Første del av praksis – litt om noen av avdelingene

Nå er det noen uker siden forrige innlegg, og vi ønsker dermed å fortelle litt hva som har skjedd siden den gang. De siste ukene har inneholdt både praksis, safari, Zanzibar og en strabasiøs og fantastisk tur opp Kilimanjaro. Men først vil vi ta for oss praksis og de ulike avdelingene vi har vært innom så langt.

Mari, Maritha og Othilia
Tonje, Randi og Marie

Den første uken startet Tonje, Randi og Marie på Kangaroo Mother Care, og Othilia, Mari og Maritha på Malnutrition. Deretter byttet vi med hverandre. Etter dette var vi på neonataI. I dette innlegget ønsker vi å fortelle litt om de ulike avdelingene; hva vi har lært, opplevelser og inntrykk.

Hovedinngangen på barnesykehuset

Kangaroo Mother Care
Dette er en avdeling for premature babyer under 1500 g som trenger ekstra hjelp i livets begynnelse. Metoden avdelingen bruker kalles ”kangaroo- metoden” der prinsippet er hud- mot hud- kontakt mellom mor og barn 22 timer i døgnet.

Kangaroo- metoden er et godt tiltak som har blitt satt i gang for å redde premature babyer, da utstyr som kuvøser o.l. ikke er i flertall. Mødrene bor med babyene på avdelingen og de bor mange på et rom. Standarden med maks 4 på et rom, slik som det er hjemme, er definitivt ikke standarden her. Opptil 15 mødre bor sammen på et rom på denne avdelingen.

Bildet er hentet fra google – ikke tatt av oss

Flere av babyene på avdelingen er prematur og/eller lav fødselsvekt (da gjerne en av to tvillinger). Den minste babyen vi så her veide 830 gram. Det er rart å tenke på at så små babyer klarer seg. Faktisk har ikke avdelingen hatt dødsfall siden november i fjor, noe avdelingen var svært glade for.
Hver morgen er det rapport og legevisitt. Rapporten blir først holdt inne på vaktrommet, og deretter inne på pasientrommene, noe som vi synes er rart. Det kan virke som om den norske versjonen av taushetsplikt, ikke er den samme som her.
I tillegg er veiing av babyene sentralt, og noen mødre fikk kjeft hvis babyene deres ikke hadde gått opp i vekt fra dagen før. Etter veiing får babyene brystmelk som mødrene pumper ut i et eget glass. Det er et skjema over hvor mye babyene skal ha i forhold til hvor mye de veier. I tillegg får de vitamintilskudd. Mødrene blir også ivaretatt godt på avdelingen. Hver morgen tar de blodtrykk av mødrene, og gir de blodtrykkssenkende hvis blodtrykket er for høyt. Vitamintilskuddet og blodtrykkssenkende medisiner er ikke gratis og må betales av mødrene selv.

Bygget hvor avdelingen ligger

Når babyene er over 1500 g blir de sendt hjem med mor med beskjed om å møte poliklinisk en gang i uken for sjekk. Vi opplevde derimot at det var flere babyer som veide over 1500 g og som fortsatt var på avdelingen.

«intensiv-rommet». Her ble babyer med spesielle behov, som f.eks at de trengter nærmere overvåkning, mødre har blitt dårlig eller innlegging av PVK.

Til tross for at babyene er premature, får babyene som nevnt, melk fra en kopp. Årsaken: babyene har ikke utviklet sugeerefleks enda. Noen få har ernæringssonde, men det er kun hvis babyene er syke. Dette resulterte ofte i at babyene svelget melken feil og at babyene av den grunn fikk pusteproblemer og pustestans. Dette opplevde vi på avdelingen. Babyen klarte seg heldigvis. Under denne episoden, og generelt på avdelingene, tar sykepleierne seg god tid og det er lite stress selv i slike akuttsituasjoner. For oss er det uvant og til tider veldig frustrerende! Dog opplevde vi denne situasjonen som noe sykepleierne var vandt med, og vi synes sykepleieren som reddet babyen gjorde en god jobb.

Vi opplevde denne avdelingen som rolig da mødrene gjør mesteparten av jobben med babyene. Vi lærte derimot litt om premature babyer og deres utfordringer, og om hvor viktig hud- mot- hud kontakt er.

Malnutrition


Dette er en avdeling for underernærte og feilernærte barn. Flere av barna har underliggende sykdommer som blant annet HIV/AIDS som er årsaken bak underernæringen/feilernæringen. For andre kan årsaken være fattigdom og mangel på nok næringsrik mat. De fleste av barna vi møtte var noen uker gamle til rundt 5-6 år. Det eldste barnet vi møtte var 10 år. Barna er delt inn etter hvilken diagnose de har fått av legen, enten om de har marasmus, kwashikor eller en blanding av disse. Tydelige forskjeller. Vi ble sjokkert over å se noen av barna, og hvor undernærte og syke de var. Også her bor mødrene med barna på avdelingen.

Målet med oppholdet er fokus på ernæring i form av ulike melkeerstatninger som barna får etter hvilket behov de har. Vi fikk grundig opplæring i hvordan lage de ulike melkeerstatningene opp til flere ganger. Melken består av kumelk, vann, sukker og olje.

Tillaging av melk med ekstra næring.

Etter hvert som barna blir bedre, får de mer og mer melk og etter hvert noe mer fast føde. Melken blandes selv av sykepleierne. Ellers får mange av barna i tillegg medisiner i form av vitamintilskudd, og antibiotika. Mange av barna, spesielt barna med kwashikor, har et dårlig immunforsvar og er i fare for å få luftveisinfeksjoner som blant annet lungebetennelse.

En pakke med fast føde: smaker visst peanuttsmør

Dette hadde flere av barna, og disse fikk dermed antibiotika. Hjemme ville barn med et så dårlig immunforsvar vært isolert på enerom, men her ligger opptil 9 på samme rom. Oppbevaring av medisiner som blant annet antibiotika er også noe vi har reagert på. Antibiotikaen står i et ulåst skap midt i gangen.. Ganske annerledes fra hjemme.

Velkommen – litt AB?

Vi opplevde også denne avdelingen som svært rolig. I tillegg følte vi oss litt overlatt til oss selv. Et par dager på denne avdelingen er nok.

Neonatal


Neonatal avdeling er en avdeling for nyfødte. Her er det både syke og friske babyer, samt premature babyer. Vårt første møte med avdelingen var at her var det mange babyer, faktisk godt over 120 små kropper samlet på 3 forskjellige rom. Rommene var kategorisert ut fra vekt, alder og sykdom. I et av rommene var det utelukkende premature som trengte ekstra tilsyn og behandling, mange av dem var i kuvøse.

Dagen startet med en lang morgenrapport som varte i over en time, der det ble lest opp på engelsk fra en bok. Her fikk vi informasjon om de alvorligste hendelsene i løpet av natten. Vi fikk allerede første dag oppleve begrepet “african time”, da vi som pliktoppfyllende satt klar klokken 07.00, men rapporten var ikke i gang før 07.45 – først da alle var på plass! Rommet var fullsatt med sykepleiere, studenter, “hjelpepleiere” og avdelingssykepleier. Det var ikke alltid like enkelt å få med seg hele rapporten, da den ble lest opp utrolig lavt. Dette førte til at en del til slutt satt og sov. Skjønnhetssøvnen ble som regel avbrutt med høylytt diskusjon på swahili.

Othilia fikk skrivejobb. Veldig fornlyd med dette, spesielt siden alle legene skriver så tydelig!

Etter rapporten var vi ute i avdelingen der vi hovedsakelig koste med små babyer og leste i journalene deres for å forstå hvorfor de var plassert på neonatal. Videre tok vi temperatur på de barna som hadde infeksjonstegn og tok vekt av alle barna. Rundt klokken 10.00 kom mødrene for å amme. Noen av barna hadde mødre som selv var innlagt, og vi fikk derfor i oppgave å gi disse mat og bleieskift. Dette synes vi var stas og det reiv litt i eggstokkene til oss alle.

En av sykepleierne.

Dette var en avdeling vi følte oss godt tatt imot på, der vi fikk omvisning og informasjon om dagens rutiner. Vi følte likevel at fire dager var nok her, da det ikke var så mye mer for oss å gjøre enn å kose med babyene frem til mødrene kom.

I neste innlegg vil vi skrive om turen opp Kilimanjaro.

Baadaye – på gjensyn!!

Tiden mellom språkkurs og praksisstart – en ferie på Zanzibar

Tiden mellom språkkurs og praksisstart – en ferie på Zanzibar

Vi hadde litt tid å slå ihjel, og planla før vi reiste at vi skulle ha litt ferie.
Reisen gikk først til Nungwi, så til Matemwe og så til Nungwi igjen. Vi tenkte at i dette innlegget, skal vi gi tips til hvor de beste strendene er, steder å bo og hva du må og burde tenke på før du reiser rundt.

TIPS 1 – Booking
Det å forvente at noen av de hotteste stedene, spesielt i Nungwi, har ledig rom til alle sammen om 3 dager; det er ganske ektravagant. Man trenger absolutt ikke å booke 6 måneder i forveien, men kanskje 2-3 uker.

TIPS 2 – Før du reiser
Få steder tar bankkort andre steder en Stone-Town. Ta ut penger i Stone-Town, og ta heller for mye enn for lite.

TIPS 3 – Steder å reise til, steder å bo
Vi anbefaler å reise litt rundt, da det kan være ganske ensformig å være på et sted i nesten 2 uker; som vi hadde vært.

Først reiste vi til Nungwi. Det er et isolert hotell, hvor frokost og middag var inkludert. Fine rom, men ingen strand. Det ble til at man var med bassenget. Dersom alle ønsker å ligger ved poolen, så er dette er fint sted. 2 dager ved bassenget var nok for oss – vi er glad i sjøvann og strand. Hotellet tar kort i resepsjonen, men det er 20% betalingsavgift ved betaling med kort. Hotellet var kjempefint, og passer perfekt for 100% avslapning i noen dager.


HOTELLETS NAVN: Mnarani Beach Cottages

Siden vi ikke fikk booket noe mer her enn 2 dager, bestemte vi oss for å reise til Matemwe: en annen liten by som ligger mer på østsiden. Det er en biltur på 30-40 minutter.

Vi startet i Matemwe på Keys Bugalows. Det ser veldig surfer-hang-lose-cool ut her. Rolig stemning, og det er nok på grunn av at alle som jobber der en enten er 100% zen eller høy – alt etter som. Bungalowene har IKKE air condition, IKKE dør til badet og stranda er IKKE badevennlig. Bungalowene er IKKE menneskevennlig, da det var en god lukt av geit. Gruppen fikk en laber stemning, og alle satt bare å gruet seg til første natt her. Vi spankulerte nedover stranda, og fant et nytt sted hvor vi trivdes veldig godt! Vi sov ikke en eneste natt på Keys, og fikk igjen 80% av pengene vi hadde betalt etter å ha gitt muntlig beskjed.

Key Bungalows
Utsikten fra bungalowen på Keys

Vi dro kofferter langs stranden drøye 500 meter, og var fornøyde med dagens treningsøkt etter dette. Fremdeles ingen badestrand, men veldig fint bassengområde på hotellet.


HOTELLETS NAVN: Matemwe Baharini Villas

Vi reiste så tilbake til Nungwi, men da til den vestlige delen av nord-spissen på Zanzibar. Her bodde vi i gå-avstand til stranden: En hvit og blå stranden – akkurat som på bildene på Internett. G.Oasis drives av en gjeng med hyggelige mennesker, og stedet har en god atmosfære. Rommene har IKKE air condition, men til tross for dette anbefaler vi å bo her. Folka her er behjelpelig med å fikse utflukter. Vi var med på seiling i solnedgangen: helt fantastisk. Vi fikk også bade fra båten, og man får se ganske langt nedover kysten.


HOTELLETS NAVN: G.Oasis

Nungwi er et ganske turistifisert sted, med mye som skjer. Vi følte oss svært komfortable her, og det som skjer her ligger nærmere det vi er vant med. Veldig deilig sted å bare slappe max av.

AKTIVITETER
Vi har gjort en god del av turist-tingene som kan gjøres på denne øya.
Spice-tour er ganske turistifisert, men kan være veldig hyggelig dersom man liker slike ting. Vi opplevde at alle ønsker penger i tips hele tiden, noe vi ikke var forberedt på. Vi møtte også på en søskenflokk, hvor vi endte opp med å gi moren penger. Mange av oss følte dette var veldig ubehagelig, da det ligger så utenfor våre vaner å betale mødre for å leke med barna. Det var tydelig at dette var vanlig for disse barna, og det kunne virke som om de nærmest var en turistattraksjon. Dette gjelder sikkert ikke alle krydderturene! Men det er nok uansett et tipse-press, uansett hvilken kryddertur man velger.

Vi har også vært på snorking rundt Mnemba Island. Dette var virkelig en opplevelse. Vi var heldige som fikk se delfiner, så det gjelder å reise så tidlig som mulig – både for delfiner og litt privatliv. Her var det mange fine fisker, og utsikten til øya var fantastisk. For dette betalte vi 45 000 shilling (15$), og fikk med dette utstyr, vann og frukt.

Seiling i solnedgang er også en opplevelse. Gjennom G.Oasis fikk vi med 2 enheter med øl/cider/vann. Vi var ute på sjøen i ca. 3,5 time, og møtte på mange hyggelige mennesker på båten. Kapteinen var en morsom mann, med mange røverhistorier på lur. For dette betalte vi 45 000 shilling (15$).

Alle disse aktivitetene kan bestilles på alle hotellene/stedene man velger å bo ved.

Språkkurs og Benjamin: Den første uken

Først, la oss introdusere dere alle for en mann vi ikke kunne klart oss uten: Benjamin!

Benjamin er utdannet lærer, og underviser Muzungu-people (hvite folk) kiswahili og tanzaniansk kultur. Av han har vi lært masse grunnleggende, som ”hei” og ”hvordan har du det”, men også hvordan disse skal brukes – altså kulturbiten.

Visste du forresten at jo flere ganger du spør en person om hvordan han/hun har det, på rad, jo høfligere er du? Man kan nemlig ikke bare kjøpe en mango, men må spørre kanskje 3 ganger først hvordan selgeren har det. Og ikke lukt på mangoen – det er ikke lov å lukte på mat før man kjøper eller spiser.

 

DAG 1: MANDAG

Vi ankommer ca. 17:00 på Zanzibar. Vi valgte å ta båten fra Dar Es Salaam til Stone-Town. Bra båt, kjører fort, og dersom du er villig til å punge ut så trenger du ikke å bære din egen bagasje.

TIPS: Bestill båt minst 2 dager før. Dette er brukt som en transport for lokalfolk. 1.klasse koster 60 $ (USD) mens Ola-Nordmann-billetten koster 35$ (USD) for de som ikke er statsborger. Link: http://www.zanzibarquest.com/ferries-flights/ferry-dar-es-salaam-zanzibar.html

Vi bodde på Best Western PLUS. Denne ligger 1 minutt unna fergeterminalen i Stone-Town. Og 30 sekunder fra skolen hvor vi hadde språkkurset. Fint hotell. Ca. 10 minutter å spasere til stranden. Kan se solnedgangen fra taket. Hyggelige folk som jobber der.

TIPS: Book hotell for kanskje 3 dager, og forhandle deg videre på pris. Vær smart: sjekk onlinepriser, og bruk det i forhandlinger. Spør andre hoteller hva de skal ha for rom, og ta det med tilbake til hotellet dere er på. Det er lov å prute i dette landet, og det er også lov å ikke ville betale mer enn max 300 kr natten pr.pers.

Solnedgangen fra taket på hotellet. Tonje er fotograf!

 

DAG 2-6: TIRSDAG-LØRDAG

Benjamin har holdt god kontakt med Tonje, og møtte oss på hotellet før første skoledag. Der sto vi med ransel og nytt pennal, og gikk en og en frem for å hilse på læreren vår – hånd hilse.

Klasserommet var ikke stort, stolene er for mtoto (barn) og man kjente tresmak i baken etter 2.dag. Men så mye vi har lært på de vonde stolene:

  • Hilsener
  • Samtale
  • Høflighet
  • Ydmykhet

Benjamin la opp dagene slik at det skulle være ca. 2 timer språk og ca. 2 timer kultur. Kiswahili er valgt som det offisielle afrikanske språket, og er et språk som er høflig og respektfullt. Han spurte oss mye om hvordan ting er i Norge: utdanning, skoler, sykehus, natur, kultur. Og med dette kunne han fortelle oss hvilken kontrast vi vil møte på.

Befolkningen her er svært hyggelige: alle hilser. Ikke bare fordi du er hvit, men fordi det er slik man gjør. ”Habari gani?” ”Nzuri sana. Sijambo?” ”Sijambo”. ”Salama?” ”Salama!”. Noen av det fineste var kanskje hvordan alle passer på alle. Det er virkelig et ”love thy neighbour”-syn på de rundt deg, og nesten alle spørmål er lov å stille: Er du gift? Hvorfor er du ikke gift? Har du barn? Hvorfor har du ikke barn? Hva jobber du med? Hvordan er det med familien din?”. Alt som er typisk norsk er ikke typisk Tanzania: Sitte alene på bussen, ikke hilse, ikke slå av en prat med fremmede.

NOTAT: Uten Benjamin hadde vi vært hjelpeløse. Eller, kanskje ikke fortapt, med vi hadde ikke klart oss så godt som vi har gjort. Han har gjort mer enn det som står i arbeidsbeskrivelsen, vist oss hvor det er greit å ta ut penger, hvor den beste maten er, hva man ikke burde spise, hva man burde spise, hva som er OK klær, hva som IKKE er greit å gå med. Hvordan man skal snakke til forskjellige aldersgrupper. Han har invitert oss hjem til familien sin i Dar Es Salaam, og ønsker å vise oss forskjellige barneskoler – slik at vi kan se en forskjell på privat og offentlig. Han er en gullgruve av informasjon, og man kan spørre om alt! Dersom han noen gang kommer til Bergen, håper vi at vi kan gi han halvparten så god velkomst som han har gitt oss! Hvilken mann!

When in stone-town, dro vi til Prison Island og på en Spice-Tour. Legger ved noen bilder. Anbefaler ikke spice-tour da det er ganske turistifisert. Men Prison Island: ABSOLUTT!

Prison Island
stranda på Prison Island

Turen går videre til Nungwi og Matemwe, før vi skal til Dar Es Salaam 1.mars og starte praksis 5.mars.

Hamna Shida!

Fra Oslo til Zanzibar på 28 timer

Hei kjære lesere, hamjambo? (hvordan går det?)

Nå er vi alle seks trygt på plass på Zanzibar og har vært her i drøyt en uke, men la oss ta det fra starten.

Det startet litt humpete på Gardemoen den 11. februar. Vi hadde bestilt billetter gjennom Qatar Airways, og ved innsjekk sjekket de visumet vårt som kun var gyldig frem til 26. april. Dette var et problem, da vi skulle være i Tanzania frem til 14. mai. Derfor ble vi nødt til å kjøpe en billett ut av Tanzania før visumet gikk ut, slik at Qatar kunne sende oss ned. Vi avbestilte denne billetten med en gang vi kom ned til Tanzania.

Det ble videre litt stress på Gardemoen, men kom oss trygt av gårde. Etter seks timer på fly landet vi i Doha sent på kvelden og tilbrakte hele natten der. Denne flyplassen var veldig stor, men lett og finne frem på. Var soverom/stillerom hvor vi fant hver vår «seng» etter hvert, og fikk oss noen timer på øyet. Randi fikk ikke seng, hun sov på gulvet. Det var hardt.

Klokken 07.40 am var det avreise fra Doha til siste stopp: Dar es Salaam. Det var nye seks timer på fly, men flere av dem gikk med til soving.

Til dere som tenker dere til Tanzania, anbefaler vi Qatar Airways. Bagasjen kom frem (selv med mellomlandigen), mat og drikke var inkludert i billetten, og det var egen tv med masse gratis filmer vi kunne boltre oss med.

Da vi landet i Dar es Salaam slapp vi å stå i visum-kø da vi hadde fikset dette på forhånd. Det sparte oss for mye tid. Bagasjen var allerede tatt av båndet da vi skulle hente den, så slapp og vente på den og. Med all bagasjen trygt på plass, var det å finne taxi. Det var null stress. ALLE ville kjøre oss, men klarte å prute oss til en bra pris i og med at vi trengte to biler pga. all bagasjen. Vi betalte 30 USD pr. taxi. Dette er kanskje litt mye, men helt ny i et nytt land så slo vi nå til.

Det tok ca. 30 min fra flyplassen til fergeterminalen i rushtiden. Ved ankomst fergeterminalen tipset sjåføren oss om at vi burde sjekke om det var ledige billetter på fergen, i og med at vi ikke hadde bestilt på forhånd. Tonje og Randi fikk tak i billetter til oss, men ble på VIP og VIP deluxe da det var det eneste ledig. Ble ca 500 kr hver, men var verdt det for å slippe å ligge en natt på hotell i Dar. Neste gang vi skal ta fergen skal vi bestille billetter på forhånd, så vi er sikker på at vi kommer med, og det blir billigere.

Fra drosjen til fergen ble vi «overfalt» av folk som ville bære bagasjen vår. Dette takket vi nei til gjentatte ganger, da vi hadde hørt at de forventet tips for det. De klarte allikevel på en eller annen måte å få til at de skulle ha tips av oss, men vi nektet

.

På plass på fergen, ventet en 2 timers tur over til Zanzibar som vi skal være 2,5 uker til sammen. Hotellet vårt (Best Western Plus) lå rett bak fergeterminalen, så var to minutters gange. Rommene her var veldig fine og god standard. Etter en tidlig middag hoppet vi rett i seng etter å ha vært på reise i 28 timer.

Baadaye (på gjensyn).