L.A. Springbreak – Hollywood Walk of Fame

På søndag dro Lilliane, Dewi og Cathrine til Warner Brothers, og jeg tok turen ut til Hollywood Walk of Fame.

Hollywood Walk of Fame
Hollywood Boulevard er stedet i Los Angeles hvor alle de rosa stjernene er, og jeg hadde tenkt ut flere som jeg ville finne og se, så mens resten av gjengen var på Warner Brothers, dro jeg ut for å finne stjernene.

Kate Winslet – Queen – Marilyn Monroe
Det var helt vanvittig mange stjerner der ute, over 2600 for å være omtrentlig. Så det ble litt spasering oppover og nedover Hollywood Blvd for å finne de jeg ville finne. Men jeg fant tilslutt de aller fleste av dem – sånn bortsett fra Leonardo DiCaprio, siden han ikke har en stjerne da! Asså, det er dårlig gjort!

Hollywood Boulevard By Night
På kvelden arrangerte hostellet walking tour på Hollywood Boulevard, så det ble vi med på hele gjengen, og det var ganske kjekt. Fikk endel historie om både gaten, og ulike historiske bygg i nærheten, og en rimelig fin kveldstur i Hollywood! Vi så blant annet et bygg som ofte er blitt brukt som location i filmer og serier, som for eksempel Dexter og L.A. Confidential! Og etterpå dro meg og Dewi på Wetzel’s Pretzels og kjøpte mat, før vi dro tilbake til hostellet! Så alt i alt en prima dag i Los Angeles! Varmt og fint var det også!

Det var alt for denne gangen, så snakkes seinere bloggen!

L.A. Springbreak – Griffith Observatory

Lørdag kveld tok vi turen opp til Griffith Observatory, som ligger oppe i Hollywood Hills.

Griffith Observatory
Vi tok en Über opp dit, siden det ikke lå så langt fra hostellet som vi bodde på, så det var ganske greit i grunn. Det var kjempemasse folk der oppe. I tillegg var det en hel haug med folk som hadde tatt med sine egne stjernekikkerter som man fikk teste ut, så det var gøy.

The Views
For det meste gikk vi bare rundt og så på utsikten derfra, som var ganske spektakulær! I tillegg fikk vi også med oss solnedgangen, så det var kult! Hadde med meg ordentlig kamera opp dit, så fikk tatt noen stilige bilder derfra.

Griffith Observatory Telescope
Etter solnedgang tok vi turen opp til teleskopet for å sjekke det ut. Dessverre skyet det til akkurat da vi var kommet opp dit, så vi fikk ikke se noe fra himmelen, men vi fikk omvisning og fortelling fra teleskoprommet, som var ganske kjekt og interessant likevel. Etterpå spaserte vi nedover til vi fikk tilbake mobilsignalet sånn at vi kunne få tak i en Über hjem! Og det var den kvelden, egentlig!

Til vi snakkes igjen, bloggen!

L.A. Springbreak – Venice & Santa Monica Beach

På lørdag arrangerte hostellet som vi bodde på gratis transport til Venice Beach og Santa Monica Beach, så det hoppet vi selvfølgelig på. Turen tok vel rundt 50 minutter, og vi gikk av på Venice for å sjekke ut stedet.

Venice Beach
I utgangspunktet hadde jeg en ikke noen forventninger til Venice, det var et yrende folkeliv , og mange spesielle karakterer, men i grunnen ikke så forskjellig fra for eksempel Pacific Beach her i San Diego. Men uansett kjekt! Vi bestemte oss for å leie sykler for å sykle opp mot Santa Monica, og som tenkt – så gjort.

Santa Monica Beach
Oppe ved Santa Monica er det en svær pier hvor det er masse butikker, restauranter og selvfølgelig tivoli! Vi testet ut berg- og dalbanen og pariserhjulet, som var skikkelig gøy! Etterpå spiste vi lunsj på Bubba Gump Shrimp, hvor vi hadde verdens merkeligste servitør, emmåle! Jeg testet også ut frozen custard, som er ganske likt som softis, bare bedre!  Etterpå vendte vi nesen hjemover, for å dra på Griffith Observatory seinere på kvelden.

Snakkes neste gang bloggen!

L.A. Springbreak – Universal Studios

Heisann bloggen! Nå er det SpringBreak her i San Diego, og i den anledningen tok norgederland-gjengen en liten svipptur til Los Angeles i helgen som var. Tok toget opp fra San Diego tidlig fredags morgen og det første vi gjorde var å dra til Universal Studios Hollywood. Det var skikkelig gøy!

Universal Studios Hollywood – Minions & Harry Potter
Det var utrolig mye gøy å gjøre i Universal, så det første jeg gjorde var å ta en tur innom Minions verden, der var det blant annet en 3D ride og mange gøye boder.  Etterpå tok vi en tur innom Harry Potter land, og det var magisk, i mangel på bedre forklaring! Vi tok to rides og dro innom Olivanders og spiste lunsj og alt mulig, veldig kjekt!

The Simpsons – Walking Dead
Videre gikk turen til The Simpson og Krustyland, Her tok vi også en 3D ride, før Lilliane og jeg gikk innom Walking Dead! Walking Dead runden var en walking tour, hvor vi på en måte gikk gjennom en maze med zombier som spratt ut rundt deg. For det meste var det inspirert av sesong 1, men det var skikkelig bra, blod og gørr og alt!

Jurassic Park & Waterworld
En av attraksjonene jeg virkelig gledet meg til var Jurassic Park! Det var en waterride gjennom Jurassic Park verden – SÅ KULT! Og måtte selvfølgelig kjøpe en liten memorabilia derfra, så ble en Jurassic Park t-skjorte, yay! Etterpå gikk vi på Waterworld-show som også var veldig kjekt! Mye pyro og vannaction! Tilslutt gikk vi rundt i de forskjellige små butikkene som var rundt om!

Og det var i grunn dagen vår i Universal, så snakkes neste gang bloggen!

 

KILIMANJARO

Hei! Nå har vi endelig skrevet et referat fra Kilimanjaro-turen som Ada, Ida og Ane Kine gikk for noen uker siden. Nederst i innlegget er informasjon og tips for deg som planlegger å gå.

Dag 1 – 4. mars

Denne søndagsmorgenen våknet vi spente og ivrige, klare for å starte tidenes eventyr som vi hadde grugledet oss til i over et halvt år. Vi pakket de siste tingene våre og fikk i oss litt frokost sammen med resten av gjengen som hadde stått opp for å sende oss av gårde. Klokken 8 stod det en skranglekasse av en buss utenfor porten, og det var bare å klemme gjengen, ta med seg bag og sekk og komme seg avgårde. Det føltes litt uvirkelig. Underveis ble bilen fylt opp med mennesker som skulle guide, bære og kokkelere for oss de kommende dagene. Hele 19 mennesker skulle være med oss tre nordmenn på tur, og vi ble ganske overrasket over hvor mange som skulle hjelpe oss å oppfylle denne drømmen. Vi følte oss veldig hvite.

Like før Lemosho gate hadde vi et stopp på Londorosi gate, hvor vi registrerte oss og spiste lunsj fra pappeske. Lunsjen var faktisk ganske god, og vi fikk i oss godt med mat. Det ble også en del ”hyggelige” toalettbesøk på veien… (hull i bakken er det bare å bli vandt til).

Klokken 14.30 kunne turen vår endelig starte. Portørene slang de store baggene våre med klær, sko, mat og toalettsaker på ryggen og nærmest løp av gårde, mens vi festet fast dagstursekkene våre og vandret fra Lemosho gate og inn i regnskogen. Der møtte vi noe som lignet på Stoltzen og tenkte at dette kunne bli hardt. Den gang ei! Vi gikk nå med assistentguiden vår August, og han gikk pole pole pooole pole (som på norsk betyr saaaakte). Vi hang fint med og syns egentlig bare det var deilig å vandre i stille regnskog, se på den flotte naturen og tenke at ”her er vi, i en regnskog i Afrika, på vei til toppen av verdens høyeste frittstående fjell”. Etter hvert tok hovedguiden vår Richard oss igjen og vi gikk med en guide foran oss og en guide bak oss. Slik var det stort sett hele turen, og det var veldig trygt.

Et sted på veien åpnet himmelen seg og det var egentlig ganske deilig å kjenne på friskt regn etter tre uker i glovarm sol – ”dette minner jo om Norge: gress, regn og gjørme!”. Etter en stund ble alt vått, klærne klistret seg til kroppen og vi ville bare komme frem. Heldigvis var det kun en liten time igjen å gå før vi ankom Big Tree camp hvor vi skulle tilbringe natten. Vi var våte, kalde og sultne, men ikke fysisk slitne, ettersom vi ikke hadde gått særlig langt denne dagen. Vi fikk registrert oss, tildelt telt og skiftet til tørre klær, før vi fikk popcorn, te og kakao. Dette fikk vi hver dag da vi ankom dagens camp, det var veldig digg! Vi prøvde å henge de våte klærne våre til tørk inni teltet, men tøyet vårt fra denne dagen ble egentlig aldri tørt. Tips til deg som skal gå: ikke bli våt, og hvis du absolutt må: ta med regnponcho og regntrekk til sekken.

På kvelden fikk vi servert to-retters middag og vi spiste så mye vi bare klarte. Likevel var Richard veldig skuffet over innsatsen og han forklarte oss hvor viktig det var at vi spiste godt for å unngå høydesyke. Mat, drikke og god akklimatisering er de viktigste verktøyene for å holde dette borte, men vi brukte også Diamox tabletter for å være så sikre som mulig. Diamox er egentlig et antiepileptika, men det kan også brukes for å hjelpe kroppen å venne seg til høyde. Vi fikk det på resept av fastlegen, og etter anbefaling fra Richard tok vi en halv tablett hver morgen og kveld.

Dag 2 – 5. mars

”Morning, morning” var ordene vi våknet til klokken 6.10 denne morgenen. Det var vår kjære waitor som vekket oss med kaffe, te og kakao. Vi våknet fort og fikk i oss en kopp med noe varmt, før vi kledde oss og var klare for frokost. Til frokost fikk vi havregrøt, skiver, egg og pølser. Rikelig med mat med andre ord, og det var bare å spise. Vi pakket så tingene våre og klokken 8 vandret vi fra campen. Som alltid var vi en halvtime for sene, ettersom planlagt avgang var klokken 7.30. Vi var visst mer integrert i African time kulturen enn afrikanerne selv. Heldigvis gjorde vi godt opp for oss med våre norske turgåer-skills. Vi fikk til og med høre fra Richard at ”we were doing good”. Guidene var veldig flinke til å gi oss tilbakemeldinger, motivere, ta pauser og spørre hvordan det gikk, noe som er viktig på en tur som denne.

Diamoxens vanndrivende effekt kjentes godt hos alle tre, og det ble en del stopp i lyng og gress for å tisse. Mot slutten bare måtte vi sette oss ned i et ganske så åpent landskap, noe som resulterte i at en gjeng amerikanere ble vitne til tre hvite rumper.

Denne dagens tur begynte i skog og endte i åpent landskap. Solen skinte på oss og regnet holdt seg borte, det var veldig deilig. Vi klarte ”Elefantbakkene” aka. ”the big test” med glans, selv om det så klart var tungt til tider. Gleden var stor da vi plutselig midt i en bakke hørte lyden av telefonsignal og fikk sendt av gårde livstegn til familie og venner. Rundt klokken 13.30 var vi fremme på Shira 1 Camp 3610 moh. og fikk servert god lunsj. Så var det tid for å hvile, spille kort og drikke te. Det var stort sett det vi gjorde på campene.

Etter middag var det tid for måling av puls og oksygenmetning, noe vi hadde gruet oss til. Heldigvis hadde alle fine målinger. Richard tok disse målingene på oss hver kveld utenom den aller siste, da fikk vi ikke lov fordi vi mest sannsynlig hadde blitt stresset over et ”dårlig” resultat.

Dag 3 – 6. mars

Som alle andre dager ble vi vekket rundt klokken 6 med varm te i ”sengen”, før det var frokost og pakking. Natten hadde vært kald, noe som resulterte i varierende grad av søvn. Det gjorde at morgenen ble seig og frokosten var en utfordring. Klokken 8 var sekken på ryggen og vi vandret mot dagens mål. Været var greit med litt tåke og noen byger innimellom – men så finnes det jo bare dårlige klær. Vi trakk regnponchoer fra Egon over hodet og ble heldigvis ikke våte innerst.

Vi gikk i et gradvis stigende terreng med mye fin natur å se på. Noen bakker var tyngre enn andre, men vi klarte oss veldig fint. På Fisher camp fikk vi se minnesmerket etter Scott Fisher, før det gjenstod 2 topper før ankomst på Moyr Hut camp hvor vi skulle overnatte. Da vi ankom campen, 4000 moh., skinte solen på oss og vi fikk tørket litt klær. Vinden kom fort etter og røsket ned klærne, så sterk som den var der oppe.

Etter ankomst på campen fikk vi varm lunsj og tok oss en hvil, før det var tid for vår første akklimatiseringstur. Vi gikk opp 200 meter på rundt 45 minutter, det var tungt og det kjentes at luften ble tynnere. Likevel ingenting vi ikke kunne klare! Etter 20 minutter gikk vi ned igjen til campen, kledde oss godt og spiste middag. Alle var i fin form og vi var imponert over oss selv som hadde kommet så langt.

Dag 4 – 7. mars

Same procedure as everyday – ”morning, morning”, te, skifte truse (eller ikke), frokost, tannpuss (i hvert fall ikke), pakking, av gårde litt for sent. Denne dagen våknet vi til snø på bakken, så vi kledde oss godt og forberedte oss på en kald dag. Det gikk ikke lang tid før vi måtte kle av oss noen lag, bratte skråninger resulterer i mye svette! Plutselig skimtet vi solen bak skyene og fikk beskjed om å ta på oss solbrillene. De hadde Ida lagt fra seg i baggen portørene bar – krise! Heldigvis fikk hun låne brillene til en engel av en portør, frem til baggen med brillene nådde oss. Dagen og synet var reddet, fjoh. Til alle fremtidige Kiligåere: ha gode solbriller i sekken til enhver tid. Man kan også lage skylapper selv:

Turen fra Moyr Hut til Lava Tower var hard, vi gikk i 4 timer, for det meste oppover i glatt snø og på steiner. Richard holdt i tillegg på med en enveis snøballkrig vi var for slitne til å gjengjelde. Vi var slitne da vi ankom Lava Tower 4600 moh., men også utrolig stolte og glade. Vi slang oss ned på bakken, spiste lunsj og drakk te, før det var tid for å gå ned igjen til enda lavere enn der vi kom fra. Det føltes litt meningsløst, men som Richard sa: ”walk high, sleep low” for bra akklimatisering. Det var tungt å gå nedover de bratte bakkene med mye løs stein og vi brukte staver for å støtte oss.

Vel fremme på Baranco camp 3900 moh. fikk vi registrert oss, skiftet, spist lunsj og hvilt noen timer før middag på kvelden. Appetitten var på topp denne dagen, middagen var god og vi spiste mye. Formen var fin hos alle tre, selv om vi var spente på neste dag som vi tenkte ville bli den lengste og tøffeste dagen på tur. Richard kunne fortelle oss at han nå var 100% sikker på at vi skulle klare å komme oss til toppen, noe som ga god motivasjon.

Dag 5 – 8. mars

Denne morgenen dro vi tidlig fra Baranco camp, rundt klokken 7. Det ble klatring og bratte bakker på veien opp mot et flott utsiktspunkt hvor vi fikk se toppen av Kilimanjaro på den ene siden, og utsikt mot Mount Meru på den andre siden. Vi var i godt humør, spiste, drakk vann, tok bilder, og Ada fikk tisse bak en stein for n’te gang. Vi fikk beskjed om at det var smart å smøre seg med solkrem, og Ane Kine ble ”extra mzungu” til guidenes store fornøyelse.

Rundt klokken 10.30 var vi fremme der vi skulle spise lunsj, alle veldig klare for et toalettbesøk. Dessverre var doen plassert utenfor doteltet, noe Richard fikset raskt etter at Ada beskrev det som ”very discrete”.

Vi spiste lunsj og slappet av før det var tid for å komme seg videre. Vi startet med museskritt i en veldig bratt oppoverbakke og følte at campen bak oss aldri forsvant. Det regnet, pulsen steg og vi visste at vi hadde et godt stykke igjen. Det var lite skiftende terreng, noe Ane Kine syntes var ”zen”. Tiden gikk fort, plutselig så vi toaletter og kokken spurte så fint: ”må på do?”. Vel fremme på Barafu camp 4673 moh. var vi i fnisehumør og klare for siste innspurt mot Kosovo camp. Det var en time i bratt oppoverbakke fra Barafu til Kosovo, men vi var glade for å ha muligheten til å dra til Kosovo nå i stedet for på kvelden i toppstøtet. På Kosovo ble det te, powernap og middag. Klokken 19 la vi oss til å sove, og vi visste at vi kun hadde 4 timer før vi skulle opp igjen for å gå helt til toppen. Tusen sommerfugler i magen! Vi var glade for å ha kommet så langt og fremdeles være i så god form.

Klokken 23 ble vi vekket, og i spiseteltet stod det pannekaker klart til oss. Etter så lite søvn var ikke matlysten på topp, og vi spiste veldig lite.

Dag 6 – 9. mars

Klokken 00.30 begynte vi å gå mot toppen. Vi hadde med oss 3 guider: Richard foran, August bak, og ”han høye som kan synge”. De hadde veldig lite med seg i sekken for å kunne ta over våre sekker når vi ble slitne, det var betryggende og vi fikk også bruk for denne hjelpen. Vi gikk oppover i snø hele veien, forbi to andre grupper, og hadde noen korte stopp underveis for å drikke (Ada: tisse). Det var godt å stoppe for å roe ned og trekke pusten, samtidig som det var så kaldt at vi bare ville holde oss i bevegelse. Disse timene hjalp det med nedlastede podkaster og musikk for noen, og tiden fløy. Etter hvert begynte også guidene å synge for oss, og det var god stemning i bakken. Bak oss kunne vi se hele Moshi lyse opp. Plutselig var vi fremme på Stella Point 5756 moh., så nære toppen! Vi fikk hver vår kopp med ingefærte som Ida utålmodig styrtet, Ane Kine drakk og Ada sølte over hele seg. Ida ble også matet med kjeks fordi det var for kaldt å ta av vottene.

Richard fortalte oss at det nå var en time igjen til Uhuru Point (toppen), noe som absolutt føltes overkommelig. Da vi hadde gått i rundt 30 minutter sa Richard at vi kunne synge og danse, for nå hadde vi klart det. Vi prøvde oss på noen 17. mai-sanger, trodde vi kunne ”Mellom bakkar og berg”, før Ida og Ane Kine sang Tirnanoir av full hals. En helt utrolig følelse!

Plutselig var skiltet rett foran oss og vi var på toppen. Vi hadde klart det! Klokken 5.25, 5895 meter over havet. Vi klemte hverandre og de gode guidene våre, før det ble fotoshoot foran det berømte skiltet. Vi hadde vært veldig raske opp og kun brukt 4 timer og 55 minutter på dette toppstøtet som vanligvis tar 6-7 timer å gå. Vi ble dermed de aller første som kom til toppen denne dagen, og vi var også de aller yngste som besteg Afrikas høyeste fjell 9. mars 2018. Ettersom vi kom en time før soloppgangen var det mørkt på toppen, og vi måtte lyse rundt med hodelyktene våre for å se så mye som mulig av dette stedet vi hadde brukt fem dager på å nå. Det føltes helt fantastisk, men samtidig litt uvirkelig å være på toppen.

Turen ned fra fjellet var tung, egentlig den tyngste delen av hele turen. Det var blitt lyst og vi fikk se hvor bratt det faktisk var der vi gikk opp. Da var vi glade for at vi hadde gått opp i mørket og ikke kunne se hva som var foran oss. Det ble noen fall i snøen, vi satt oss ned og rant noen steder men da kom Richard og sa ”no skiing”. Det tok noen timer å komme seg til Kosovo camp igjen, men da vi endelig kom frem stod hele gjengen klar for å gi oss high-five og gratulere. Vi fikk servert eplejuice på sølvfat og slappet av i solsteiken før vi tok oss en hvil i teltet.

Etter en time med tung søvn måtte ferden nedover fortsette. Vi var ekstremt slitne i kroppen, trøtte og det var tungt å gå nedover, så det ble noen lange timer til siste camp. Men vi kom oss frem, plutselig var vi tilbake til 3000 moh. og sommervarme. Vi slappet av og fikk god mat, regnet kom øsende ned og vi planlagte fordeling av tips sammen med guidene våre. Som de nordmennene vi er syntes vi dette var veldig ubehagelig å snakke om, og vi følte at vi hadde alt for lite penger å gi i forhold til den fantastiske jobben de alle hadde gjort for oss.

Vi la oss tidlig denne kvelden og fikk en god natts søvn etter to slitsomme, men fine dager fylt av inntrykk og nye minner.

Dag 7 – 10. mars

Vi ble vekket tidlig denne morgenen, som vanlig med te i teltet før vi kledde oss og spiste frokost. Da alt var pakket sammen stod hele gjengen vår med guider, kokk, servitør, teltpasser, dotømmer og portører klare for å synge for oss. De sang ”Jambo bwana”, danset og smilte og det var både rørende og fint å se på. Vi syntes alle at det var trist at alt nå var over. Richard sa noen fine ord til oss, og så var det vår tur til å si noe til dem og samtidig annonsere tipsen. Det var vanskelig å si med ord hvor takknemlige vi er for jobben de gjorde for oss, vi er så imponert og bøyer oss i støvet for disse menneskene. De virket fornøyde med tipsen, men alle vi tre skulle ønske vi hadde med oss hele sparekontoen vår.

Siste del av eventyret var kommet, og vi fortsatte å gå nedover. Med ny energi, slakkere bakker og sol gikk det veldig bra, og vi nærmest galopperte ned bakkene mot siste gate hvor vi skrev oss ut av Kilimanjaro National Park. Det føltes trist å forlate dette stedet, nå var det faktisk helt over. Vi ble redde når vi tenkte på at vi snart var tilbake til mobildekning og internett. Vi fikk lunsj på et flott turistfelle-sted, drakk øl sammen med Richard og fikk tildelt diplom. Vi sa ha det til hele gjengen og kjørte av gårde mot hostellet. Snipp, snapp, snute, så var dette fantastiske eventyret ute.

Praktisk informasjon og råd

Selskap

Vi benyttet oss av Jonn Skagen AS som er et norsk selskap. Vi anbefaler dette selskapet på det aller varmeste. Vi møtte Jonn tilfeldig på Zanzibar, og all usikkerhet rundt valg av selskap forsvant. Jonn møtte oss på hostellet før turen, ga oss god informasjon, hadde alt av utstyr til utleie og behandler sine ansatte bra (det er ikke en selvfølge – når selskapet har lavere pris er det ofte de ansatte det går utover). Les mer om selskapet på jonnskagen.no.

Utstyr

Utstyrsliste finnes på nettsiden til Jonn. Vi hadde med oss mye utstyr fra Norge, det vi ikke hadde leide vi fra Jonn. Pris er ca. 10-20 dollar per ting man låner. Utstyret er av god kvalitet, eneste minus var soveposene som hadde en limit på -2 på en tur som kan ha temperaturer ned i -20. Det gikk likevel bra så lenge vi hadde klær på oss om natten. Vi hadde med oss lakenposer til å ha inni soveposene. En god sekk er tips nummer en, du vil ikke bære tyngre enn nødvendig og få vondt i ryggen. Gode fjellsko med ankelstøtte er også viktig. Følg ellers listen fra de som arrangerer turen.

Rute

Etter mye lesing og vurdering over flere måneder bestemte vi oss for å gå Lemosho med 7 dager. Vi har ingenting å sammenligne med, men er strålende fornøyd med denne ruten og antall dager. Vi tror at flere dager hadde blitt litt for mye, for vi var klare for å komme til toppen siste dag, men så var jo vi helt fine i formen også. Lemosho har mye fin natur og utsikt på veien og god akklimatisering.

Pris og tips

Vi betalte 13 900 kr per person til Jonn Skagen AS for selve turen. Utenom dette kom utstyret som varierte etter hvor mye vi trengte å leie. Vi tipset ca. 240 dollar hver. Disse pengene går direkte til de menneskene som du går på tur med, og de fortjener hver eneste krone. Minstebeløp for tips er 200 dollar per person, og husk at når man er færre personer må man øke summen. Vi skulle gjerne gitt mer, men vi hadde ikke mer med oss.

Generelle råd fra oss

  • Hvis du kan – gå Kilimanjaro før eller etter regntiden! Alt blir tyngre når det er vått, og ting tørker ikke. Den store regntiden er fra mars til mai hvert år, og ikke tro på de som sier at regntiden begynner i april, i 2018 begynte den 1. mars. Vi hadde en fantastisk opplevelse selv om vi gikk i regntiden, men om vi skulle gjort det igjen ville vi gått en annen tid i året.
  • Husk på at guidene dine alltid vet best – hør på dem.
  • Hvis du er i tvil om du vil gå eller ikke, syns det er for dyrt og lignende – gå! Det er verdt alle pengene. Man trenger ikke å være topptrent, men man må være motivert og ha litt erfaring med tur i fjell.

Robben Island


Dette er en del av den sørafrikanske historien som vi følte var et must å få med seg. Robben Island har tidligere vært en fengselsøy der tidligere politiske motstandere ble holdt. Det var på denne øyen Nelson Mandela ble holdt fengslet i 18 år.

På bilde til høyre kan dere se fangecellen til Nelson Mandela.

Guiden vår var en tidligere fange på øyen. Han delte sin egen opplevelse og fortalte om historien bak fengselet og tiden under apartheid. Turen gav mange inntrykk og var virkelig verdt å få med seg!

 

Obidos & Batalha

Heisann, Silje her!

Livet her i Coimbra begynner gradvis å minne om vanlige hverdager, og dagene er nå litt mindre travle. Vi begynner å komme inn i rutinene i praksis og å bli kjent med byen. I helgene har vi muligheten til å utforske Portugal litt. Helgen som var reiste jeg og to andre fra leiligheten på en dagstur til Obidos og Batalha. Dette er en av mange turer som blir arrangert billig for Erasmus-studentene her. Vi fikk det hele med buss og inngangsbilletter for 15 euro!

Vi var bare en time i Batalha, for å se et stort og nydelig kloster fra 1300-tallet. Deretter reiste vi videre til Obidos, som var en liten og veldig sjarmerende by. Hele byen er innenfor en svær mur med borger, som gjør at det hele ser ut som det er tatt rett ut fra et eventyr (se bilde under). I tillegg var de smale gatene innenfor muren veldig søte, med blomster og hvite murbygninger. Denne helgen var det også en sjokolade-festival der, som var mye av grunnen til at vi ville reise. Dessverre ble vi alle satt ut av all sjokoladen der, så vi glemte nesten helt å ta bilder. De hadde blant annet mye godt å smake på, show der de viste oppskrifter med sjokolade og svære skulpturer laget av sjokolade. Alt i alt en veldig fin opplevelse, og jeg vil anbefale Obidos til alle som har tenkt seg litt rundt i Portugal.

Klosteret i Batalha

Obidos

Skulptur laget av 300 kg sjokolade

Akkurat nå var vi så heldige å få to ekstra dager påskeferie, siden sykepleierne her streiker. Jeg reiser til Lisboa i påsken, mens Hannah skal ta seg en tur til varmen ved Algarve-kysten. God påske alle sammen!

SDSU Aztec Sports

Heisann, svinger innom med et pittelite innlegg om SDSU sport!

SDSU Sports
Som nevnt har jeg jo fått med meg noen av basketkampene med collegelaget her på SDSU. Det har vært ganske morsomt å få oppleve, for å si det sånn! Hjemme har vi ikke noe som kan måle seg, ikke engang nærme seg i forhold til den entusiastiske college sporten de har her! Nå er derimot basketsesongen over, og det betyr at jeg må finne andre sportsformer å følge! Her kommer baseball inn! Baseball sesongen har tydeligvis begynt her borte og det er skikkelig festlig. Hadde i grunnen aldri sett en hel baseballkamp før, så var litt kult å få oppleve det live, lizm!

SDSU Baseball

På fredag forrige uke tok derfor Kelsey og jeg en tur på baseballkampen som gikk for seg her på campus! Det var kanskje ikke like stort oppmøte som på basketkampene, men utrolig artig likevel. Pluss sykt gode nachos! Emmåle! Neste på agendaen nå, er å sjekke ut San Diego Padres, som er Major League Baseball laget her i San Diego! Det blir utrolig gøy tror jeg!

Okei, det var egentlig alt for denne gang, kort og konsist! Snakkes!

Hola, Noreg!

Velkomen til vår utvekslingsblogg. Vi er 6 sjukepleiestudiner som skal skrive om livets opphald som utvekslingsstudentar på Cuba, nærare bestemt i byen Holguin. Holguin ligg på østkysten av øya, og er ein storby med heile 400 000 innbyggara. Vi har no vore i Holguin i tre veke. Reisa starta med ei veke i Havana der vi besøkte ambassaden og generelt levde livet som turistar.

Dei to første vekene i Holguin starta vi med spanskkurs ved skulen for sjukepleiearstudentar og andre yrkesfag. Vi kom med ulike grader av spansk-kunnskapar, men utfyll kvarandre godt. Spanskkurset skulle forbedre oss på det vi hadde i vente i praksis. Vi har lært oss alt frå «Buenos dias» til «No debe fumar». Det har vore mykje fokus på å lære ord og setningar i forhold til forebygging og promotering av ulike sjukdomar, og merka at dette har komt til nytte i praksis.

I den første praksisveka besøkte vi ein av dei større poliklinikkane i byen, rehabeliteringssenter og barnehage. Her fekk vi eit innblikk i alternativ behandling med tanke på rehabilitering, og korleis sjukepleiarrolla fungerte i barnehage.

På poliklinikken kunne ein få hjelp til mykje forskjellig. Der hadde dei alt i frå tannlege til ein liten operasjonssal. Vi blei overraska over mengden folk som var der og at privatlivet og taushetsplikta ikkje var omgrep som vert teke så høgtidelig som heime i Noreg. Der kunne ein ligge med munnen open inne hos tannlegen medan resten av dagens pasientar satt rett utanfor og kunne få med seg alt. Vi fekk óg vere med inn på vaksinasjonskontoret og sjå på to små ungar som fekk vaksiner. Cuba har eit veldig omfattande vaksinasjonsprogram og vi kjende att mange av vaksinene.

På rehabiliteringssenteret hadde dei stort fokus på smertelindring, i form av blant anna akupunktur, ultralyd, kopping og vannmassasje. I tillegg hadde dei eit stort fysioterapirom kor dei dreiv med opptrening. Nokre av oss fekk vere med på ein time med aerobic her. I følge sjukepleiaren som følgde oss fokuserte rehabiliteringssenteret på smertelindring i første omgang og når pasientane var godt smertelindra, kunne dei ha best mogleg utbytte av fysioterapien. Ho påpeika at alle kom til å ende opp i fysioterapisalen til slutt, då det var det som oftast hadde effekt for at pasientane skulle rehabiliterast.

 

Banehagebesøk

I barnehagen var det høgt lydnivå og mange søte ungar. Sjukepleiaren her hadde ansvar for å sørge for at barna som kom i barnehagen var friske og reine, og at hygienen blant personalet og på kjøkkenet var god. Her fekk vi vere med på ein musikktime, som mildt sagt gjorde inntrykk. Ungane hadde ein imponerande rytme og nokre dansemoves vi aldri hadde sett i den alderen før.

Vi fekk gleden av å oppleve at kvinnedagen blir godt feira her på Cuba. Alle saman fekk gratulasjonskort frå læraren, og framande på gata slengde gratulasjonar etter oss. Tanken slo oss derfor å vere litt hyggelige og kjøpe med oss kaker til husholdningen i «heimen». Det viste seg at vi ikkje hadde vore åleine om den tanken då vi kom heim til bord dekka til fiesta og måtte trykkje i oss fire ekstremt søte kaker. Det skal ikkje stå på sukkeret her nede og slankepress er ikkje eit omgrep.

Oss studentane saman med våre kjære hushjelparar.

 

«Los consultorios»

 Dersom ein synes helsevesenet tek tid heime i Norge, bør ein stikke tåna utanfor velferdsstaten og oppleve Cuba. Her tar ting tid, og ikkje på grunn av at det so mykje meir å gjere, men fordi dei må rapportere alt for hand. Dei ikkje tilgong til data eller andre elektroniske hjelpemiddel, anna enn sine eigne telefonar. Alt blir dokumentert med penn på papir. Det blir og brukt mykje tid på heimbesøk der dei går heim til befolkninga og sjekkar helsetilstand, buforhold og familiestatus. Dersom ein til dømes er gravid og buforholda er for dårlege blir ein sendt til ein mødreheim der ein får god oppfølging.

Utanfor legekontoret Pedro del Toro har dei urter med medisinske formål som dei aktivt brukar i behandling av sjukdom.

Oregano har andre funksjonar på Cuba enn i Noreg.

Dette var ein liten smakebit frå fyrste vekene i Holguin. Det vert snarlege oppdateringer!

Prekast!

Paris/Düsseldorf/Besøk

Liten stund siden sist nå, men tiden går så fort her og mye skjer. Tenkte å dele en liten oppsummering av hva vi har gjort på i det siste.

Turen til Pais er en liten stund siden nå, men er kanskje greit å dele noen bilder fra turen. Her var vi faktisk første helgen i februar. Da vi var der gjorde vi alt det «typiske» å gjøre i Paris; Eiffeltårnet, tok pariserhjul, var med champs-elysees (shoppinggate), musee du Louvre, arc de triomphe, notre dame osv. Veldig kjekk tur, med masse god mat også!

Måtte prøve oss på det tradisjonelle bildet selvfølgelig! Etter mange mislykkede forsøk, fikk vi det noen lunde til.

Inne på Louvre så måtte jo vi få med oss Mona Lisa, og som forventet masseee kø forran akkurat dette bilde. Så her ser du til høyre sånn ca hva du måtte gjennom for å få et fint bilde. Mona Lisa er forresten mye mindre enn hva du skulle tro.

Sånn dette var en kort oppsummering av vår tur til Paris. Veldig koselig som sagt. Vi var ikke sånn super heldig med været da, så måtte kjøpe oss en paraply der nede. Men men helgen etterpå var det snø der, så kanskje vi var heldig allikevel!

Uken etterpå var jo det karneval som vi har skrevet om, og helgen etterpå der fikk vi besøk fra Norge. Fikk besøk fra Tonje. Så det var jo super koselig. Da hun var her viste vi litt av Eindhoven, shopping, dro ut, men vi tok også en liten tur til tyskland! 69kr per vei, så skal ikke klage på det. Så lørdagen tok vi turen til Düsseldorf. Her er en liten oppsummering fra den helgen:

Obligatorisk bilde her i Eindhoven. Fremfor fotballaget PSV.

Et bilde fremfor Sint-Catharinakerk, som da er en kirke her i Eindhoven.

Sint-Catharinakerk

Og videre nedover her kan dere se vi er kommet frem til Düsseldorf i Tyskland. Her er noen få bilder:

Vi var jo veldig heldig med været denne gang. Kaldt, men utrolig fint. Og som dere kan se på bildene fikk vi med oss en sååå fin solnedgang. Vi var her i Düsseldorf en dag, og det var egentlig ganske passelig. Tar vel omtrent 1,5 time til Düsseldorf. Ikke langt unna i det hele tatt.

Helgen etterpå igjen fikk vi enda et besøk fra Norge. Stine og Sandra som er Henriette sine barndomsvenninner.  Sååå koselig å se de igjen også! Første dagen de kom gikk vi egentlig rett ut for å spise med en gang, og egentlig satt der en liten stund. Før vi gikk tilbake til leiligheten med tingene deres, for å så dra innover til sentrum igjen. Var i sentrum en liten stund, men vi måtte gjøre oss klar til en tur til Amsterdam i morgen. Lørdagen kom, og vi tok turen innover mot Amsterdam og var der hele dagen! Søndagen shoppet vi så og si hele dagen før de dessverre måtte hjemover mot Norge igjen :(( Her er en liten oppsummering fra helgen:

Skulle ønske det var litt mindre folk så vi kunne fått et litttt finere bilde av skiltet «Iamsterdam»

Gikk også innom Banksy museum ish. Dette var helt gratis, men regner med det store Banksy museumet koster penger. Men kjekt å se igjen noen kjente bilder da!

Veldig kjekk helg i Amsterdam og såå koselig med besøk igjen. Veldig veldig gøy!

For øyeblikket holder vi på å skriver på en stor oppgave i forbindelse med skolen, og fokuserer på både det og andre ting. Blir ikke så lett å sitte seg ned å skrive på bloggen da dessverre. På mandag starter vi også i praksis, og da blir det enda mer hektisk. Men vi gleder oss til å se hvordan det blir. Blir spennendeeee.

Vi snakkes forhåpentligvis snart igjen! Ttyl.