Livstegn fra New Zealand!

Heei bloggeeen!

Vi gir etter for presset. Denne toppblogger-tilværelsen er tøff, altså.

Siden sist har vi for det meste lagt i fosterstilling i dusjen i krampegråt. Det er mulig at disse to frøknene fra Bergen by undervurderte hvor tøft det kom til å bli med skole på engelsk. I tillegg til nytt pensum må vi lære oss alt det gamle på et annet språk. Man kan si at fritiden har vært noe begrenset de siste ukene.

Vi har forøvrig klart å somle oss til å ta noen bilder av North Shore Campus, hvor vi har alle fagene våre.

blo1

Maori-kulturen er overalt. Vi er ikke akkurat stødige i språket…

 

IMG_2828

IMG_2826

IMG_2941

IMG_2940

IMG_2823

Nå mens det enda er sol og varme er det ganske digg å ta med seg lunsjen ut i solen. Selv om Benedikte klager på at gresset her i NZ er så stikkete… Uansett, som sagt så kom hverdagen og bitchslappet oss i fjeset med all sin kraft. Nå begynner det å se litt mindre håpløst ut, og vi forstår litt mer hva vi skal gjøre og hva som er forventet av oss av AUT. Vanligvis har vi skole mandag til torsdag, men i seks uker nå har to av fagene praksisperiode, som vil si at vi har skole kun tirsdag og onsdag frem til etter midbreak. Når vi innså dette for flere uker siden tenkte vi på alle de tingene vi kunne oppleve siden vi hadde så SINNSYKT MYE FRI, men nå bare… Flott, kanskje vi rekker å skrive oppgavene våre og lese litt av pensumberget.

Nå til uken skal vi innom en barnehage litt utenfor Auckland, hvor vi skal ha en dags arbeid i forbindelse med en oppgave vi skal skrive. Disse barnehagene tilhører en kjede som heter Bear Park Childcare hvor vi var rett innom og hilste på en dag i forrige uke. Den vi  besøkte ligger i Remuera, som er to stopp med toget utenfor Auckland. Gjett hvem som klarte å gå seg vill da. Gjett hvem sin feil det var da. Typisk Benedikte…. Heldigvis var det ganske fint i dette området, så vi fikk sett litt på den endeløse gåturen.

IMG_2932

IMG_2933

 

Heller misfornøyd med å være fullstendig lost i tusen grader og en luftfuktighet ut av denne verden.

Har dere forresten hørt om syklonen Lusi som traff Auckland her for en uke siden? Vet dere hva vi kaller det hjemme? Frisk bris. Du verden for et oppstyr for ingenting. Forøvrig var det første gang på en måned vi har sett regn, så det hjalp en smule på hjemlengselen. Hører dere har fint vær for tiden forresten, hehehehe.

Nuvel. Siden vi, som sagt, drukner i skolearbeid brukte vi tiden denne helgen som seg hør og bør. Nemlig på å reise vekk. Nærmere bestemt til Bay of Islands, som faktisk er nøyaktig det; a bay of Islands. Det var ikke akkurat meldt strålende vær, men siden metrologene her i landet  bare leker gjettelek så tok de feil som vanlig, og vi hadde strålende vær omtrent hele helgen.

På fredagen ankom vi Paihia rundt klokken tolv, og etter å ha sett oss litt rundt satt vi kurs mot stranden mens vi ventet på noen som skulle komme litt senere på dagen. I følge de lokale folka pleier stranden å se mye penere ut, men på grunn av sykloken, som visstnok traff hardere der enn i Auckland, så var den ikke på sitt beste.

IMG_3005

IMG_2980

IMG_2979

IMG_2987

Godt nok for oss!

Ettersom vi er det man kan kalle en heller somlete gjeng hadde vi ikke booket noen form for aktiviteter i løpet av helgen. I Paihia er det veldig mye forskjellig man kan gjøre, blant annet kan man ta et delfincruise hvor man kan se på og muligens svømme med delfiner. Det gjorde ikke vi, for å si det sånn. Lørdagsmorgen traff vi på kjentfolk, og bestemte oss ganske der og da for å ta en kjøretur opp til Haruru Falls, en foss omtrent fire kilometer fra Paihia. Det er også muligheter for å hike til denne plassen, men… Latskap. Uansett, picture time!

IMG_3010

d

Se alle sammen, vi har fått venner på ordentlig!

IMG_3032

Bloggerne sjæl.

Etter Haruru satt vi oss i bilen igjen og kjørte litt rundt for å se hva annet vi kunne finne i området. Vi fant utsikt. Masse sinnsyk utsikt. Bildene yter det ikke rettferdighet, for det var virkelig ganske så stilig.

IMG_3039

IMG_3041

IMG_3043

Naturen her er forøvrig ganske spesiell. Man går rundt og tror nesten man er i Norge, før man plutselig ser en palme litt sånn her og der.

IMG_3046

IMG_3073

IMG_3075

Etter å ha kjørt litt rundt og utforsket satte vi snuten tilbake til Paihia sentrum, hvor vi bestemte oss for å ta fergen over til Russel. Russel er en pitteliten havneby med et innbyggertall på under 1000, og var den første hovedstaden i New Zealand. Fun fact, Russel var tidligere kjent som «the hell hole of the pacific» på grunn av det man kan kalle heller fraværende håndheving av loven. Her spiste vi lunsj, før vi satte kursen mot Long Beach. Når man står på toppen av bakken har man en fantastisk utsikt ned mot havet og stranden.

IMG_3085

IMG_3086

Good to know…

IMG_3093

IMG_3097

IMG_3108

Etter at vi var forsynt med strandlivet tok vi fergen tilbake til Paihia. Og SE, solnedgang folkens!

blo

Romantisk

IMG_3115

På søndagen, som faktisk er i dag, brukte vi formiddagen før avreise på å kajakke. Er det et ord på norsk? Det er i alle fall det på engelsk. Poenget var at det var helt sinnsykt mye gøy for 23,50 NZD. To timer med kajakking på heller utrente dvaske armer tar imdlertidig på, og vi kjenner gangsperren komme krypende allerede. Dette har vi forøvrig ikke bilder av enda, da vi fant ut at det var heller usmart å ta med seg telefoner og kamera ut på sjøen. Heldigvis for det, for vi var rimelig gjennomvåt når vi kom på land igjen.

På vei hjem hadde bussen et stopp i Whangarei, og vi fikk muligheten til å ta en kort hike for å se Whangarei Falls. For å si det sånn, Whangarei Falls gjør Haruru Falls til skamme.

IMG_3125

IMG_3145

IMG_3135

IMG_3149

Nei, nå er bloggefingrene sliten! Vi har enda mer å skrive om, men vi får heller porsjonere skryteinnleggene litt utover!

IMG_2651

Ops, feil bilde.

IMG_2785

Deer ja. Stor bloggklem fra oss i Kiwi-land!
Kia ora!

Kia ora, folkens!

Hold dere fast, folkens. Dette blir langt!

Etter det som virket som en endeløs reise, var det godt å endelig lande her i Auckland. Etter å ha lovet på tro og ære at vi ikke hadde sjokolade i koffertene fikk vi slippe inn i landet. Klokken 07.30 på morgenen (eller 19.30 hjemme om du vil) fikk vi kjenne på kroppen at jetlag faktisk er et ekte fenomen, og ikke bare løgn som enkelte av oss alltid har trodd.

sky tower

Første møtet med byen. Dette er Sky Tower, wikipedia (fint å bruke troverdige kilder) forteller oss at med sine 328 meter er det  høyeste bygget i den sørlige hemisfære. Hvis man er litt ekstra vågal kan man faktisk hoppe herfra. Sikret med wire, selvsagt. Personlig tror vi at vi står over. 

Etter å ha lempet koffertene inn i leiligheten, som vi faktisk ikke har tatt ordentlige bilder av enda, måtte vi rett på skolen for å delta på orientation. Vi krysser fingrene for at de ikke ga så mye viktig informasjon, ettersom vi satt i halvsøvne de timene det varte. Senere på kvelden deltok vi på et arrangement for internasjonale studenter på en irsk bar ved navn Father Ted’s. Her var det live-musikk og andre elementer en kveld på bar gjerne inneholder.

 image2

Så vet vi det, da.

Dagen derpå bestemte vi oss for å være litt kulturelle, så vi tok turen til Auckland War Memorial Museum. Forresten, hvis dere skal ut å gå i Auckland så er det ikke vits i å få tidsestimater av folka her nede. Det vi ble fortalt var en 20 minutters gåtur var faktisk mer enn det dobbelte, i tillegg til at det omtrent bare var oppoverbakker. Vi er da ikke her for å trene! Uansett… Auckland Museum er enormt. Blant annet er det en stor utstilling om maorienes historie, som er ganske interessant, ettersom det er en stor del av New Zealand sin kulturarv.

maori

museum

Vi har, i tillegg til verdens lengste gåtur til museet, trasket så mye rundt i byen at gangsperren har funnet seg et permanent bosted i beina våre. Queen Street er på en måte hovedgaten her i sentrum, og den er laang. På enden av den finner man havnen, som er helt nydelig. Auckland er definitivt en båt-by, så her florerer det av seilbåter, cruiseskip, yachter og ymse annet.

havnen

Ellers har vi brukt mye av tiden vår på å gå. Opp og ned, frem og tilbake. Bakkene opp til WSA, hvor vi bor, er (etter min standard, i alle fall) ekstremt bratte. Det har tatt litt tid å bli kjent i byen, og vi begynner å bli litt lei av å gå oss vill. Heldigvis er folk her nede smilende og hjelpsomme, hvis ikke tror jeg vi hadde surret hvileløst rundt i byen enda.

Siden det er sommer her nede nå har vi vært heldig å oppleve ganske herlige temperaturer. At det er en luftfuktighet på cirka en million prosent får bare bli en ubetydelig detalj i all herligheten. I sann norsk (og kanadisk, ettersom vi stort sett har følge av vår nye venn fra Canada) ånd oppsøker vi naturligvis sol og varme så fort vi har muligheten. Vi har derfor brukt en del tid på stranden allerede. Den første vi sjekket ut var Mission Bay, som ligger på nordøyen her i Auckland. En ganske fin strand, med muligheter for å kjøpe helt enormt god is! Vi begrenset oss til å vasse litt i vannkanten, det er haier her må vite.

mission bay1

mission bay3

Ekke feil for en nordmann å være på stranden i februar!

mission bay2

Området rundt stranden. 

Noen dager senere dro vi til Takapuna Beach. Denne stranden ligger en busstur på ca. 15-20 minutter fra Auckland sentrum. Vi ble fortalt av flere New Zealandere at denne stranden var ganske liten, men ikke vet jeg hvilken standard de måler etter. Ikke en norsk en i alle fall! Takapuna Beach ble den foreløpige favorittstranden, og det frister definitivt å reise tilbake. Type i morgen. Denne gangen var samtlige strandløver uti sjøen, hai eller ei. Under følger litt ymse bilder fra dagen.

takapuna4

takapuna2

takapuna3

Dette ble veldig mye fritid og veldig lite akademisk, men så har ikke skolen kommet særlig i gang heller. Egentlig har vi bare vært på skolen èn dag så langt, men det offisielle skoleåret begynner på mandag. Det vil si at vi må ta feriehatten av, og studenthatten på. Sukk.

Uansett. Her følger en liste av ulike observasjoner vi har gjort oss i løpet av de seks første dagene i Auckland.
– Solkrem bør være prioritet numero uno. Vi satt ute i solen i 45 minutter den første dagen, det resulterte i den verste brente huden noensinne. Etterpå fant vi jo ut at det er hull i ozonlaget rett over her, så UV-strålingen er ikke akkurat mild. Det er en grunn til at de nesten kun selger solfaktor 50.
– Menneskene her nede er skikkelig hyggelige. Vi har sikkert stoppet hvert eneste menneske i Auckland for å spørre om veien, og de gjør virkelig alt de kan for å hjelpe oss i riktig retning.
– YR.NO har ikke peiling på temperaturen her nede. Skikkelig smart å pakke med seg kun en shorts… Slutten på sommeren her nede er varm.
– Apropos værmeldinger. Så langt her nede har vi ikke sett en eneste værmelding som stemmer. Derfor har vi begynt å se ut vinduet om morgenen, for å se hvor mye klær andre har på seg.
– Det er vanvittig mye å finne på, både i Auckland og i resten av New Zealand. Det skal mye til for å kjede seg her!
– Every day is leg day! Å gå fra Queen Street til WSA er som å gå opp Fløien.
– Siden en dollar er ca fem kroner får vi øve oss mye på 5-gangen! Kommer jo alltid godt med, det.

takapuna1

So far, so good!

Kia ora til neste gang!