Forfatter: Anne, Jens, Benjamin, Anna og Marit-Inga

Heia bloggen

Nå er vi kommet godt over halvveis på turen våres, og så langt kan det oppsummeres som en sykt bra tur. 10 pluss poeng tildeles også til lifehacken ved å strupe vinterdepresjonen kort med å reise til 35 grader pluss. De siste dagene har gått med til å skrive bacheloroppgave, hvilket er bra kjedelig som man sikkert kan tenke seg. Man lager seg gode ideer om å bli ferdig før man reiser, hvilket anbefales på det sterkeste, men det er fult mulig å gjennomføre oppgaven her dersom man er litt treig med å komme i gang eller hvis man innerst inne en skippertaksstudent som er i behov av å bruke angst som skrivebensin.

De siste ukene har vi vært på neonatal, emergency unit og burn unit. Det er ikke til å legge skjul på at det å «arbeide» i et annet helsevesen, byr på noen kulturelle utfordringer, for ikke snakke om språk utfordringer. Men med det sagt er den generelle mottakelsen av oss veldig bra. MUHAS og deres praksisveiledere er også veldig behjelpelige, fleksible og tilgjengelige hvis det skulle være noe. Inntrykket er, jo mer du byr på deg selv jo mer inkludert blir du. Dette er kanskje noe uvandt for oss nordmenn, vi som helst sitter alene på bussen. Her må du ta ansvar selv for å få komme til!
Vi sitter igjen med særlig mange inntrykk, på godt og vondt, etter å ha vært i praksis på brannavdelingen. Her er det barn helt ned i 1 års-alderen som har store forbrenninger over hele kroppen. Grunnet økonomiske begrensninger får de minimalt med smertelindring. Alle pasientene bytter bandasje annenhver dag (med mindre det er tegn på infeksjon) og dette har vi fått være med på. Sykepleierne som jobber på avdelingen er svært dyktige til dette, men for oss utenforstående kan hele situasjonen se svært brutal ut.

Det er verdt å nevne at kantinen ved MUHAS serverer knallgod tanzaniansk mat for en slikk og ingenting. For et fullverdig måltid og et stort glass med juice betaler vi under 10 kr. FOR EN DEAL!

Vi har etter hvert klart å finne hverdagen her i Dar Es Salaam. Vi prøver å gjøre kjekke ting sammen på fritiden og Dar har noe å by på for alle. Vi har blant annet prøvd kickboxing, yoga og squash. Sistnevte har falt i god smak og blitt en fast rutine hver tirsdag. Vår lille klubb Squash-Beasts spiller på GymKhana og betaler bare 20K (aka ca 70kr) per pers for å spille så lenge vi vil. Ellers er stranden lett tilgjengelig på Kigamboni, som er en lita fergetur på 1 kr unna sentrum. På kvelden byr Dar på håndfuller med restauranter fra alle verdenshjørner, nattklubber og scener med dans og live musikk. Noen av våres favoritter blant restaurantene har blitt Grill house (verdens beste vegetarburger), Chowpatty (god indisk vegetar, prøv en skikkelig saftig Dosa), Central park cafe (ÅSM tacobowl, milkshakes og brownie!!) og sist men ikke minst Romeo`s juice and smoothie (ligger i Kigamboni, knallgod burger til svimlende 6000 shilling).

Også sånn i forhold til pakkeliste så finner man alt man trenger her nede. Du kommer langt med de tre P’ene (Penger, pass og prevensjon) :p Kariakoo, et distrikt noe vest i Dar, har tallrike gater kilometer lange dedikert til hver sin kategori. Altså en for hus gjenstander, en for klær, en for møbler, en for elektronikk osv. De er også flere kjøpesentre som har det meste man kunne trenge og apotekene selger solkrem og malariamedisin, for relativt mye billigere enn hjemme.

Endelig har vi fått pakket ordentlig ut, og komt oss tilrette i storbyen Dar es Salaam. Gjengen vår bor litt splittet ettersom noen har familie som bor her nede, og ønsket å bo hos de. Anne, Anna og Benjamin bor i en leilighet i Crystal Tower, Kalenga street i Upanga. Leiligheten ligger nærme sykehuset, altså kun 10 minutter gange unna. Leiligheten har fire soverom, to bad, kjøkken, stue og terrasse. I tillegg er det basseng og treningsrom som kan brukes gratis. Vi har booket den på Airbnb, og hun vi leier oss er lett å kontakte hvis det skulle være noe. Vi er veldig fornøyde med leiligheten så langt! Marit-Inga og Jens, bor hos familie litt lengre unna sykehuset, i Kigamboni. De er litt sprekere enn oss, og har kjøpt seg sykler her nede. De tar en liten fergetur og sykler til sykehuset hver dag, som tar rundt 40-50 minutter.

Første dagen i praksis møtte vi opp på MUHAS, som er universitetet som hører til sykehuset. Her møtte vi praksisansvarlig og fikk litt informasjon om praksis. Vi måtte fylle ut en oversikt over hvilke avdelinger vi ønsket å være på de neste 8 ukene, slik at de hadde en oversikt over planen fremover. De anbefalte at vi delte gruppen i to, da en klynge på fem ble litt mange. Vi byttet avdeling ukentlig, slik at vi kunnen observere og oppleve mye forskjellig.

De første to ukene av praksis har vi vært på kirurgisk avdeling og medisinsk avdeling for voksne. Medisinsk og kirurgisk var delt inn i to ulike blokker, hvor det var flere avdelinger innenfor hver blokk. Avdelingene var delt inn etter kvinner og menn. På den kirurgiske avdelingen var vi på generell kirurgisk avdeling for kvinner, hvor aldersgruppen var fra 12 år og oppover. Diagnosene var veldig varierte, og det var mange alvorlig syke pasienter. På medisinsk avdeling var vi på generell medisinsk for menn. På denne avdelingen var det flere med tuberkulose, HIV og hepatitt. Derfor valgte vi å bruke munnbind for å beskytte oss mest mulig mot smitte. Det var manglende informasjon om smittevernsrutiner og om hvilke pasienter som hadde smittsomme sykdommer. De ble heller ikke isolert fra resten av pasientene. Vi ble kjent med noen sykepleiestudenter fra Tanzania som ble ansvarlig for å vise oss litt rundt, og ga beskjed hvis de skulle utføre noen prosedyrer, slik at vi kunne observere. Legene og kirurgene på de ulike avdelingene er flinke i engelsk og flinke til å forklare diagnoser og behandlingstiltak. Er du engasjert i å lære og ønsker å få mest mulig utbytte av praksis er det viktig å stille spørsmål og vise initiativ til prosedyrer og legevisitter. Hver gang vi har møtt opp på ny avdeling, er de veldig tydelig på at vi må bare stille masse spørsmål til personalet hvis det er noe vi lurer på.

Det er mange nye og sterke inntrykk når man starter i praksis. Det første man legger merke til er de enorme forskjellene fra det norske helsevesenet. Måten sykepleierne og legene jobber på, hvordan pasientene blir behandlet og hvor mye mindre ressurser de har enn oss. En av utfordringene vi kjenner på i praksis er hjelpeløsheten. Det å se inn i øynene til flere av pasientene og føle på at du ikke kan hjelpe dem er tøft. Dermed vil det være viktig å prøve å distansere seg fra hvordan vi har det hjemme og hvordan det norske helsesystemet fungerer. Ønsker du å snakke med pasienter og stille spørsmål til dem, så er det beste tipset å lære seg swahili!

Nå er vi inne i uke nummer tre, og noen av oss er i praksis på Neonatal avdeling, og noen er på Emergency Department. Begge avdelingene er veldig spennende!

Da var det tid for første oppdatering fra gjengen i Dar es Salaam. Endelig var det vår tur til å reise på utveksling til eksotiske Tanzania. Vi satt oss på første fly, spente på hva de neste 3 månedene ville bringe. Vi dro fra Bergen søndag 10. Februar, og reiste videre til Zürich via Oslo. Her tilbragte vi natten i klamme soveposer på en noe øde flyplass. Neste morgen satt vi oss på siste fly, som tok oss fra Zürich til Dar es Salaam. Vi landet sent på kvelden, og dro rett til leiligheten vi hadde booket for vår første natt på det afrikanske kontinent. Søndag morgen var det direkte videre til fergen som skulle ta oss fra den travle storbyen til en liten ferieøy. Oppsummert var turen ned lang og kronglete, men vi kom oss helskinnet frem til første stopp; Zanzibar. Uke 1 bodde vi på Amaan Bungalows, som lå på nordspissen av øyen i et område kalt Nungwi. Her bodde vi som konger og dronninger på en kritthvit strand med turkis hav så langt man kunne se. Et pent hotell til en god pris som vi absolutt kan anbefale til fremtidige studenter! Uken gikk med til å bli kjent på tvers av de ulike gruppene (Dar, Moshi og Tanga), og til å nyte ferielivet på den vakre paradisøyen. Vi koste oss på stranden, dro på luksuriøs båttur, snorklet langs vakre korallrev og sjekket ut det lokale utelivet. Alt i alt var det en fantstisk uke, til tross for at samtlige i gjengen rakk å bli solbrent.

Etter en uke i paradis reiste vi videre til travle og spennende Stone Town, hvor vi skulle bo 6 netter på Jambo guest house for å ha språkkurs i swahili. Det var svært annerledes å komme til bylivet etter en uke på stranden, men det var også spennende å få oppleve denne delen av øyen. Vi navigerte oss frem gjennom små travle gater, og oppdaget etterhvert noen skjulte perler i byen. Spennende restauranter, vakre strender og lokal kultur er stikkord som beskriver godt. Vi kan blant annet anbefale en koselig restaurant som lå i en skjult hage, ved navn Emerson Spice. Der hadde de fantastisk mat, øl og vin til en grei pris. Restauranten 6 deegres south er blant de mer luksuriøse på øyen. Her finner man en imponerende meny med fantastisk service. Prisene er noe stive, men den er absolutt verdt å stikke innom hvis man savner vestlig standard. En siste anbefaling på matfronten er The swahili house. Dette er et hotell som har en nydelig rooftop restaurant og bar på toppen av bygget. Her kan man nyte et fantastisk måltid til en utsikt som inkluderer hele Stone Town. Verdt å besøke for å komme unna støy i gatene. Noen i gruppen besøkte også et museum som tok for seg øyas historie om slavehandel. Det var en brutal, men viktig historie å få med seg for å bedre forstå den lokale kulturen. En siste anbefaling for Stown Town er å ta turen til Prison Island. Dette er en liten øy som man kommer seg til ved å ta båt i 20 min. De fleste hotellene arrangerer denne turen, da den er populær blant turister. På øyen kan man ligge på stranden og sole seg, snorkle og besøke parken med de største skilpaddene du noen gang har sett! Swahili-kurs fikk vi som sagt også prøvd oss på. Det var spennende å begi seg ut på et helt nytt språk, men gav nok samtlige i gruppen tidvis hodepine. Vi fikk et greit grunnlag for å selv utvikle språkkunnskapene videre gjennom praksis på sykehuset. Etter to fantastiske uker var det tid for å reise videre til storbyen Dar es Salaam, hvor vi skal ha base de resterende 10 ukene. Flere oppdatering om dette kommer!