Touchdown Moshi og KCMC

Nå har vi vært i Moshi i fire dager og begynner å finne oss mer og mer til rette. Vi er delt i to ulike hus på Doctors Compound, hvor Isa og Ane er i det ene huset og Marie, Sølvi og Svanhild er i det andre. Derfor skriver vi (Isa og Ane) et innlegg om oss, og de andre skriver senere om sine opplevelser. Standarden på husene er litt annerledes enn hjemme kan man si, men vi er så tilpasningsdyktige at dette skal gå helt fint. Akkurat nå bor vi med ei norsk jente og en tysk gutt, men det er stadig utskiftninger så til uka venter vi noen nye. Totalt er det plass til 7 stk i huset. Her er noen bilder av vårt nye hjem:

     

         

I helgen var vi i på Ameg Lodge som er et hotell i nærheten hvor det er treningsrom, svømmebasseng, restaurant og dusj med litt mer kraft i dusjhodet enn i huset vi bor i. Der koste vi oss med trening, bad og sol, og vi trasket fornøyde hjem en nyanse mer rosa. På lørdag og søndag dro vi ut og spiste med en gjeng norske studenter fra Volda som vi har blitt kjent med her nede. De delte tips og triks og har vært veldig hyggelige mot oss, så vi håper å se mer til dem. 

Mandag var det tid for første dag i praksis, men den ble relativt kort. Det eneste vi skulle gjøre var å registrere oss og betale for bo og for å få lov å være på sykehuset. Dette bød på litt problemer, da vi ikke hadde tatt ut nok dollar i Norge. Det viste seg at vi måtte ta ut i tanzanianske shillings, for å så gå i en bank og veksle det til dollar. I og for seg greit, men når summen man må ta ut er 2.240.000 tzs og maks uttak per gang er 400.000 tzs så tar det sin tid. 

I dag har vi endelig kommet i gang med praksis og møtt veilederen vår. Han heter Simon og har hatt studenter i 12 år, så vi tror dette skal bli bra. Det blir mest observasjon den første uken, så vi får bare følge med og notere ned det vi lurer på. På avdelingen vi skal være på (ergoterapi-avdelingen) vil vi blant annet møte pasienter med slag, spinalskader og barn med CP og ulike syndromer og utviklingshemminger.

 

I dag hadde de en gruppe med slagpasienter inne i rehabiliteringsgruppe hvor vi så de brukte mange av de samme prinsippene vi har lært, så det var betryggende. Vi fikk også se på hvordan han lagde en ortose i skinn til å holde bestikk, en penn eller en tannbørste. Hjemme i Norge ville vi bestilt eller kjøpt den ferdig, så det var veldig spennende å se hvordan han målte opp og holdt på.

  

Hilsen fra Isa og Ane

Fødeavdelingen

Andre uke i praksis er overstått og den uken her har vi fått kommet oss på sykehuset. Mandagen var vi på en perinatalavdeling, der alle som skal føde kommer inn. Her trenger man ikke å ringe hvis vannet har gått eller man har fått rier, her kan du gjerne møte opp når det nærmer seg termin og være her til fødsel. De som fikk oppdaget placenta praevia rundt 20. Svangerskapsuke ligger her fra det ble påvist og har kun lov til å være ute av sengen når de skal på toalettet eller ordne seg, her skal det virkelig slappes av! På denne avdelingen ligger også de med preeklampsi, langvarig vannavgang eller andre komplikasjoner. Her blir de liggende under hele latensfasen og blir derfra overflyttet til selve fødeavdelingen når de er i aktiv fødsel.

Undersøkelsesbenken på «venterommet».

Man skulle kanskje tro at når man er i aktiv fødsel og har mye smerter så skulle man fått en seng å ligge i eller hvert fall ha mulighet, der tok vi feil. Når man blir overflyttet til føden, så blir man satt innpå noe som ligner et venterom med noen harde plaststoler. Innpå dette «venterommet» sitter alle på rad og rekke og blir vaginalundersøkt hver 3. Time. Denne vaginalundersøkelsen foregår bak et forheng på samme rom. Når kvinnen har full åpning og hodet har nådd bekkenbunnen er det bare å ta fødekvinnen mellom armene og løpe så fort som mulig gjennom gangen og inn på fødestuen. Denne fødestuen er kanskje litt annerledes enn i Norge, da det er metallbenker man ligger på og man er heldig som har selskap på nabobenken av en annen fødekvinne. Her gjelder det å føde prematurt, da får man faktisk en fødestue for seg selv men dog er det også innpå her kuvøsene er der alle barn blir lagt nedi etter fødsel, sammen vel og merke.

Den vanlige fødestuen men to benker.

Fødestuen for premature og kuvøsene.

Kulturen er noe annerledes, i Norge er det jo gratulasjoner etter en fødsel, ikke her. Barnet skal prøve å suge etter at det har blitt stelt rett etter fødsel, også er det ned i kuvøse for å ikke miste varmen. Hud-mot-hud er kanskje ikke like populært i alle land. Glemte kanskje å nevne at smertestillende også er oppskrytt. Her er det hverken smertestillende før, under eller etter fødsel. Eneste er lokalt når man skal sy eller får klipp. Kulturen er slik at hvis du har valgt å få barn må du også føde det for den prisen det er verdt. Førstegangsfødende og de som er i risiko for å få rifter blir klipt og kanskje litt flere enn de som er i risiko også. Hvis du ikke «samarbeider» godt og ikke vil presse, så klippes det og legges fundustrykk. Spennende å ha opplevd men ikke noe å anbefale! Så det er ganske annerledes enn en norsk fødeavdeling, men gøy å få sett! Det er i gjennomsnitt ca 30 fødsler i døgnet, så vi har sett endel på 4 dager. Vi har begynt å få ta imot barn selv også, men da gjøres det faktisk litt mer på den norske måten, noe vi er veldig takknemmelig for!

Her er operasjonssalen for keisersnitt, ganske vanlig!

¡Hasta Luego!

Introuke i Dar es Salaam

Fire innholdsrike dager i Dar es Salaam er nå ved veis ende og i morgen kl. syv setter vi snuten nordover til neste destinasjon: Moshi

I løpet av disse dagene har vi vært på Institute of Social Work som er et universitet her i Dar. Der fikk vi for første gang oppleve squate-toalett, noe som tok oss litt på senga. Men hva er vel livet uten utfordringer? African time ble også et kjent begrep, da fem minutter ble en halvtime og da vi fikk beskjed om at vi MÅ være på skolen til ni, begynte forelesningen 30-40 min senere. Gleden var stor da vi plutselig så en ape i treet på skoleområdet, og som senere kom traskende inn i klasserommet og ville være med på morroa. 

Vår nye apevenn

Vi har hatt forelesninger om «Socio-Economic and Political Affairs in African societies», «Social Welfare programs for People with Disabilities», HIV/AIDS-forelesning, før vi avsluttet med en diskusjon om hvordan sosiale medier kan påvirke oss negativt og hvordan vi kan hindre dette. 

Etter gruppebildene ville alle ta selfies og få telefonnummerene våre så vi følte oss som tidenes kjendiser på et tidspunkt

Diskusjonen hadde vi sammen med ca. 25 studenter ved ISW, og til tross for varierende engelskkunnskaper hos deltakerne ble det en engasjerende og lærerik diskusjon. På et tidspunkt ble det så heftig diskusjon mellom studentene ved skolen at vi gjerne skulle hatt popcorn vi kunne kost oss med. Vi har nå skjønt at universitet i Tanzania krever god tålmodighet, da forelesningene varer opp til to timer uten pause og samme kunnskap repeteres omtrent fem ganger i løpet av en forelesning. Allikevel vil vi si at vi har fått bedre forståelse for hvordan Tanzanianere ser på sine politiske systemer og hvordan helsepyramiden deres er lagt opp. 

Det har vært noen lærerike dager, og vi har blitt bedre kjent med de andre profesjonene fra høgskolen så at fem av dem skal til Moshi setter vi stor pris på.  I tillegg har vi spist mye god mat, og Tanzanias svar på Foodora har blitt testet ut.

Lunsj utendørs
Klasserommet på ISW
HVL-gjengen

I løpet av disse dagene har vi hatt en studentguide, Anthony, som har vært svært hjelpsom. Han har fulgt oss frem og tilbake og svart på alle spørsmål vi har hatt. Han introduserte oss og for baiaj, også kjent som tuk-tuk. Første gangen han skulle ha oss inn i dem så du frykten i øynene på samtlige, men nå har vi blitt ganske komfortable og føler oss 85% trygge på veiene. Trafikkreglene her er umulige å forstå, så det å sitte på og ikke kjøre selv er nok det lureste vi gjør.

Resten av kvelden skal nytes med de andre studentene fra HVL og pakking, før vi nyter den siste natten i Dar es Salaam.

Hostell og leilighetsjakt

Hei igjen!

Som lovet så kommer det nå en liten update om hostellet vi bodde på i starten og litt om leilighetsjakten vår. Vi bestilte hostell på YHA for 1 uke – dette kostet oss 259 AUD per person. Vi hadde et håp om å få fikset leiligheten i løpet av den uken. Rommene på hostellet var av god standard. Sengetøy var inkludert, håndklær kan leies og det er felles bad med toalett og dusj. Et helt ok, men billig sted å bo med andre ord. Vi bestilte frokost inkludert, som var helt ok, og den ble spist på en koselig kafe som var en del av hostellet. På hostellet var det visst også et svært felleskjøkken i toppetasjen med gode muligheter for å lage seg måltider, så vi hadde ikke trengt å ha inkludert frokost. På toppetasjen av hostellet hadde vi også et svømmebasseng, takterrasse, fin utsikt over byen, tv-stue hvor vi fikk se fotball VM 😉 😉 og et spill-rom. I sistnevnte har vi hatt intense konkurranser med biljard.

Fortsett å lese «Hostell og leilighetsjakt»

Touchdown Afrika

Nå har vi omsider kommet frem til Dar es Salaam etter drøye 24 timer på reisefot. Reisen gikk overraskende greit, og gleden var stor da all bagasjen sto klar og ventet på oss etter st kjøpet av visum var gjennomført.Da den klamme luften slo i mot oss, sto det mange ivrige sjåfører som ville ha oss med. Heldigvis hadde vi planlagt på forhånd og to trivelige karer fra Passionist Father kom og hentet oss. Etter litt kommunikasjonsutfordringer sitter vi nå og venter på middag, mens vi ser frem til en god natt søvn. I morgen begynner vi på introuken, og vi skal blant annet hilse på rektor så da må finstasen på.

Vi bor på samme sted som vernepleier- og sosionomstudenter så vi er en stor og god gjeng. Vi har allerede fått oppleve gjestfriheten fra innbyggerne i området her. De slår gjerne av en prat og er veldig imøtekommende, men da vi fikk spørsmål om hvordan Brexit kom til å påvirke Norge fikk vi plutselig dårlig tid og måtte traske videre.

Nett-tilgangen denne uken vil nok være så som så, da vertskapet dessverre måtte meddele at «the wifi does not work very good with iPhones»

Stor klem fra klamme, slitne, blide og sultne jenter

Husk instagramkontoen vår @ergotanza

Praksisstart

Da har vi startet uka med praksis på ulike «Consultarioer» og poliklinikker, hvor vi følger de gravide kvinnene i svangerskapsomsorgen.  Norske helsekort blir byttet ut med loggbøker hvor alt av informasjon nedskrives for hånd. Ved konsultasjonene blir blodtrykk, SF-mål, vekt og fosterlyd registrert, så det er mye likt som i Norge. Men noen rolig samtale under konsultasjonene må man lete lenge etter, da det er 3-4 sykepleiere/leger på samme rom, samt studenter. Telefonen ringer i hytt og gevær, så legen må ofte avbryte under samtalene da det ikke finnes noen form for sekretær. Det deles også rom med andre legespesialiteter, så barnegråt og høylytt snakking fra alle kanter foregår samtidig. Utrolig nok virker dette svært normalt, og kvinnene virker overhodet ikke forstyrret eller irritert, tvert imot.

Legene og sykepleierne som jobber her virker svært villige på lære bort deres arbeid, noe vi setter stor pris på. Selv om vi ikke kunne noe spansk på forhånd, plukker vi opp ord og setninger her og der.

Seks dager til avreise

Seks dager igjen til vi sitter på flyplassen og venter på første fly!

Nå har resten av kullet begynt i praksis, og vi holder på med siste innspurt av forberedelser til tre måneder i Tanzania. Innkjøp av halve apoteket, solkrem og aftersun, afrika-vennlige klær, samt tilbringe kvalitetstid med venner og familie er det siste på agendaen før vi setter snuten sørover.

Reisen vår begynner 23. september kl. 17.00 fra Oslo, mellomlanding i Amsterdam og Nairobi før vi ankommer Dar es Salam mandag 24. september kl. 12.25 – så her er det bare å finne frem støttestrømpene og sovemasken.

Vi gleder oss masse, og håper dere har lyst til å følge oss på reisen! På planen står blant annet introuke i Dar es Salam, praksis i Moshi, Kilimanjaro, safari og en god avslutning med noen late dager på Zanzibar.

Første uke overstått

 

Da er første uke i Holguin overstått! Vi visste ikke hva som kom til å møte oss her nede, men vi ble gledelig overrasket over hvor fin casaen vår var og ikke minst hvor utrolig hyggelig og hjelpsomme de som jobber der er.

Mandag morgen startet første spanskundervisning.

Utgangspunktet vårt var ganske dårlig men vi har lært masse bare på en uke! Skolen er jo litt annerledes enn hva vi er vandt til hjemme i Norge, men penn og papir fungerer jo like godt som PC, heldigvis. Skolen starter 08 og varer frem til 13-13:30. Det er fem intense timer med kun en pause på ca 20 minutter midt på dagen. Det er altså ingen akademisk læring med 45min undervisning og 15 min pause. Men vi kommer oss gjennom dagen likevel, heldigvis :-).

Flittige studenter som prøver å følge med i timen. Det går fort fremover og de forventer at vi skal ta alt kjapt, så det er bare å henge i!

Hasta luego!