Etter mange kommentarer fra Bjarte klarte Mads  i forrige uke endelig å pakke ut kofferten etter nesten to måneder i landet, så nå er det tydeligvis slutt på slaraffenlivet.Det som er litt leit når det gjelder skolearbeid er at jo finere det blir i været, jo mer skolearbeid får vi kastet mot oss. Jaja, det var dagens lille klagevers, nå over til noe helt i den andre enden av morro-skalaen! Ja, du hørte riktig, nemlig karneval! Arriba 😀

Vi hadde hørt mye om dette sagnomsuste karnevalet på Gozo, Maltas tilhørende lillebror-øy. Karnevalet på Gozo må ha vært den desidert største snakkissen mellom oss studenter og radiografene på sykehuset den siste måneden. I hver modalitet vi var innom lurte radiografene på om vi skulle på karnevalet og hva vi skulle kle oss ut som. Forventningene ble ikke akkurat mindre når vi i tillegg leste på internettet at det var kåret til verdens beste karneval utenfor Brasil, av et eller annet ukjent magasin.

Hele klassen hadde gledegruet seg i spenning til dette karnevalet helt siden i starten av oppholdet, og som de store planleggerne vi er vurderte vi forskjellige kostymer opp og i mente. Nå sant skal sies så er vi ihvertfall gode til å tenke en stund fremover, men å virkelig gjøre noe med det vi planlegger skulle vise seg å funke dårligere. Når det bare var to dager igjen til karnevalet fikk  vi i ERASMUS gjengen endelig karret oss til å kjøpe kostymer. Sett forholdene og den dårlige planleggingen i betraktning så ble vi sabla fornøyde da Bjarte til slutt endte opp med å komme hjem med to kostymesett alla forvokste babyer.

baby

Bjarte i storslag som en anonym John Lennon Baby

bilde006

Mads klar for karnevalet med nyinnkjøpt Absinthe, av slaget 80% sterk

gozocarne

Overblikk over herlighetene

gozoifa

Aoife har funnet seg tre kjegasser

Karnevalet gikk som det måtte gå med den øltørste gjengen vi er her nede. Etter to dager med kvalitetsherjing var vi mette på fest og morro og kunne se oss lykkelig tilbake på nok ei vellykka helg. I korte trekk kan helga oppsummeres med:

*noen som fikk litt for mye morrobrus første dagen

*nakenbading i bassenget på hotellet  kl 5 på natta

*noen som fikk se diverse Irske kroppsdeler uten å muligens ville det

*en glad baby smurt inn i nutella, som andre fikk slikke på (hvem av oss det var kan dere la fantasien velge)

*en glad baby som var umulig å vekke

*klatring i ting

*en Ire som endte opp på andre siden av øya. Hvorfor må du nok spør Kong Alkohol om

Som dere sikkert skjønner så er karnevalet på Gozo noe vi absolutt kan anbefale. Det at det hele er så spontant og uhøytidelig gjør det bare enda bedre. Liker du å kle deg ut så er det bare å peise på med det villeste kostymet du kan tenke deg, ingenting er for drøyt (unntatt kostymer som har med religion og gjøre, det har tidligere blitt arrestert opp til flere Jesus’er).

Så, over til noe annet morro. For to uker siden (21.02) fant hele gjengen ut at det var på tide å flytte litt på seg. Og når Italia og da Sicilia bare ligger et litt lengre steinkast (90km) nordover så er det relativt lett å forflytte seg! Vi fløy avgårde med skyhøye forventninger for denne mystiske mafiaøya og deler av turen innfridde virkelig. I midten av Sicilia er en av verdens mest aktive vulkaner, nemlig Etna, og vi tenkte oss ikke om to ganger før vi bestilte oss en guidet tur opp mot denne hissige vulkanen. Om det er noe som er verdt et par hundre kroner så var det nettopp denne turen, en vanvittig opplevelse, en sinnssyk utsikt, og samtidig to utadvente artigkroker skruer som både var sjåfører og guider.

beggeetna

Gøtta krøtt med utsikt over de mange kraterne

grabbarna

Vi gjør ting de på sirkus bare kan drømme om

Bilturen gikk fra byen vi bodde i, Catania opp rundt landsbyer, nasjonalparker og til slutt en svingete fjellvei opp mot selveste Etna. På toppen fikk vi muligheten til å løpe fritt, vi oppførte oss som hunder som hadde vært innelåst i flere uker og som endelig fikk frisk luft, du skal ikke se bort ifra at det kom et par bjeff fra enkelte.

 

ruller

Mads tar seg en velfortjent rull ned et krater

etna bjarte

Bjarte i kjent positur med den vakre kvinnen Etna i bakgrunnen. Legg merke til at vi endelig fikk se litt etterlengtet snø, selv om vi dessverre ikke fikk muligheten til å ta og føle på den

etna1

Fjellkos

På vei ned fra dette spennende og fine stedet var vi innom en grotte som ble laget av lava for noen hundre år siden, og vi fikk med oss vinsmaking hvor vi drakk alt som drikkes kan. Det var ikke bare vin nemlig, men både sprit, likør og sjampis, og ved siden av var det en haug forskjellige olivenoljer og lokalt brød. Som nevnt tidligere så innfridde deler av turen. Annet en veldige gode italienske restauranter, gir Catania deg fryktelig lite. Byen føles veldig kald og halveis kriminell. Det er ikke veldig mye å se, og enda mindre å gjøre! Ettersom vi hadde hele søndagen på å vandre rundt fant vi fort ut at denne byen er grei å være i maksimalt en dag, for å deretter bevege seg videre. Maten var god, ølet var konge, Etna fantastisk og gjengen vi dro med er alltid flott – Men catania er ikke en by vi kommer til å besøke igjen med det første!

grotta

Grottekos. Hjelm kom virkelig godt med her

smaking

Vin og brød med diverse oliven

pupper

Artige gummegreier vi kjøpte av en mann på gata

 

St. Pauls Feast, Valletta

Malta har ikke bare 1, men hele 5 helligdager og en av dem er St. Pauls som feires i hovedstaden Valletta. Feiringen er mest en dag hvor Maltas befolkning får muligheten til å sosialisere, drikke, spise og få fri fra jobben. Annet en det er det også konfettikriger, noe som får frem barnet i alle og enhver. Flere tonn med opphakka papir blir slengt fra balkonger og paviljonger over hele Valletta, og det tar ikke mange sekundene før konfettien flyr veggimellom. Alt dette skjer samtidig som korps og parader går forbi i gatene.

fest

Konfetti-himmelen

fest2

Blir’e mer konfetti nå så får’vikke puste!

Sånn, da har vi fått sagt ifra oss det meste vi hadde på vårt maltesiske hjertet for denne gang. til slutt tenkte vi bare å jekke oss ned litt med litt fakta og greier om sykehuset før vi gir oss.

Sykehuset vi er på praksis ved heter Mater Dei Hospital og er det eneste offentlige sykehuset i lille Malta. Mater Dei er et relativt nytt sykehus, det sto ferdig i 2007, og ligger ganske stødig plassert midt på øya. Det er ikke av de aller største sykehusene, med rundt 800 sengeplasser, men det gjør jobben for Maltas lille befolkning. Helse utdanningen er har også sin egen fløy på sykehuset, og på grunn av dette har vi også de fleste forelesningene våre der, selv om det bare er et lite steinkast til universitet. Når man vandrer rundt i gangene på Mater Dei så legger man veldig fort merke til forskjellen i kultur. En ting som man vanligvis ikke ser så mye av i Norge er nonner og monker, og det florerer virkelig av dem her nede. Ikke bare kommer de som pasienter, men det er også et kapell i midten av sykehuset, så det oser kristenmannsblod i gangene (Trolljegeren metafor)!

monk

 

Og med det bildet avslutter vi bloggeventyret for denne gang og ønsker alle dere rundt om i denne vakre, og utrolig rare verdenen, ei riktig så fortreffelig helg

bb

Alor!

finnern

Finner han noe tro?

Malta, det lille landet som er ti ganger mindre en Alta

Ja du, tida flyr i godt lag sies det. Det skulle vise seg å stemme denne gangen og! Nå har vi allerede vært i dette lille landet i over en måned, men det virker ikke snaut lenger enn en uke. Vi har opplevd enormt mye på relativt kort tid og har allerede mange gode historier å fortelle når vi kommer tilbake, noe vi kommer tilbake til senere i bloggen.

Vi kan begynne med litt lettbeint fakta om nettopp Malta, for de som er interessert i det:malta-map1

Malta er et vanvittig lite land. Landet består av to øyer, Malta og Gozo, og er for øyeblikket 316 km stort og huser til sammen rundt 406 000 innbyggere, hvor rundt 30000 er bosatt på den mindre øya Gozo. Malta er en tidligere engelsk koloni, og har derfor adoptert mye av det engelske systemet.

De kjører på venstre side av veien, noe vi ikke var klar over før vi reiste. Vi fikk oss derfor en god latter da Bjarte først satt seg inn på høyre side i bilen (førersetet) når vi skulle ta taxi fra flyplassen til leiligheten. Det politiske og skole systemet er også nært knyttet opp til det engelske, i tillegg til at Maltas offisielle språk er engelsk mens det nasjonale språket er maltesisk. Det vil si at de fleste skilt rundt omkring på f.eks veier og i butikker er på engelsk, noe som gjør det mye lettere for to stakkars ny innflyttede nordmenn.

Ja, hvor skal en begynne når vi skal prøve å formidle alle opplevelsene og inntrykkene vi har fått på denne snaue måneden? Vi kan begynne å prate om det enhver 70 åring ville ha pratet om, nemlig været!

Før vi reiste hadde vi ikke rent få hissige diskusjoner om hvordan vi mente været kom til å bli her nede. Mads sin taktikk var å ha skyhøye forventninger for å deretter å kanskje bli litt skuffet, mens Bjarte satset på å gå pessimistisk ut og heller bli positivt overrasket hvis været skulle vise seg å bli bra. Fakta er at vi har vært veldig heldige. Flere maltesere vi har pratet med har sagt at januar været har vært unormalt bra og at det er vanlig med langt flere reindager og mye mer vind enn det vi har opplevd. morgenstund

På vei til skolen en januar morgen

varmt

Utsikt over en av Maltas mange bukter

utsikt

Utsikt fra en topp vi fant når vi var ute og jogget

Selv om det har vært varmere og finere i været enn det pleier å være her nede, nesten på grensa til en norsk sommer, så betyr det ikke at de innfødte sprader rundt i sommerklær her nei! Maltesere vet å kle seg når det er vinter stakkars. Det er ikke få rare blikk vi har fått når to relativt høye nordmenn spankulerer rundt i shorts og t-skjorte, mens de små malteserne står innpakket i tykke jakker og skjerf.

Bilde til blogg

Selveste blogg-gøtta utenfor universitetet en «kald» maltesisk januardag. (Rundt oss satt det selvfølgelig maltesere i jakker)

love

Mads med sin beste pose ved love-skiltet i St.Julians

faren

Kjekk1 Bjarte en strålende dag i begynnelsen av februar (vi er ikke misunnelig på minusgradene i Norge :P)

selfie

Selfie en av de første dagene, når vi var ute og jogget

 

For når vi først er inne på høyde, så er det verdt å nevne at gjennomsnittshøyden her er en god del lavere enn hjemme. Spesielt Bjarte, som måler 194 på en god dag, har fått en kommentar på høyden av ca alle radiografene på hele sykehuset. Enda verre er det med kjempen vår på 199, Tjitse fra Nederland. Stakkaren får ikke nok beinplass på en eneste buss, og under kan dere se et klassisk bilde av at Malta er bygd for folk rundt 170 🙂

tjitse

 

Så må vi nesten bruke noen flotte ord og bilder for å beskrive klassen her nede!

Klassen består av en gjeng på til sammen 11 stykker. Vi er oss to i fra Norge, 3 fra Nederland og seks stykker i fra Irland. Denne gjengen her har vært en familie fra første stund, og det er ikke rent få interne vitser som har kommet frem i lyset. Det aller meste egner seg nok dessverre ikke i en blogg igjennom høgskolen, så de som vil får heller spør når vi kommer hjem 😉

gruppa2

Gjengen på tur

gruppa1

Gjengen i sitt rette element, kvelden etter vi for første gang hadde truffet hverandre

 

Og med det bildet der synes vi det er på tide å nevne noe av det viktigste med dette oppholdet, nemlig festingen i lille Maltas festby Paceville. Paceville (uttales Patche-ville) er noe helt for seg selv, og er veldig annerledes enn resten av landet. Ikke det at det er mangel på pubber rundt om kring andre steder i Malta, men denne byen/stedet med noen gater, er proppfull av nattklubber, barer lugubre gentlemens klubber, gale mennesker (oss?) og andre tvilsomme aktiviteter som får en hver mor til å rynke på nesa (sånn satt litt på spissen, eller?hmmm… :D) Paceville er ihvertfall et utrolig artig sted å være en lørdags kveld, eller søndag, eller tirsdag, eller samma det egentlig. Spesielt med denne flotte sammensveisa gjengen vi er her nede, så er det alltid noen nye sprell på gang.

blue

Mads har pynta seg og er klar for byen

bluesbrothers

Gøtta og jenta. Tjitse med sin usedvanlige røffe og tøffe bluesbrothers-stil

chairs

Vår selv oppfunnet «stolleken for de voksne», som stadig settes i gang på vorspiel. Leken er veldig enkel; den går ut på å løfte stolen sin over hodet og rope: chairs!, chairs! *mamma sine* chairs!

pace

Noe av galskapen. Det blir utrolig fullt her sent en lørdags kveld, og mye verre i høysesongen sies det

noen

 

Ute og nyter noen casual drinks. Den irske horden har lært oss å skildre mellom «out» og «out out». Forskjellen på de to overlater vi til fantasien 😉

Som vi håper dere har skjønt så har vi det skikkelig artig her nede, men den egentlige grunnen til at vi er her nede kan vi jo etter litt overtalelse bli enige om at er skole. Skole-opplegget er sammensatt av en måned teori og to måneder praksis. Disse er fint flettet inn i hverandre, slik at vi slipper lange perioder med skole, eller lange perioder med praksis etter hverandre. Uken består vanligvis av tre dager med praksis og to dager med litt skole. Måten praksisen er bygget opp på finner de fleste i klassen litt rar, fordi vi kun har tre dager på hver modalitet. Dvs at vi har f.eks CT i tre dager, for så og hoppe rett over på røntgen uka etter. Dermed rekker en ikke helt å bli kjent med systemet og menneskene før en  må videre til neste post.

Når det gjelder selve praksisen, så har vi hørt og lest i fra de norske radiografstudentene som tidligere har vært på Malta at man ikke får lov til å gjøre noe særlig i praksisen her. Det som er greia er at malteserne lar deg få lov til å gjøre akkurat hva du vil. Sitter du i et hjørne og ikke prøver å delta lar de deg bare være, mens er du aktiv og spørrende får du lov til å ta bilder og styre det aller meste.

pust

«Trekk pusten dypt inn og hold pusten…..og pust normalt!» på Maltesisk

Og med disse trollske ordene sier vi farvel for denne gang. Se frem til neste post, full av godsaker fra diverse utflukter, morsomheter, visdomsord og det som hører med fra Mads og Bjartes’ lille eventyr 😉