På utveksling med Høgskulen på Vestlandet

Endelig har vi fått pakket ordentlig ut, og komt oss tilrette i storbyen Dar es Salaam. Gjengen vår bor litt splittet ettersom noen har familie som bor her nede, og ønsket å bo hos de. Anne, Anna og Benjamin bor i en leilighet i Crystal Tower, Kalenga street i Upanga. Leiligheten ligger nærme sykehuset, altså kun 10 minutter gange unna. Leiligheten har fire soverom, to bad, kjøkken, stue og terrasse. I tillegg er det basseng og treningsrom som kan brukes gratis. Vi har booket den på Airbnb, og hun vi leier oss er lett å kontakte hvis det skulle være noe. Vi er veldig fornøyde med leiligheten så langt! Marit-Inga og Jens, bor hos familie litt lengre unna sykehuset, i Kigamboni. De er litt sprekere enn oss, og har kjøpt seg sykler her nede. De tar en liten fergetur og sykler til sykehuset hver dag, som tar rundt 40-50 minutter.

Første dagen i praksis møtte vi opp på MUHAS, som er universitetet som hører til sykehuset. Her møtte vi praksisansvarlig og fikk litt informasjon om praksis. Vi måtte fylle ut en oversikt over hvilke avdelinger vi ønsket å være på de neste 8 ukene, slik at de hadde en oversikt over planen fremover. De anbefalte at vi delte gruppen i to, da en klynge på fem ble litt mange. Vi byttet avdeling ukentlig, slik at vi kunnen observere og oppleve mye forskjellig.

De første to ukene av praksis har vi vært på kirurgisk avdeling og medisinsk avdeling for voksne. Medisinsk og kirurgisk var delt inn i to ulike blokker, hvor det var flere avdelinger innenfor hver blokk. Avdelingene var delt inn etter kvinner og menn. På den kirurgiske avdelingen var vi på generell kirurgisk avdeling for kvinner, hvor aldersgruppen var fra 12 år og oppover. Diagnosene var veldig varierte, og det var mange alvorlig syke pasienter. På medisinsk avdeling var vi på generell medisinsk for menn. På denne avdelingen var det flere med tuberkulose, HIV og hepatitt. Derfor valgte vi å bruke munnbind for å beskytte oss mest mulig mot smitte. Det var manglende informasjon om smittevernsrutiner og om hvilke pasienter som hadde smittsomme sykdommer. De ble heller ikke isolert fra resten av pasientene. Vi ble kjent med noen sykepleiestudenter fra Tanzania som ble ansvarlig for å vise oss litt rundt, og ga beskjed hvis de skulle utføre noen prosedyrer, slik at vi kunne observere. Legene og kirurgene på de ulike avdelingene er flinke i engelsk og flinke til å forklare diagnoser og behandlingstiltak. Er du engasjert i å lære og ønsker å få mest mulig utbytte av praksis er det viktig å stille spørsmål og vise initiativ til prosedyrer og legevisitter. Hver gang vi har møtt opp på ny avdeling, er de veldig tydelig på at vi må bare stille masse spørsmål til personalet hvis det er noe vi lurer på.

Det er mange nye og sterke inntrykk når man starter i praksis. Det første man legger merke til er de enorme forskjellene fra det norske helsevesenet. Måten sykepleierne og legene jobber på, hvordan pasientene blir behandlet og hvor mye mindre ressurser de har enn oss. En av utfordringene vi kjenner på i praksis er hjelpeløsheten. Det å se inn i øynene til flere av pasientene og føle på at du ikke kan hjelpe dem er tøft. Dermed vil det være viktig å prøve å distansere seg fra hvordan vi har det hjemme og hvordan det norske helsesystemet fungerer. Ønsker du å snakke med pasienter og stille spørsmål til dem, så er det beste tipset å lære seg swahili!

Nå er vi inne i uke nummer tre, og noen av oss er i praksis på Neonatal avdeling, og noen er på Emergency Department. Begge avdelingene er veldig spennende!

Hei, og velkommen til Cape Town-bloggen!
Vi er seks studenter fra masterstudiet i innovasjon og ledelse ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), som skal til Cape Town på utveksling. Her skal vi jobbe for tre ulike sosiale virksomheter og være med på å forme dem videre i perioden vi er her. Opplegget er arrangert av Cape Town University og HVL, og vi er spent på å være en del av dette!

Frida og Christine skal jobbe for NOAH. Dette er en organisasjon som arbeider for å forbedre levevilkårene for pensjonister i Cape Town. Denne organisasjonen består av syv underorganisasjoner, og vi skal utforme et system og en strategi slik at disse syv kan fungere som en integrert organisasjon.

Kathrine og Rebecka skal jobbe for Breadline Africa, en organisasjon med fokus på arbeid som fremmer barns læring og utviklingsmuligheter for fremtiden. Et av deres hovedområder er å konvertere shipping-containere til klasserom, bibliotek, toaletter og kjøkken. Organisasjonen har siden etablering i 1993 vært idealistisk, men ønsker nå å bygge en sosial bedriftsprofil. Dette kommer blant annet av mangel på finansielle donasjoner som følge av GDPR (personvernloven). Vi skal utvikle en strategiplan og et forslag til verdiløfte for å skaffe inn profesjonelle investorer.

David og Mohammed skal arbeide for Y-Waste, en sosial aktør som fokuserer på å redusere matavfall i Sør-Afrika ved å gjenvinne det til blant annet næringsmiddel til plantevekst. Fokuset deres er bærekraftighet og gjenvinning – selskapet er i vekst, og vårt oppdrag er å skape en digital plattform organisasjonen kan arbeide effektivt i som hindrer «dobbelt-arbeid» og effektiviserer selskapets drift. Vi gleder oss!

Vi ser frem til å oppdatere våre lesere om det faglige utbytte, praksisarbeidet, skolen og alt Cape Town har å by på av kultur, opplevelser og moro.

Mambo! Habari za leo?

Andre uken på Zanzibar tilbrakte vi i Stone Town. Her hadde vi språkkurs 4 timer per dag i fem dager. Vi valgte å ikke bruke Benjamin, som tidligere studenter har benyttet seg av, men fikk ordnet kurs med en bekjent av en i reisefølget. Hun holdt kurset for oss, de som skal være på St. Joseph i Moshi og de som skal være i Dar. Derfor ble vi delt inn i to grupper som vekslet på å ha undervisning før og etter lunsj. Å lære et nytt språk på 20 timer er så og si en uoverkommelig oppgave, men vi har opparbeidet oss et grunnlag og en vag forståelse av språket som vi selv kan jobbe videre med. Swahili er et veldig høflig språk, der man skal navigere seg gjennom en rekke hilsninger før selve samtalen kan begynne. Her gjelder det å holde tunga rett i munnen! til tider var frustrasjonsfaktoren ganske høy, men uansett utrolig gøy å bryne seg på et nytt språk. Vi fikk en pakkepris på hostell og språkkurs til et utrolig hyggelig beløp. Hostellet vi bodde på heter Jambo Guest House, og har helt grei standard med veldig hyggelig personale. Vi bodde alle to eller tre sammen på hvert rom, med bad og toalett på deling mellom tre rom. Frokost var inkludert i prisen, og var også innafor normalen. Kokken der hadde et eget opplegg for vår språkopplæring, så han snakket konsekvent swahili til oss for at vi skulle få øvd oss. 

Stone Town skiller seg fra Nungwi ved å være mye mer komprimert. Byen bærer preg av små, trange gater og stor trafikk av mennesker med og uten kjøretøy. Ved havnene kan man se både frakteskip og kontainere, som vitner om byens betydning for handelsvirksomhet og industri. Som i Nungwi er det også her mye å finne på, i sær ulike turer man kan reise på. Det er blant annet mulig å dra på kryddertur, delfintur, sunset cruise, snorkling og Prison Island. Vi var en ettermiddagstur på Prison Island, der vi fikk klappe og mate landskilpadder, sole oss og bade. Det er et ganske stort matmarked der med frukt, krydder, kjøtt og fisk. Like ved matmarkedet er det også flere boder som selger klær og sko, men her gjelder det å prute seg til en god pris. Om kvelden rigger de til et matmarked nede ved havna, kalt Forodhani. Her er det mye forskjellig grillmat, absolutt verdt å sjekke ut. Vi var også på museet for det gamle slavemarkedet, som et kulturelt og historisk innslag. Fra midten av 1700-tallet var Zanzibar et viktig senter for slavehandel. Selv om slaveri og slavehandel ble forbudt rundt 1870, var det fremdeles en aktiv virksomhet til ut på 1900-tallet. Å se og høre om hvordan slavevirksomheten opererte, samt hvordan menneskene ble behandlet er forferdelig, men det er en viktig historie å fortelle.

Av spisesteder anbefaler vi The Swahili House som er en «rooftop» restaurant med utsikt over byen. Hvis man er glad i tapas, er Taperia vært et forsøk. Ønsker man å prøve tradisjonell afrikansk mat, er Lukmaan et bra sted. Her kan man bestille flere småretter, samt at den ferske juicen der er legendarisk. New Green Garden Restaurant ligger rett ved hostellet. Her spiste vi både lunsj og middag flere dager. Mye forskjellig og spennende mat. Siste kvelden var vi på en etiopisk restaurant som heter Abyssinian. Veldig god mat her, med forbehold at du liker njeema (en type lefse), som her ble servert i ruller som lignet gasbind.

Vi hadde på forhånd avtalte med samme taxisjåfør som kjørte oss fra Nungwi til Stone Town, at han skulle kjøre oss til flyplassen. Håpefulle, pakket og klar sto vi ute i gaten og ventet, inntil han ringte og lurte på hvor i Dar han skulle plukke oss opp… Men det ordner seg for snille piker (og gutt). Ei dame i huset like ved hadde overhørt telefonsamtalen, og lurte på om vi kunne være interessert i å kjøre med hennes sjåfør. De jobbet til vanlig med å arrangere ulike turer, og tilfeldigvis var deres taxi ledig akkurat nå. Vi takket og bukket, hoppet lettet inn i taxien og kom oss helskinnet og i god tid fram til flyplassen. Vi fløy med Air Tanzania fra Zanzibar til Kilimanjaro flyplass utenfor Moshi. Nå er vi kommet oss godt til rette i Moshi og er i full gang med praksis.

Haya baadaye!

Da var det tid for første oppdatering fra gjengen i Dar es Salaam. Endelig var det vår tur til å reise på utveksling til eksotiske Tanzania. Vi satt oss på første fly, spente på hva de neste 3 månedene ville bringe. Vi dro fra Bergen søndag 10. Februar, og reiste videre til Zürich via Oslo. Her tilbragte vi natten i klamme soveposer på en noe øde flyplass. Neste morgen satt vi oss på siste fly, som tok oss fra Zürich til Dar es Salaam. Vi landet sent på kvelden, og dro rett til leiligheten vi hadde booket for vår første natt på det afrikanske kontinent. Søndag morgen var det direkte videre til fergen som skulle ta oss fra den travle storbyen til en liten ferieøy. Oppsummert var turen ned lang og kronglete, men vi kom oss helskinnet frem til første stopp; Zanzibar. Uke 1 bodde vi på Amaan Bungalows, som lå på nordspissen av øyen i et område kalt Nungwi. Her bodde vi som konger og dronninger på en kritthvit strand med turkis hav så langt man kunne se. Et pent hotell til en god pris som vi absolutt kan anbefale til fremtidige studenter! Uken gikk med til å bli kjent på tvers av de ulike gruppene (Dar, Moshi og Tanga), og til å nyte ferielivet på den vakre paradisøyen. Vi koste oss på stranden, dro på luksuriøs båttur, snorklet langs vakre korallrev og sjekket ut det lokale utelivet. Alt i alt var det en fantstisk uke, til tross for at samtlige i gjengen rakk å bli solbrent.

Etter en uke i paradis reiste vi videre til travle og spennende Stone Town, hvor vi skulle bo 6 netter på Jambo guest house for å ha språkkurs i swahili. Det var svært annerledes å komme til bylivet etter en uke på stranden, men det var også spennende å få oppleve denne delen av øyen. Vi navigerte oss frem gjennom små travle gater, og oppdaget etterhvert noen skjulte perler i byen. Spennende restauranter, vakre strender og lokal kultur er stikkord som beskriver godt. Vi kan blant annet anbefale en koselig restaurant som lå i en skjult hage, ved navn Emerson Spice. Der hadde de fantastisk mat, øl og vin til en grei pris. Restauranten 6 deegres south er blant de mer luksuriøse på øyen. Her finner man en imponerende meny med fantastisk service. Prisene er noe stive, men den er absolutt verdt å stikke innom hvis man savner vestlig standard. En siste anbefaling på matfronten er The swahili house. Dette er et hotell som har en nydelig rooftop restaurant og bar på toppen av bygget. Her kan man nyte et fantastisk måltid til en utsikt som inkluderer hele Stone Town. Verdt å besøke for å komme unna støy i gatene. Noen i gruppen besøkte også et museum som tok for seg øyas historie om slavehandel. Det var en brutal, men viktig historie å få med seg for å bedre forstå den lokale kulturen. En siste anbefaling for Stown Town er å ta turen til Prison Island. Dette er en liten øy som man kommer seg til ved å ta båt i 20 min. De fleste hotellene arrangerer denne turen, da den er populær blant turister. På øyen kan man ligge på stranden og sole seg, snorkle og besøke parken med de største skilpaddene du noen gang har sett! Swahili-kurs fikk vi som sagt også prøvd oss på. Det var spennende å begi seg ut på et helt nytt språk, men gav nok samtlige i gruppen tidvis hodepine. Vi fikk et greit grunnlag for å selv utvikle språkkunnskapene videre gjennom praksis på sykehuset. Etter to fantastiske uker var det tid for å reise videre til storbyen Dar es Salaam, hvor vi skal ha base de resterende 10 ukene. Flere oppdatering om dette kommer!

10. februar startet vi vårt utvekslingseventyr! I år er vi fem sykepleiestudenter som skal til Moshi for å ha vår aller siste praksis på Kilimanjaro Christian Medical Center. Siden flere i gruppen hadde vært hjemme noen dager før avreise, avtalte vi å møtes på Gardermoen. Vi var endelig pakket og klar, med en viss spenning i kroppen, kanskje mest med tanke på hva bagasjevekten kom til å vise. Vi anbefaler andre studenter som skal reise å ta ut en god slant dollar på Gardermoen (ca 1500 dollar). Dette får man bruk for ved blant annet registrering i praksis, husleie og diverse turer.

Fra Gardermoen reiste vi med Quatar Airways med følgende rute; Oslo – Doha – Dar es Salaam. Flyreisen fra Oslo til Doha var over all forventning! God service, greit utvalg av mat/drikke og egen skjerm med ulike serier, filmer (bra utvalg!) og spill. Vi landet i Doha på natten, hvor vi måtte vente i 7 timer før vi tok neste fly videre til Dar es Salaam. Med høye forventninger fra forrige flyvning med Quatar Airways, var fallhøyden stor. Selv om denne etappen var tidsmessig lik forrige, lignet dette flyet mer på et av ruteflyene til SAS, strekning Bergen og Oslo. Men servicen var bra, og siden vi var ganske i manko på søvntimer ble lite av flyturen registrert. Framme i Dar gikk alt som det skulle, men #Africantime. Ting tar tid! Heldigvis gikk det smertefritt å få ordnet businessvisum. Utenfor flyplassen var det ulike telefonboder, så vi tok sjansen og kjøpte oss simkort allerede her. Vi valgte å benytte oss av vodacom, der vi fikk abonnement til en helt innafor pris. Det var ikke nødvendig for oss å lete etter taxi. Taxien fant oss, og etter mye om og men ble vi enig om en pris som virket OK for en gjeng førstegangsprutere.

Etter ei natt i Dar es Salaam tok vi første ferge til Zanzibar, Stone Town. Null frokost og turbulent sjø resulterte i høye kvalmefaktor. En ting å være oppmerksom på er at som hvit på fergeterminalen, og egentlig generelt her nede, er folk veldig interessert i å hjelpe deg med ulike ting. På fergeterminalen insisterte arbeiderne der på å bære bagasjen vår. Selv om vi sa at det ikke var noe problem, nærmest tok de koffertene våre og trillet i vei. Vi tenkte for så vidt at dette var greit, helt til vi kom ned til fergen og de forventet betaling. Som de gode «wazungu» vi er betalte vi de, men har holdt godt fast i bagasjen vår siden. Fra Stone Town skulle vi reise direkte til Nungwi. Vi hadde fått hotellet til å ordne taxi for oss fra fergeterminalen. Anbefales på det sterkeste. Kjøreturen til Nungwi tar ca 1,5 time. Det er ikke mulig å ta ut penger i Nungwi, så ta ut nok penger i Stone Town. Vi hadde bare dollar med oss, noe vi fort skjønte var veldig dumt. Å handle i dollar blir gjerne dyrere enn i shilling, samt at det lett blir kluss i omregningen. I Nungwi bodde vi på Paradise Beach Bungalows som lå helt ved stranda. Helt ok hotell, med en noe ensformig frokost. De som skulle til Dar bodde på Amaan hotell, som hadde en noe høyere standard og en frokost som konkurrerte i en annen klasse enn vår egen. Restauranten der var veldig bra, og vi spiste middag der flere kvelder. Dette hotellet lå også ved stranda.

I løpet av uken i Nungwi var vi på snorkling på Mnemba Island, snorkling og sunset cruise med katamaran ved Tumbatu Island, masaishow, African party, grillkveld og livemusikk på Gerry`s Beach Bar, akrobatshow av ei lokal gruppe, morgenyoga, massasje på stranden, innhentet kvoten av solbrenthet (kjør på med faktor 50!) og har ellers hatt det veldig trivelig sammen med de andre i klassen som skal til Dar og Tanga. Her fikk vi også finslipt pruteferdighetene grundig. Snorklingen ved Mnemba Island var veldig bra. Her var det et stort utvalg fargerike fisker. Vi følte oss litt som statister i Nemo, der vi fortløpende kunne krysse av fisker derfra. Selve korallrevet var dessverre ikke så fint som vi hadde forventet. Mnemba Island er en privat øy, så vi fikk ikke lov til å gå i land der. Men like ved lå en sandbank som vi stoppet innom. Katamaranturen var nok det store høydepunktet i løpet av uken i Nungwi. Denne turen ordnet vi gjennom Gerry´s Beach Bar og kan virkelig anbefales. Snakk om luksusbåt! Vi var rundt 15 stykker som var med, så da ble det ikke en alt for høy pris per person. Inkludert i prisen vi betalte var frukt og snacks, et lite lunsjmåltid og så mye drikke vi ønsket. Først snorklet vi ved Tumbatu Island. Her var det ikke like mange spennende fiske som ved Mnemba, men korallrevet var hakket finere. Vi havnet her midt i en enorm fiskesteem som svømte i sikksakk rundt oss. Turen ble avsluttet med å seile inn i solnedgangen. Her var det virkelig potensiale for romantiske vibber. Som hvite får man en del oppmerksomhet, særlig på stranda da ulike selgere, turguider og masaier, som fort slår seg ned for en prat. Kan bli litt travelt, men de er stort sett hyggelige å prate med.

Første uken var alt i alt meget oppgående! Vi har gjort en rekke kjekke ting, snakket med mange hyggelig mennesker og fått en forsmak på hva Tanzania har å by på. Likevel er det noen ting som man kjenner litt på når man kommer til et nytt land og en annen kultur. Man er vant til å være en del av majoriteten, men her er vi plutselig de som er annerledes. Både i positiv og negativ falsett. Dette er nok noe alle av oss tar med oss videre i erfaringsekken.

I begynnelsen av februar ble det feiret kinesisk nyttår her i Hong Kong. Da var det en uke med fri for det fleste. Jarle brukte tiden fornuftig og fikk gjort unna litt labarbeid, mens det var lite kø på instrumentene. Maylee drog til fastland Kina for å feire nyttår med familie. Ann-Kristin fikk mye søvn og prøvde å sitte seg bedre inn i prosjektet sitt. I tillegg var det flere arrangement i forbindelse med nyttår i Hong Kong, som blant annet en parade i Tsim Sha Tsui, fyrverkeri i Victoria Harbour og Lunar New Year Fair i Victoria Park. På markedet i Victoria Park var det utallige boder, hvor flere av de solgte grisebamser. Folkemengden var bare så stor at å komme seg bort til en bod for å se på grisene var for stor anstrengelse for Ann-Kristin, som fremdeles ikke har skaffet seg en gris. Paraden var tirsdag 5. februar, og den bestod av flere flåter og grupper med ulike former for kostymer. Gatene paraden gikk gjennom var stappfull av folk, både lokale og turister. Det samme gjaldt Victoria Harbour neste dag da det ble fyrt opp fyrverkeri i sammenhengende 25 minutter.

Etter nyttår er det også normalt for de ulike «hallene» å ha et event med et nyttårstema. 13. etasje (der Ann-Kristin og Maylee bor) og 14. etasje (der Jarle bor) er sammen «ChengDe Hall» (også kjent som «Concord»). Hver hall har sin egen assosiasjon som steller i stand arrangementene. Vi var innom feiringen i 3. etasje «MinYin Hall», der de blant annet hadde kinesiske mat (ifølge Jarle smakte den ene tingen som pannekaker), skriving med blekk på rødt papir (blekket endte til slutt opp i fjeset til de som ble igjen), laging av papirfisker av konvolutter som de er vanlig å gi penger i til barn. Det var også en gutt i tradisjonelle klær som gjekk rundt og gav ut konvolutter med sjokolademynter oppi (til Ann-Kristin sin store fornøyelse). Tidligere har Maylee og Ann-Kristin vært med på «Semester Commencing Dinner» i ChengDe Hall, der det ble servert flere ulike retter. Det var også flere «leker» som man kunne delta på, og Maylee deltok på å rive i en frossen t-skjorte. Etter middagen var ferdig var det en god gjeng som drog ut for å spise dessert i en dessertbutikk.

Kinesisk nyttår i fastland Kina

Kinesisk nyttår er den viktigaste av dei tradisjonelle høgtidene, derfor får man en uke «ferie». Ettersom Maylee ikkje har feiret kinesisk nyttår i fastland Kina som «voksen», var dette en fin mulighet. Dermed fløy Maylee til hennes «hjemby», Wenzhou, den 2. februar. Der blei hun til 8. februar. De dagene spiste Maylee masse mat og fekk se mange av sine slektninger som hun ellers ikke får se ofte, samt familievenner. Det som var ein fin overraskelse var at det var mange slektninger fra Europa som kom inn i år. Noen av dagene bestod berre av mat, der hun gikk ifrå hus til hus fordi alle slektningene ville ha hun over på besøk. Under oppholdet sov hun hos sin mormor og morfar, men hun tilbrakte en del til med sin farfar og farmor (som også bur i Norge, men drog inn for kinesisk nyttår).

Maylee tok seg en skikkeleg ferie den uken. Derfor bestemte hun seg for å ta toget til Shanghai den 8. februar for å møte noen venner som hun har blitt kjent med her i Hong Kong. Der var dei to netter før dei videre fløy til Guangzhou, var der en natt og tok toget til Shenzhen også til Hong Kong samme dag.

• 

• 

Nå er vi godt tilbake til på norsk jord og skolehverdagen er i gang igjen. Etter 12 uker i Tanzania har vi erfart og lært mye som vi tror kan komme de neste studentene til nytte. Vi har sortert litt etter hvor vi var, og hva vi gjorde – så får dere selv se hva som er aktuelt!

Først og fremst: «Whats app» er det de bruker til å kommunisere der nede, så det er det bare å laste ned.

Dar es Salaam:

• Take away var en drøm
• Ved sykdom vil vi anbefale London Health Center
• Pass på tingene deres og følg kleskoden
• Uber brukes mye
• Lær å si ordentlig hei og hade for å få respekt av de som bor der («Mambo» IKKE turist-hilsen «Jambo»)
• Ta ut penger når dere lander på flyplassen (ta ut shillings, men ha noe dollar og)

Moshi:

• Alfred er det main taxidriver for Doctors Compound. Han er veldig ålreit og har mange sjåfører som kjører for seg. Prisen er også bedre enn mange andre, men han kan bli litt slitsom etter hvert («my daughter», «my family», «oooh, I love Norway»).
• Taxipriser: fra byen til KCMC = 5000 tzs
• Tuktuk: maks 3000 tzs
• Chui Traders er den rimeligste suvernirbutikken
• Ameg Lodge: nydelig sted med basseng, varm dusj med god stråle, restaurant og treningsstudio (tar ca. 20 min å gå fra Compound)
• Spisesteder: Peppers (viser fotballkamper), Indoitaliano, Mimosa, Maembe, The Kitchen, More than a Drop, La Fuente, 10 2 10 og El Rancho
• Take away: 10 2 10 (beste pizzaen), Indoitaliano og Keys Hotel
• Utesteder: Bikers (gåavstand til Doctors Compound) og Redstone
• Safari: 5000-6000kr – forhør dere med flere!
• Kilimanjaro: 12-15 000 kr (kan leie utstyr men annerledes kvalitet enn vi er vant til, så ta med det mest grunnleggende som ullundertøy for det har de ikke, turbukse, en god jakke og ullsokker)
• Sykkeltur i Moshi: Vi brukte Karim fra African Simplified og dro på dagstur (ca. 40 km). Vi så sukkerplantasje, risplantasje, to landsbyer, Rau Forest og tittet på aper og endte turen på Moshi Old Train Station. Pris: 35$ (tlf. 782 432 648)
• Vannet i springen på Doctors Compound kan drikkes og smaker helt flott
• Ta med Idoform, kullmiks, Imodium, Paracet/Ibux, gnagsårplaster (finnes ikke der nede!!), sportstape, høydesyketabletter til Kilimanjaro

Taxinummere:

Alfred: 715 688 957

Victor: 756 969 639

Goro: 754 696 138

Tuktuk:

George: 712 023 973

Kenneth: 769 625 413

Kilimanjaro Christian Medical Centre:

• Ta med uniform og frakk (bruker mest frakk, men kan være greit å ha en uniform)
• Ta ut dollar på forhånd! Hvert fall en månedsleie og betaling til Aneth (det må taes ut i shillings, så veksles til dollar der nede)
• Ha med navneskilt
• Forbered dere faglig på spinalskader, pediatri (CP, vannhode, sen utvikling), hjerneslag, brannskader
• Det er mye venting så ta med en bok, sudoku, strikketøy eller annet du kan holde på med som ikke krever internett
• Kleskode: dekke skuldre og knær og forholdsvis pent kledd

Gabriella Children Rehabilitation Centre:

• Sko som er lette å ta av og på
• Matboks: Mat medbringes. Det er mulig å spise der, men vi valgte å ta med mat hver dag
• Husk å ta med masse vann
• Ta med liten ryggsekk til å bære frem og tilbake
• Det er mye dødtid, så ta med noe underholdning (bøker, spill, skrive eksamen)
• Kleskode: dekke skuldre og knær

Pakkeliste:

• Kopi av pass og reiseforsikring (ta bilde på telefonen i tillegg)
• Husk kleskode, dekke knær og skuldre. Hvis man er ute og spiser eller på byen er det lov å ikke følge de 100%, men lokalbefolkningen er ikke så glad i dette i byen
• Ta med håndsprit på flere små flasker
• Caps, hatt, solbriller
• Mange tøybukser, lange skjørt og basic t-skjorter
• Noen varmere gensere
• Jeans og bukser til kvelden og på byen
• Rumpetaske/tøypose til å ha på innsiden til penger og telefon – spesielt i Dar
• Du får tak i det meste av toalettsaker i Moshi, men solkrem kan det være lurt å ha med en del av da den er dårlig kvalitet og ofte gammel (faktor 50 er lurt å ha med!!)
• Husk håndklær
• Lakenpose til safari/Kilimanjaro
• Last ned filmer/serier/podcaster på forhånd da det er lite og dårlig nett som regel. Ikke Wifi på Compound.
• Hodelykt og lommelykt -> strømmen går som regel på ugunstige tidspunkt
• Powerbank, kamera, adapter (få stikkontakter så gjerne en med flere innganger)

Kilimanjaro:

• 2 sett ulltøy
• Hodelykt og ekstra batterier
• 3 par ullsokker
• Tjukk genser (ull/fleece)
• Varmeposer til å legge i votter og sko
• Tynn boblejakke/skalljakke kan være lurt, da det er varierende hva man kan leie
• Flagg
• Varme votter, gjerne to par
• Varmepose/drikkeflaske som tåler varmt vann til å ha i soveposen om natta
• Brødposer kan komme godt med til mye forskjellig
• Mesteparten av turen kan gås i joggesko, men ordentlige fjellsko anbefales på det varmeste til den siste etappen!
• Slippers kan være lurt til dotur om natta og for å hvile føttene
• Kaldt på kveldene så ha med tørt og varmt tøy

Hvis dere har noen spørsmål senere så søk oss opp på Facebook, eller send oss en melding på Ergotanza på Instagram!

Takk for følget, og over og ut fra tanzacrew <3

Utenom hjemmebesøk har det skjedd litt på KCMC siden sist og! Vi har fremdeles brukt mye tid på venting, men vi har i de siste ukene fått følge flere faste pasienter og tatt mer del i dagene til ergoterapeutene, da de endelig skjønte at vi er her for å være med dem og lære. Isa har blant annet fått vært med en dame i tretti-årene som brakk nakken i et fall med en vogn oppå seg. Hun har funksjon i både armer og bein, men ikke nok styrke og stabilitet til å gå og har nedsatt funksjon i armene. Pasienten var veldig imøtekommende og blid, så selv om engelsken var fraværende fikk Isa lært henne forflytning, gjennomført aktivitetsanalyse når pasienten lagde en tanzaniansk rett kalt chapati og annen ergoterapi-rehabilitering. I tillegg har Isa fått seg en fysioterapeut-venn som har gitt ut bok i samarbeid med Universitetet i Umeå mens vi har vært her om spinalskader i Tanzania. Det passet oss ypperlig, og jaggu fikk vi med oss et signert eksemplar den siste uken før vi dro!

Ellers har Ane vært litt på pediatri og blitt enda bedre på barnegråt, diverse væsker som kommer ut av barn og har til og med undervist mødre i hvordan de skal holde barnet når de ammer (jeg vet, jeg er overrasket selv over at det var noe jeg hadde mer kunnskap om enn en mor). Ane har også vært med på kartlegging av barn med ulike funksjonsnedsettelser. I tillegg fikk hun oppfylt sin lille ønskedrøm før hun dro til Tanzania om å være med å se på en operasjon. Det var en operasjon på en overarm som hadde grodd feil og måtte knekkes opp, legge i plate og skruer og lukke igjen. Veldig gøy å se, spesielt hvordan muskelen faktisk ser ut i virkeligheten og ikke bare i anatomiboka!

Noen dager har også blitt tilbragt på brannskadeavdelingen hvor vi har lekt med barn som har brannskader. Dette er for å tøye og bevege stedene hvor de har brannsår slik at de ikke får kontrakturer og begrensninger når huden gror. Her har det blant annet vært en jente på 1-2 år som har brannsår på omtrent hele kroppen som har slitt veldig med å bevege seg. En dag var hun ikke der, og vi fikk vite at moren hadde tatt hun med om natten og stukket av fra sykehuset da de ikke hadde råd til å betale for seg og derfor så på det som eneste løsningen. Dette gir oss et bilde på hvilke utfordringer mange familier med alvorlig syke, kronisk syke eller akutt syke både barn og foreldre møter i løpet av livet og hvorfor mange venter lengst mulig med å dra på sykehus.

Ellers så har vi vært på middag med kollegaene våre og ble enda litt bedre kjent med dem, samtidig som vi fikk øvd oss litt mer på å spise uten bestikk. Like etter dro veilederen vår og to andre ansatte på to-ukers kurs til Cape Town de to siste ukene våre, så da kan vi vel ikke akkurat si at mye produktivt ble gjort, ettersom at vi var 6 studenter som ville være med på det de gjenværende ergoterapeutene hadde på programmet. Nå er vi ferdige, og har sagt pent takk for oss! Vi har lært mye, snakket mye, ventet mye, ledd mye, spist mye chapati og mandazi, blitt gode venner med kollegaene, møtt mange hyggelige pasienter, vært fortvila, vært glade – alt i alt; en god opplevelse vi aldri ville vært foruten!

Ane og Isa

Vi har hatt litt tekniske problemer, så nå er det lenge siden en oppdatering har kommet på denne bloggen. Her kommer noen innlegg på rappen, så hold dere fast!

Isa og Ane var så heldige å få mulighet til å bli med på hjemmebesøk til en 12 år gammel gutt som har vært på spinalskadeavdelingen siden vi startet i praksis. Han bodde oppe i en fjellside, så vi var svært spente på hvor vi skulle ettersom at vi fikk beskjed om at «the car couldn’t handle it» sist de forsøkte å besøke han. Heldigvis gikk det bedre denne gangen (hvis man ser bort i fra at vi satt 13 stk i en 9-mannsbil omtrent hele veien). Vi skulle nemlig ta med en annen pasient fra spinalskadeavdelingen og moren hennes til busstasjonen i nærheten av dit vi skulle.

Når vi kom frem etter humpete veier og bratte bakker var det litt av en velkomst som møtte oss. Familien var veldig glade for besøket, og det var tydelig at mzungus ikke var like vanlig der som i Moshi. Vi fikk tittet så vidt inn i huset som var bygd av kumøkk, gjørme, jord og strå, og bestod av flere små rom. Ute hadde de geiter og en ku, og på baksiden av huset var det et eget do-hus med hull i bakken. Før Peter, ergoterapeuten vi var med, forklarte dem ulike alternative løsninger til ramper og lignende, fikk vi servert både brus og nykokt lam. Det var veldig spennende å se hvordan hjemmebesøk i Tanzania fungerer, da det er veldig mye informasjon og spørsmål som stilles indirekte for å ikke fornærme de man besøker. Mye foregikk på Swahili, men heldigvis hadde vi med en tanzaniansk ergoterapistudent som oversatte litt for oss. Man kan blant annet ikke be dem om å vise hjemmet, så vi fikk ikke sett noe annet enn stua som var hovedrommet. En annen ting vi opplevde som vi ikke er vant til er at alt måtte gå gjennom landsby-lederen. Han må nemlig godkjenne at gutten kan f.eks. dra på internatskole, som er bedre for han med tanke på tilrettelegging for rullestol.

Etter å ha sett hjemmet, spist og drukket dro vi videre for å se skolen han hadde gått på for å kunne bekrefte at den ikke kunne tilrettelegges. Før vi satte oss i bilen og kjørte dit ville både vi og familien gjerne ta et bilde, men det var det en kar som var svært uenig i. Ranglende og hoiende nedover veien kom en relativt beruset mann som ikke ville at vi skulle ta bilde foran busken hans. På et tidspunkt holdt det på å bli basketak mellom faren til gutten og denne mannen, men heldigvis ga han seg etterhvert når vi flyttet oss. Skolen viste seg fort å ikke kunne tilrettelegges da den lå i bakker som var av gjørme og dermed ville være glatte ca. 4-5 måneder av året. I tillegg var det trapper omtrent til alle byggene. Etter en rask titt her satte vi oss i bilen igjen og turet hjem. En interessant opplevelse vi er veldig glad vi fikk med oss!

Alle bilder deles med tillatelse.

Hilsen Ane og Isa

Tre håpefulle bioingeniør studenter stilte opp på Flesland klar for utveksling ved Polytechnic University i Hong Kong. Noen hadde pakket med seg mer enn andre. Maylee pakket til grensen på 24 kg, Ann-Kristin hadde 21 kg og Jarle kom luntende med en knappe 10 kg bagasje å sjekke inn. Vi ble splittet opp under den 10 timer lange flyturen mellom Helsinki og Hong Kong. Da vi skulle lande fant Ann-Kristin det passende å fortelle at hun hadde et ledig sete med VINDUSPLASS ved siden av seg som ingen brukte. Det skapte en lett frustrasjon blant de andre i reisefølget som ikke hadde sovet spesielt godt lengre fremme i flyet grunnet urolige/pratsomme naboer. Men vi ble fort distrahert da vi landet i Hong Kong. Siden vi hadde student visum gi vi rett forbi en evig lang kø for «immigration» og stemningen tok seg videre opp da vi ble møtt av lokale studenter som tok oss imot på flyplassen.

Turen til student boligene der vi skulle bo gikk ganske problemfritt. Ann-Kristin og Maylee fikk tildelt et rom sammen. Jarle møtte sin nye roommate Michael fra Sidney, Michael hadde vært her siden august og tok oss med på lunsj og litt shopping i nærområdet. Etterpå tok Maylee seg en velfortjent powernap mens Jarle var ute på en «rolig» løpetur med Michael. På kvelden hadde vi planlagt å gå ut å spise med Michael og en svenske som het Jakob vi kjente fra flyturen. Selskapet ble fort større etter hvert som ryktet spredde seg. Plutselig hadde vi også en håndfull studenter fra USA og diverse andre fra blant annet Frankrike, Tsjekkia, England og Finland. Da klokken nærmet seg 12 tror jeg jetlaggen begynte å inhente de fleste og vi tok turen hjemover. Etter vel 30 timer siden vi våknet i Norge var det på tide med en hel natts søvn.