De siste ukene på sykehuset

Vi har de siste ukene fordelt oss på brannskade – og kreftavdeling for barn, og på psykiatriske avdelinger. Kreftavdelingen var delt i to deler. Love and Hope. Forskjellen på disse er at på den ene avdelingen er barna kritisk syke, mens på den andre er det mer et oppholdssted for dem som venter på å få cellegift eller å dra hjem.

img_7319 14972018_1275672702474965_1235391881_n

kreftavdelingen ble tiden stort sett brukt til å leke med barna. Vi opplevde manglende interesse og mottakelse av sykepleierne på avdelingene, og endte derfor opp med å styre dagene litt selv. Vi anbefaler virkelig noen dager på kreftavdelingen, for å få et innblikk i rutiner på avdelingene. Vi møtte en irsk kvinne som arbeider frivillig på avdelingen, med et prosjekt for å innføre et skjema for dokumentasjon av vitale målinger. Sykepleierne er ikke lært opp til å ta grundig nok målinger, og det blir bare tatt temperatur av pasienten. Dette er det i tillegg ofte mor som gjør. Resultatene blir derfor ikke riktig, da det er store forskjeller i de målingene som blir gjort. Vi prøvde derfor å vise sykepleierne hvor viktig blant annet jevnlige blodtrykksmålinger, telling av respirasjonsfrekvens og puls er. Det kom tydelig frem at flere av barna var enten septiske eller alvorlig syk. Vi opplevde dette som urovekkende, men samtidig ser vi hvordan rutiner preger holdninger og verdier på en avdeling.

15034384_1275672712474964_1005919602_o 15052039_10211030014563443_47794533_o

På den andre avdelingen har barna lekerom, og mulighet for å gå til undervisning. Vi tilbrakte mye tid i lekerommet med barna, og noen dager gikk vi også ut for å leke. Til tross for at fokuset på prosedyrer og vanlige sykepleier oppgaver ikke stod særlig i fokus, lærte vi mye om hvor viktig ivaretakelse av livskvalitet hos barna er. Vi fikk bidra til at barna opplevde dagene som meningsfulle, innimellom cellegifter, smerte og det sykdommen bringer med seg.

15045530_10211030014763448_737958680_o 15051967_10211030014723447_389086120_o

brannskadeavdelingen fikk vi observert x-antall innleggelser av venefloner på barna og skift av bandasje. Vi opplevde denne avdelingen som en av de tøffeste vi har vært på. Det og se barna ha så mye smerte under stell og skift av bandasje, er grusomt. Barna får altfor lite smertestillende, og vrir seg i smerte gjennom hele prosedyren. Likevel er vi overrasket over hvor flinke sykepleierne er, og at smertestillende er gratis. Barna får morfin per os, ca. 5 mg. De får dette like før prosedyren starter, og effekten av smertestillende er nok derfor ikke slik den burde vært.

15045338_10211030017843525_119352623_o img_7169 img_7207

Mødrene bor på avdelingen med barnet sitt, og pasientene varierer i alder fra baby til 4-5 år. Vi synes at det er nok med 2 dager her, da det ikke er særlig mye å gjøre annet å observere. Vi hadde selv 4 dager, og det opplevde vi som mye. Pasientene er for dårlig til å aktiviseres, og mødrene tar seg stort sett av barnet gjennom dagen.

img_7288 img_7160 img_7291

Vi har også tilbragt noen dager på psykiatriske avdelinger. Her finnes det avdeling for kvinner, for menn, en akuttavdeling, metadonklinikk og HIV klinikk for personer med rusavhengighet.

Vi tilbrakte de første dagene på kvinne, mann og akuttavdeling. Her fikk vi blant annet innsyn i diagnoser og de vanligste medikamentene. Det er store skiller mellom her og Norge, og det er stort sett behandling med bruk av medikamenter som brukes her. Det er likevel tilbud om terapitimer, aktiviteter og lignende for pasientene.

På metadonklinikken følges personer med rusavhengighet opp gjennom tid. De kommer til klinikken og får medisin over en periode, til de begynner å bli bedre. Før de kommer hit må de testes for HIV på HIV klinikken. Her får de også informasjon om hva HIV er og, hvordan HIV behandles og hvordan man kan bli infisert av viruset.

Nå er praksisperioden vår snart over, og vi føler oss nesten litt tom. Ukene har flydd. Vi har fått sett mye forskjellig, og vi er glad for at vi har vært innom de fleste avdelingene på sykehuset. Vi sitter igjen med en god opplevelse alt i alt, men skulle ønske at oppfølgingen av oss studenter her hadde vært bedre. Spesielt med tanke på vår egen læringskurve og ikke minst for å lære om de største forskjellene. Vi får ta til takke med at vi har fått øvd oss på å observere og reflektere over de observasjonene vi har gjort oss. Takk for oss Muhimbili, its been real.

img_7317

Dar es Salaam we love you!

Dar es Salaam er en stor by som det kan være vanskelig å orientere seg i. Den første uken følte vi at alt var kaotisk, og vi syntes det var vanskelig å finne ut hvor man kunne dra og hva man kunne gjøre. Men etter hvert som vi har blitt bedre kjent, har vi alle blitt utrolig glad i Dar es Salam. Det er masse gøy å finne på, det er mye god mat, og strendene er fantastiske. For studenter som tenker å dra på utveksling til Tanzania; vi anbefaler virkelig Dar es Salam. Det er så mange muligheter i denne byen, og når man er her over en 3 måneders periode rekker man å utforske mye av hva byen har å tilby.

14650130_10210711770368136_1442971408027560808_n  gopr6736

Kipepeo – Kigamboni: Vi fikk tidlig tips om denne stranden som ligger en liten fergetur unna byen. Dette er en fantastisk fin strand med blått hav, hvit sand, og muligheter for å spille volleyball eller andre ballsporter. I tillegg har baren/restauranten utrolig god mat og drikke. Vi drar til denne stranden så å si hver helg. Det er muligheter for å overnatte på denne stranda, da de har bungalows rett ved. Vi har dratt frem og tilbake hver gang, da avstanden ikke er så stor. Vi bor i området Upanga, som er like ved sykehuset, og vi pleier å gå eller ta taxi ned til Kigamboni ferry terminal, deretter tar vi badaji (tuktuk) til stranden Kipepeo. Det er flere strender på Kigamboni, men Kipepeo er absolutt den fineste. Det er utrolig deilig å komme seg litt vekk fra den store byen i helgene, og slappe av på denne stranden. Kipepeo har blitt vårt yndlingssted.

img_6495   14906913_10210861655715176_9126330878554759325_n 

gopr6080 gopr5995

Mbudya Island: en fin og liten øy en kort båttur unna white sands. Vannet er utrolig klart og fint, og sanden er helt hvit. Det er ikke like mye å gjøre her som på Kipepeo, og maten var ikke så mye å skryte av, men det er likevel verdt å ta turen!

gopr6753 gopr6766

Golden tulip: dette er kjempefint hotell hvor man kan betale seg inn for å bruke bassenget deres. Det er litt dyrt, men verdt det. Spesielt etter en dag i praksis er det utrolig deilig å komme hit bare for å bade, sole seg og slappe av.

img_6618 

White sands: dette er også et hotell man kan betale seg inn på. Det er litt billigere enn Golden tulip, og på søndager har de en utrolig god buffet. Anbefales på det sterkeste!

img_6377 gopr5912

Seacliff: er et slags ”åpent kjøpesenter” der man finner et stort supermarked, restauranter, minibank, og noen andre butikker. Vi drar hit innimellom for å kjøpe mat på supermarkedet, da dette skal være det beste i Dar es salam. Vi har også spist på noen restauranter her. Albasha er en libanesisk restaurant på Seacliff som har veldig god mat.

img_6643 img_6644

Slipway: er også et sted der man finner supermarked, butikker, restauranter, men også et marked der de selger typiske afrikanske ting. De har mange fine butikker der vi fikk kjøpt en del julegaver og andre suvenirer. Både Seacliff og Slipway er steder som har et litt mer ”vestlig” preg.

img_1620 img_1622

Mwenge – market: ligger en kort taxi tur unna der vi bor. Dette er et typisk afrikansk marked der man finner klær, sjal, malerier, og masse håndlagde ting. Afrikanerne er veldig interessert i å selge, så de maser en del for at vi skal komme inn i butikkene. Her får man også utfordret pruteferdighetene, da de ofte setter opp prisen for oss ”muzungus”.

14717310_10210727379718360_6216492285362169119_n

Tinga Tinga arts Co-operative society: ligger i nærheten av Oysterbay og Slipway. Dette er et utrolig kult, lite market hvor man finner kjempefine malerier, treverk, kopper osv til en rimelig penge. Selgerne er ikke like innpåslitne som på Mwenge, og vi syns det var veldig koselig å bruke en ettermiddag her.

img_7306

Kunduchi Wet´N Wild Water park: er en vannpark ca 40 minutter unna med taxi. Vi ble med en gang litt skuffa over stedet, da det ikke var så mange sklier som forventa. Men vi var omtrent de eneste der, så vi hadde alle skliene for oss selv. Vi koste oss masse og syntes det var gøy å tilbringe en hel dag her.

gopr6653 gopr6623

gopr6413 img_7230

Dar free market: her er det muligheter for å dra på kino. Vi har blant annet sett Bridget Jones´s baby. Det virker ikke som kino er en veldig populær greie her nede, så vi var omtrent de eneste i salen. Deilig med et lite avbrekk i ny og ne.

Utesteder: Det finnes utrolig mange kule utesteder å dra til her i Dar Es Salaam. Blant annet: The elements, Next door, High spirit, Maishas Basement, og Samaki Samaki.

img_7265 img_6679 

Restauranter: I løpet av tre måneder uten kjøkken har vi vært på ganske mange forskjellige restauranter. Det går mye i indisk, kinesisk, italiensk og afrikansk. Her er noen forslag:

Bawarchi (indisk), Mainland China, Tuk Tuk Thai, Zuane (italiensk), The shef (afrikansk), Addis in Dar (etiopisk), restauranter på toppen av City mall, Samaki samaki (vestlig + afrikansk).

Vi håper dette innlegget kan hjelpe de som er så heldige å få dra på utveksling til Dar es Salam senere!

 

 

KILIMANJARO OG SAFARI

Heisann!

Vi har lenge planlagt og sett frem til turen vår til Moshi for å bestige Kilimanjaro. Alle var like nysgjerrig for turen og litt redde. Eller ganske redde. Mest for at vi ikke skulle nå toppen. Vi dro mot Moshi fredag 7.oktober. Bussturen fra Dar es Salaam til Moshi var som vi hadde forberedt oss på, veldig lang. Det tok oss mellom 10-11 timer med buss.

img_6714  img_1279

img_1356  img_1285

Dagen etter, altså lørdag 8.oktober startet vår seks dagers tur opp mot Kilimanjaro. Vi ble hentet av firmaet vi brukte: Shining Peak and tours, rundt kl åtte om morgenen, og ble kjørt til utleiebutikken deres. Her fikk vi lånt utstyr som vi ikke hadde med oss, blant annet soveposer, boblebukser, varme votter osv. Vi dro like etter kl ti mot gaten til Kilimanjaro. Gaten ligger ca. 1800 moh, og det er der man registrerer seg og forbereder sekker og bagasje før portørene tar bagasjen med seg.

img_1265 img_1263

gopr6219 img_1287

På turen hadde vi to guider, en servitør, en kokk og 13 portører. All respekt til disse menneskene. De er helt fantastiske og den jobben de legger ned for oss er beundringsverdig. De løftet ca 20 kg hver på ryggen hele veien til base campen på 4600 moh. De bar blant annet vår bagasje, telt, stoler, bord, mat og drikke i tillegg til sin egen bagasje.

img_1482 img_6748    gopr6236 gopr6247

Første dag gikk vi til Machame camp som ligger ca. 3000 m.o.h. Ved ankomst fikk vi blant annet te, kjeks og popcorn etterfulgt av en tre retters middag. Maten smakte helt fantastisk. Det var mye mat, og de var opptatt av at vi spiste nok. Dette var for at vi skulle ha nok krefter og energi til hele turen. Første natt gikk fint, men vi sov lite og frøs mye.

Andre dag gikk vi fra 3000 moh til 3750 m.o.h til Shiva camp. Her begynte vi å kjenne litt på høydeforskjellen, og noen av jentene var både svimmel og kvalme. Matlysten begynte å avta litt, og også denne natten besto av lite søvn og mye frysing. Det var nydelig på denne campen, og vi fikk sett fjellet klart og tydelig like før solnedgang. Dette var magisk!

img_6806 img_1463

img_1341 gopr6279

Tredje dag gikk vi fra 3750-4600-3900 m.o.h hvor vi sov på Baranco camp. Dette var den store avklimatiserings-dagen. Her begynte en av jentene å virkelig kjenne på høydesyken, og både oppkast, hodepine og svimmelhet preget store deler av dagen hennes. Vi alle kom oss likevel gjennom dagen, og det var godt å endelig kunne slå seg til ro på campen. Matlysten var enda dårligere denne kvelden, og de fleste ville bare legge seg for å sove.

Fjerde dag startet vi fra 3600-4200-3700-4600 moh. Dette var den tyngste og lengste dagen. Vi hadde mye energi til å begynne med, og turen var fantastisk fin de første timene. Vi gikk i ca. fire timer før vi tok pause på ca. 3700 meter. Etter en times pause gikk vi i fire timer til, før vi nådde base camp på 4600 m.o.h. Her visste vi at vi nærmet oss siste etappe, men hele gjengen begynte å kjenne at kreftene ikke var de samme lengre. Vi hadde gått i åtte timer, og skulle bare hvile et par timer før turen mot toppen skulle begynne.

img_1338 img_1340

Kl to på natten ble vi vekket av guiden, og vi var ”klar” for vår aller siste etappe. Ingen av oss spiste noe særlig til frokost, og vi var alle spente på hvordan dette skulle gå. Det var virkelig spesielt og idyllisk på en og samme tid, og enda mer magisk var det da vi i tillegg fikk med oss soloppgangen fra fjellet. Himmelen var stjerneklar og det var helt stille. Turen opp var helt forferdelig tung, og vi fikk alle kjenne på følelser vi ikke har gjort før. Etter åtte timer og mange (!!) korte pauser, klarte vi til slutt å kave oss til toppen. Det er det mest fantastiske vi har opplevd og en opplevelse som vi sent vil glemme.

img_1473 img_1430

img_1435 img_1488

Vi gikk fort ned og fikk pause i 30 minutter, før vi måtte gå videre ned til 3600 moh til siste camp. Her sov vi og ladet batteriene, før vi gikk mot endestasjonen den sjette dagen. En ubeskrivelig opplevelse og tur er over, til tross for tårer, svette, glede, latter og frustrasjon er vi overlykkelig for at vi gjennomførte turen.

V E L D I G stas med diplom!!

img_6907 img_6893

Etter kilimanjaro var det klart for safari i Tarangire og Ngorongoro nasjonalpark. Vi sov i telt i begge parkene, og fikk kjenne på følelsen av ligge tett på dyrene som gikk fritt rundt på natten. Vi hørte blant annet løvebrøl og sebraer like utenfor teltet. Vi fikk sett de store fem her i Tanzania som er elefant, løve, leopard, bøffel og nesehorn. Ellers så vi mange sjiraffer, sebraer, timon og pumpa, aper, elefanter osv. En fin opplevelse. Mange av dyrene så vi på lang avstand, men var likevel kult å se. I Ngorognoro er det et stort krater hvor dyrene lever. Dette ser nesten ut som på løvenes konge, og det var virkelig en magisk opplevelse og kjøre ned hit.

img_1490 img_1549

img_7074 img_7050

gopr6359 img_1506

img_7022 img_7037 img_7028

Nå venter fire uker til med praksis på Muhimbili før turen går hjem til Norge den 19.november. Vi nyter hver dag her nede i varmen! 🙂

Emergency & surgical ward

14536778_1233848746657361_2042501703_o  14614284_10209641642093828_1050126931_o

Hei igjen!

Habari za jioni? (Har du en fin ettermiddag?)

14513796_10154370959056480_1035568200_o

Nå er vi faktisk kommet halvveis i vår åttende ukers praksisperiode på Muhimbili. Tiden flyr! De to siste ukene har vi vært på akutten og kirurgisk avdeling for generell kirurgi. Malin og Elisa startet på akutten og Vendela og Malin på kirurgisk avdeling, så byttet vi etter en uke. Som i forrige innlegg tenkte vi å skrive litt om hver avdeling:

Akuttavdelingen på Muhimbili er nok så fin i forhold til de andre avdelingene da de får økonomisk støtte av USA. Standarden på utstyret er generelt nok så bra, og kan sammenlignes med utstyret vi er vant til å bruke i Norge. Her foregår all dokumentasjon på pc, noe som er veldig annerledes fra de tidligere avdelingene vi har vært på, der så å si alt er skrevet for hånd. Det er ingen av oss som har vært i praksis på akuttavdeling før, så det var spennende å se hvordan denne avdelingen fungerer. Pasientene kommer rett fra for eksempel en ulykke, og skadene er ofte omfattende. Motorsykkel ulykker er veldig vanlig i Dar es Salaam, da trafikken er kaotisk og de fleste kjører veldig fort. Vi er blitt fortalt at pasientene som kommer inn med kompliserte bruddskader ofte ender med amputasjon, da sykehuset ikke ønsker å bruke mer ressurser på disse skadene. I tillegg til skader på grunn av trafikkulykker har vi sett pasienter med tilstander som hjerneslag, hypo/hyperglykemi (lavt/høyt blodsukker), slangebitt, tarmslyng, lungeødem, abdominale smerter, malaria, migrene og hjertestans. Vi opplevde denne avdelingen som nokså travel og sykepleierne hadde mye å gjøre.

14572633_10154394813911480_129968604_o 14550571_10154394814171480_258501719_o

Blodsukkerapparatet er innelåst da de er rett for tyveri. Ikke akkurat veldig handy:

14536657_10154394813706480_1284705682_o 14599843_10154394814581480_148066823_o

Vi var alle på kirurgisk avdeling for generell kirurgi. Her er menn og kvinner på forskjellige avdelinger, og vi valgte å være på avdelingen for menn. Denne avdelingen er veldig annerledes enn hva vi er vant til. Pasientene ligger tett i en slags sal med null privatliv. Her så vi mange ulike tilstander som krever kirurgisk behandling, blant annet store svulster, heftige venøse leggsår, gallestein, infiserte operasjonssår og ulike krefttilstander. Når det kommer til kreft er det mange som kommer inn med langtkommen sykdom, da de venter for lenge med å oppsøke lege. Dette kan være på grunn av økonomiske problemer eller lang reise til sykehuset, som resulterer i dårlige prognoser.

14536539_10154394812896480_2019207799_o 14550912_10154394813776480_63840136_o-2 14585838_1233848726657363_1914575316_o

Vi har også fått anledning til å være med på operasjon. Det har vært interessant og få et innblikk i hvordan tverrfaglig samarbeid og kommunikasjon, prosedyrer og utførelse av operasjoner gjennomføres på sykehuset her. Vi er fascinert over forskjellene fra her til Norge, og vi ser at det er mye som bør forbedres. Vi er likevel imponert over hvor langt enkelte avdelinger har kommet her i forhold til hva vi hadde forestilt oss før vi kom hit. Det er mange som reiser hit fra andre land for å bidra til forbedring av avdelingene, spesielt på avdelingene som får en del støtte. Vi krysser fingrene for at det vil bli enda bedre i årene fremover.

14536594_10209641642373835_1971796719_o 14536823_10209641642013826_399722173_o

Uniformene fantes kun i onesize..

14572022_10154394812341480_1831540558_o 14572000_10154394812471480_1143467261_o

Vi syns at personalet på disse to avdelingene har tatt oss godt i mot, og vi har fått anledning til å gjøre en del prosedyrer.

14572718_10154394812571480_1507801700_o

Ellers har blitt kjent med flere internasjonale studenter på Muhimbili, noe som er veldig hyggelig. På fredag venter en 10 timers lang busstur til Moshi der vi skal prøve å bestige Kilimanjaro og deretter dra på Safari. Vi grugleder oss!! Oppdatering om turen kommer senere.

14585499_10154394813476480_1497509899_n 14555824_10154394813596480_1854338862_n

Baadaye 🙂

De første ukene i Dar Es Salaam

14455985_1223745041001065_1473878235_o-480x640

Nå har vi vært i Dar Es Salaam i overkant av tre uker. Det oppstod noen utfordringer i begynnelsen av oppholdet vårt slik at vi ikke fikk begynne i praksis til planlagt tid. Vi har fått testet tålmodigheten til de grader, og det er ikke uvanlig å måtte vente lenge før det skjer noe (Africatime). De første dagene følte vi oss lost i denne byen, og beveget oss ikke ute etter mørket hadde lagt seg (som er klokka 18 her). Heldigvis møtte vi en medisinstudent fra Bergen som er lommekjent, og som i løpet av et par dager bidro til at vi følte oss tryggere, og ble fortere kjent i byen.

Etter en uke til med ferie fikk vi endelig begynne i praksis. Vi delte oss i to, slik at Malin og Elisa begynte på malnutriton, mens Malin og Vendela begynte på neonental, også byttet vi etter en uke.

14513692_10209562966886997_967473794_o

 

Vi tenkte å skrive litt om de to avdelingene vi har vært på så langt:

Malnutrition er en avdeling for underernærte/feilernærte barn. Mange barn har underliggende sykdommer som har ført til underernæring eller feilernæring. På avdelingen bor barna sammen med mødrene, og målet med oppholdeter ernæringsfokus i form av forskjellige typer melkeerstatning, som barna får etter forskjellige behov. På denne avdelingen fikk vi blant annet lagt ned sonder, sett på innleggelse av venfloner og fått opplæring i melkeerstatning. Det var svært rolig på avdelingen, og vi fikk derfor mye tid til å leke med barna og snakke swahili med mødrene. Mange av barna dør av hypotermi (svært lav kroppstemperatur), som følge av diaré, og underernæring. Et av barnet på avdelingen døde av nettopp dette. Alt i alt har det vært en fin opplevelse, men litt stille og lite å gjøre for vår smak. Sykepleierne var hyggelige og imøtekommende, og tilbydde oss både chai (te) og chapati (pannekake) når de tok sine daglige pauser og spaserturer.

14489567_10210555859629866_1806476431_o

14445740_1223744941001075_1064596823_n-480x640

Neonental regnes som en avdeling for premature babyer (fortidligfødte), men er egentlig en intensivavdeling for nyfødte. På avdelingen er rommene delt opp etter babyens størrelse, infeksjonsstatus og andre komplikasjoner. Mødrene kommer til avdelingen for å mate og skifte på babyene sine hver tredje time. Vi ble overrasket over at de ikke hadde noe form for vaskeservietter/papir til bleieskift, og vi kjøpte derfor med oss våtservietter til de barna som ikke hadde foreldre. Vi opplevde at vi ble litt etterlatt til oss selv på denne avdelingen, og det naturlige å gjøre var å mate, kose med og skifte bleie på babyene. Vi var vitne til flere dødsfall, og det er skremmende å se hvilke annerledes holdning sykepleiere og leger har her, sammenlignet med det vi kjenner til i Norge.

14456668_1223744951001074_1239113837_o-480x640

 

 

Ellers har vi brukt fritiden til å bli kjent i nærmiljøet. Vi har prøvd ut flere strender, og favoritten er blant annet en strand som heter Kipepeo på Kigamboni, en øy som ligger ca fem minutter med ferge fra Dar Es Salaam:

14466882_1223745011001068_258847140_o-480x360

14438894_1223744997667736_98462779_o

Vi har også vært med swahililæreren vår til hjembyen hans Morogoro. Den ligger ca 200 000km fra Dar Es Salaam, der vi gikk en fin og slitsom fjelltur på vel ni timer. Vi er svært takknemelig for all hjelp vi har fått av swahililæreren, og til helgen er vi faktisk blitt invitert hjem på middag. Det gleder vi oss til!

14513656_10209562966326983_645169832_o-480x296

14513754_10209562966446986_853991280_o

14454053_10154364756431480_535910192_o

14439029_10209562966566989_1893710849_o-480x360

14456654_10154370959431480_681347741_o

Denne uken venter emergency og surgery. Håper det blir litt mer fart og spenning her. Stay tuned!

What to do in Zanzibar?

Før vi startet vår praksisperiode i Dar es salam var vi som sagt 2 uker på Zanzibar. Her hadde vi språkkurs i Zwahili, men vi hadde likevel mye tid til å finne på andre aktiviteter utenom. Vi tenkte å skrive noen tips om hva man kan gjøre på Zanzibar da det kan være nyttig for andre studenter som har tenkt til å reise hit.

img_6171

Sanbank (bildet over), er en slags sandøy som kun er synlig fra 6 om morgenen til ca 6 om kvelden, så det er derfor lurt å dra hit så tidlig som mulig. For å komme seg hit må man ta båt. Det kryr av guider i gatene som vil ta deg med på ulike øyer, så det er bare å sette i gang prutingen. Vi betalte ca 40 dollar hver for en hel dag på øyen der vi fikk snorkle mens guidene lagde et fantastisk sjømatmåltid til oss. Det bestod av ris med en kokkosnøttsaus, reker, kingfish, blekksprut, calamari, og kreps. I tillegg hadde guiden tatt med øl, vin, og annen drikke. Dette var det beste måltidet vi har hatt på hele turen. Selve sandbanken var kjempefin med helt blått vann og hvit sand, men det blåste også en god del.

img_6186

img_6165

Prison Island er også en øy som ligger en kort båttur unna Stone town. Vi kom oss hit på samme måte som til sandbank. På Prison Island må man betale en liten sum for å komme inn i en slags park der man kan se gigantiske skilpadder. Disse er utrydningstruet og finnes kun på denne øyen. Ellers kan man få en guidet tur gjennom det som tidligere har vært et fengsel. Det er også gode muligheter for soling, bading og snorking, men også her blåste det en del. Vannet er blått, og strendene hvite, vi anbefaler virkelig å ta turen.

Prison Island:

img_6209

img_6212

Mens man er i stone town bør man virkelig få med seg solnedgangen fra en rooftop på en restaurant, eller fra stranden. I og med at vi var i stone town en god stund fikk vi med oss mange flotte solnedganger. Vi var blant annet på africa house som er et veldig kult sted. I Stone town er det ikke så gode muligheter for strender da man får mange rare blikk dersom man ligger i bikini på den lokale stranden, men som dere ser er det mange fantastiske strender utenfor byen. Vi var også på en veldig kul bar kalt ”floating bar”, og den ligger som navnet tilsier, ute i vannet. Man ble plukket opp av en liten båt som fraktes oss til baren.

img_6119

img_6340

The floating bar: 

img_6204

img_6201

Vi var også på en city tour, som det er så å si umulig å komme unna da guidene kryr rundt deg. På denne turen fikk vi sett store deler av byen samtidig som guiden fortalte om historien til Stone town. Det var veldig kjekt å gå gjennom byen og lære om historien til Zanzibar. Anbefales!

Spice-tour:

img_6218

Vi dro også til Nungwi som ligger på nordsiden av Zanzibar. På veien hit dro vi på ”spice-tour”. Her fikk vi se og lære om hvordan de bruker ulike trær og røtter til å lage krydder, såper, og hud/hår produkter. Vi syntes det var greit å få med seg, men det var litt for turistifisert for våres del.

Warere beach hotel: 

img_6233

Turen gikk videre til Warere hotell som ligger i Nugwi. Hotellet var utrolig fint, men lå litt skjermet. Det var en veldig fin plass til soling, avslapping, og bading, men vi var litt uheldig med været, så etter noen dager ble vi litt rastløse. Vi dro videre til et hostell som heter Jambo brothers. Her fikk vi utfordret insektskrekken da rommene lå på bakkenivå med fri tilgang for alle mulige insekter og kryp. Rommet vi bodde på var meget stusselig, og det var en brå overgang fra luksushotellet vi bodde på. Området vi bodde i var nært stranden, og de som jobbet der var utrolig koselige. Vi tilbrakte mye tid på stranden, og spiste masse god mat. Vi dro tilbake til Stone town dagen før flyet gikk til Dar es salam. Denne natten bodde vi en stor leilighet som Freddey Mercury vokste opp i. Dette visste vi ikke før resepsjonisten fortalte oss det. Zanzibar er et fantastisk sted og vi vil nok dra tilbake dit før turen går hjem til Norge i midten av november!

Nungwi:

img_6224

img_6269

img_6284img_6282

Vi blogges!

Afrikansk bryllup

14191734_10210315791388310_831532904_o

Forrige fredag ble vi invitert i et afrikansk bryllup til servitøren på et av hotellene vi bodde på. Det var kusinen til servitøren som skulle gifte seg. Vi ble hentet med taxi, og kjørt til en landsby et stykke unna. Her ble vi ønsket velkommen, og sendt inn på et rom sammen med kvinnene som skulle hjelpe oss med festantrekket og sminken. Sminken bestod av svart eyeliner rundt øynene og på øyebrynene, ikke veldig pent. Etterpå fikk vi servert frokost. Dette var lokalmat, og det vi fikk smake på smakte småbolle, som de dyppet i tomatbønner og noe som kunne minne om pannekaker.

14285416_10210380347762179_1063192562_o

De eldre lagde mat, og de unge guttene og jentene spilte musikk, sang og danset. Bruden oppholdte seg på soverommet hele den tiden vi var der. Hun satt og ventet på brudgommen som skulle komme i løpet av ettermiddagen. Hun fikk ikke delta på festen, og ble fremstilt som en utsillingsdukke for oss som ville se og ta bilde av henne. Hun fremstod ganske så ulykkelig og var kun 21 år gammel.

Her er et bilde av bruden:

14285427_10210380113116313_2036805319_o

Vi opplevde seremonien som en fest for familien, og ikke for brudeparet. Vi ble fortalt at festen gjerne kunne vare i opptil 1 uke i noen familier. Det er heller ikke uvanlig å invitere andre bekjente som oss, lærere, medarbeidere og venner. Det var flere enn oss fra hotellet vi bodde som også ble invitert.

Vi fikk mye oppmerksomhet for hudfargen vår og antrekket. Utover dagen fikk vi lunsj, og der ble vi behandlet som dronninger. Vi fikk servert den lokale retten pilau, som er ris som inneholder krydder og kjøtt, kylling eller fisk. I tillegg fikk vi avocado juice. Dette smakte godt. Vi spiste med hendene og satt på gulvet i kjent afrikansk stil. Vi fikk vårt eget rom når vi spiste, mens alle andre satt tett sammen i et stort rom. Bare selve måltidet var en opplevelse i seg selv.

img_6319

Det var kjekt og fascinerende og delta i dette bryllupet, men vi ble fort utmattet da det er mange inntrykk og ta innover seg. Det var flere barn der også, som var nysgjerrig og ville ta bilde med oss.

 

14315527_10210380343762079_1527238682_o 14315937_10154322445401480_320845886_o

Alt i alt var dette en lærerik opplevelse, som vi er glad for at vi fikk ta del i. Plutselig kom vi veldig tett på den afrikanske kulturen, og inntrykkene er noe som vil feste seg for alltid.

Vi blogges 🙂

Velkommen til vår utvekslingsblogg

Hei, vi er 4 jenter som studerer bachelor i sykepleie ved Høgskolen i Bergen. Vi heter Malin T (21), Malin N (21), Elisa (21) og Vendela (24). Dette semesteret skal vi være på utveksling i tre måneder. Vi har valgt å reise til Afrika, rettere sagt Tanzania. Praksisen skal være på Muhimbili hospital i Dar es Salaam. For øyeblikket befinner vi oss på Zanzibar, hvor vi har hatt et språkkurs i byen «Stonetown». Vi har lært mye disse dagene, blant annet hilsninger, tall, ord vi kan få bruk for på sykehus, høflighetsord og generelt om kultur. Dette vil vi komme tilbake til senere. Vi ser allerede at det er store forskjeller i mellom kulturen vi kjenner i Norge, og den kulturen de har her i Afrika. Det blir spennende å få et større innblikk i denne ukjente kulturen de neste månedene.  Vi er fornøyd med kurset og swahililæreren, som fremstår som en seriøs mann som er flink til å lære bort. Han har vært til stor hjelp for oss, og har gitt oss nyttige tips og informasjon om byen Dar es Saalam. Vi fikk utlevert egne arbeidsbøker og notatbøker.

Vi valgte Afrika som utvekslingssted fordi vi tror at dette vil gi oss en opplevelse vi sent vil glemme. Vi er forberedt på både oppturer og nedturer, og tror at vi med disse månedene i Afrika vil utfordre oss selv. Vi ønsker å få et innblikk i et helt annet helsevesen enn det vi kjenner i Norge, og tror at vi kan lære mye av forskjellene vi kommer til å se.

Her er noen bilder fra det vi har opplevd så langt:

Språkkurset:

14113833_10210247425479205_1381418076_o  
14139080_10154289053066480_1439100595_o

Nå bor vi på en annen side av øya kalt Nungwi. Her bor vi på et fantastisk fint beach-hotel.

14124051_10154289064711480_781607301_o 14151804_1192536274121942_1494373555_o

Sandbank utenfor Stone Town. Utrolig fint!

 14163656_1192536270788609_1182276156_o14139326_10154289056671480_1043329484_o

14191513_1192536507455252_1836170172_o 14123991_1187365261305710_1678591307_oHandstanding under en en citytour i Stone Town

14123381_10154289055426480_789320139_o

Kilimanjaro-øl på «Floating Bar» utenfor Stone Town (Verdens beste øl, forresten).

14123514_10154289053986480_821955296_o   14124093_1192536517455251_1345477739_o

Vi snakkes 🙂