Sightseeing

Den siste tida har me brukt på å orientera oss i byen.

Me vart begeistra for dei gamle husa i nærleiken av stranda (Playa de las Arenas) utsmykka med baderomsfliser.

 

Ragnhild jobba med tan’en sin.

Caroline framfor ein massiv betongkonstruksjon med namnet «Veles e Vents». Bygget er eit landemerke for hamna Port Americas Cup. I følge guideboka frå Lonely Planet er bygget heilt uten funksjon store deler av året.

Ein dag var me i Carmen-distriktet, «gamlebyen» i Valencia. Her er det mange gamle historiske bygningar samt interessante butikkar (sjå ovanfor).

Me utforska kyrkjer og drakk Vino Tinto.

På ein veldig populær restaurant i gamlebyen fekk me treretters middag + drikke for 12 euro. Ovanfor ser dykk forretten Melón con Jamón, ein personleg favoritt.

Utanfor Catedral de Valencia, også kjent som Iglesia Catedral-Basilica Metropolitana de la Asunción de Nuestra Senora de Valencia. Katedralen vart påbegynt i 1238, stilen er gotisk med innslag av barokk.

Me var skikkelige turistar og fekk utdelt Audioguide.

Det utsmykka alteret.

Ragnhild lærar noko nytt om gotisk kunst.

Stjerneformasjon i kuppelen.

Kulturelt bilete av Caroline på Plaza de la Reina.

uKUlturelt bilete av Ragnhild.

Lørdagskvelden var me ute med eit par Erasmus-studentar. I Spania går dei ut i 12-tida, då gjerne på ein mindre club. Her står dei i sirkelformasjon og drikk alkoholhaldig drikke medan dei svingar seg lett til den høge musikken. I 2-3-tida går ferda vidare til ein litt større club. Då to trøtte nordmenn ville heim i halv 5-tida fekk dei beskjed om at det var alt for tidleg og at festen ikkje var over før klokka 08.00.

På søndag sov me.

Adios amigos!

 

 

Uke 5 allerede!

Dette er et innlegg fra en student som i skrivende stund er både trøtt og sliten, men også veldig fornøyd med helgen.

På fredag tok vi helg litt tidligere for å kunne slappe av ved bassenget på skolen, noe vi hadde sett frem til da det var veldig varmt. For Marina ble avslappingen brått avsluttet da ei jente kom og inviterte henne med seg baki buskene, der det var en gutt som tydelig hadde vist sin interesse for henne. Vi andre tre var litt bekymret med tanke på denne ”blind daten”, og prøvde å følge med hva som skjedde bak i buskene der, og syntes Marina ble borte litt lengre enn forventet. Omsider kom Marina tilbake med et lurt smil om munnen, og sa at gjengen ville hilse på oss også. Vi ble med bak i buskene og hilste på gjengen, som satt og drakk øl på skolens område, og det var derfor de befant seg inne i buskene. De viste seg å være veldig hyggelige, men vi syns hele opplegget ble veldig kleint og vi kjørte raskt hjem.

Resten av fredagskvelden gikk med til trening og laging av piroger (plan B da vi fant ut at vi verken hadde bakepapir eller stekebrett til å lage pizza på).

Lørdagsmorgen reiste vi til Observatory, Cape Town, for å delta på landsmøtet til ANSA Sør Afrika (Association of Norwegian Students Abroad) fra lørdag til søndag. Der deltok rundt 20 norske studenter som var på utveksling eller tok hele utdannelsen sin ved ulike universiteter og byer i Sør Afrika. Selve møtet varte noen timer på lørdagen, og der ble det bl.a. valgt nytt landsstyre for 2012-2013.

Marina i møtelokalet i Observatory Community Centre.

 

På kvelden var det 3-retters middag på restauranten Stardust, som hadde et veldig spennende konsept. Alle servitørene viste seg nemlig å være sangere/artister, som mellom serveringene fremførte, med veldig imponerende stemmer, en god blanding av gamle slagere og nyere poppiser. Utrolig gøy og underholdende! Stemningen i lokalet var helt vill, og det ble danset på både bord og stoler under sangene.

Jeg og Marina på Stardust.

 

Denne servitøren imponerte med sin unge og sjarmerende Elvis- cover.

 

Etter Stardust gikk turen videre til det som ble vår første ordentlige tur på byen her i Cape town. Jeg skal ikke gå i detalj hvordan kvelden utartet seg, men kan nevne noe. I Sør Afrika er det tydeligvis (ikke så sjokkerende kanskje) lov å røyke inne på utesteder, noe som fisefine nordmenn reagerte brått på da vi entret lokalet. Jeg setter virkelig pris på forbudet vi har i Norge nå! Til tross for ekstreme doser passiv røyking, ble kvelden veldig vellykket og det ble tidlig søndagsmorgen før vi kom oss til sengs på backpackers lodgen vi var innlosjert på for natten.

Her viser Kristin hvordan det skal gjøres på biljardbordet.

 

På søndag var det, til tross for få timer søvn, opp å stå og spise frokost borti gaten. Etter frokost ble vi kjørt til townshipen Gugulethu. Der satt vi på en slags uteplass som het Mzoli, som allerede klokken 13.00 denne søndagsmorgenen, var stappet full av både lokale og tilreisende som var godt igang med drikkevarene og danset rytmisk til afrikansk trommemusikk. Jeg, for min del, hadde nok med å prøve å drikke colaen jeg hadde kjøpt meg, og tok det ganske rolig. Vi fikk servert grillet kjøtt (med uvisst opprinnelse) og pølser i vaskebaljer (!), noe som i utgangspunktet ikke tiltrakk meg så veldig, men kjøttet var godt krydret og smakte ikke så aller verst.

Grillet kjøtt og pølser servert i en vaskebalje.

 

Kristin, Marina og Sandra utenfor Mzoli i Gugulethu.

 

Gatene var stappet fulle av mennesker og det var et yrende folkeliv i Gugulethu.

 

Turen fra Gugulethu og hjem ble litt lengre enn ønsket pga en misforståelse med taxisjåføren. Det hadde derimot vært en veldig hyggelig helg i møte med andre norske studenter. Det var veldig gøy å få delt erfaringer og få tips om hva som er bra å gjøre her, og hva som ikke er så bra. Nå håper vi at vi får fri fra laben på 17. mai, slik at vi kan delta på ANSA SAs 17. mai- feiring i Cape Town.

Trøtte og slitne turister måtte ty til McDonald’s da de kjørte hjemover. En positiv overraskelse var at en Big Mac- meny og McFlurry fikk en sum på bare omtrent 36 kr! Woho!

Uke 5 av oppholdet vårt her i Cape Town er nå i gang, tiden så langt har gått veldig fort! Denne uken skulle vi kommet i gang med den praktiske delen av bacheloroppgaven vår. Dessverre var ikke veilederen vår på skolen i dag heller, men vi håååper vi får gjort noe praktisk i morgen! Vi må også komme i gang med planleggingen av ferien vår neste uke.

Ha en fin uke 🙂

Påskehelgen

Påsken ble ikke lagt noe særlig merke til her i USA, foruten om påskegodt, da alle butikker hadde normal åpningstid, og familien vi bor hos er atheister. Lørdagen ble startet med omvisning på Taza Chocolatefactory. Vi var på omvisning på fabrikken hvor sjokoladen ble laget og fikk smake mange forskjellige typer sjokolade. De lager «mexican style stone ground chocolate» og var visst både direct trade, kosher, glutenfri, soyafri, laktosefri og organisk. Noen av sjokoladetypene vi smakte var beiskere enn andre, men vi fant til slutt hver vår favoritt. (Personlig likte jeg veldig godt Chipotle Chili og Guajillo Chili sjokoladene(70%).).

På omvisning måtte vi bruke hårnett! Lekkert.

Hårnett og sjokolade.

Kakaobønne roasteren.

Etter at vi hadde vært på omvisning gikk vi oss en tur i Somerville i finværet, og spiste lunsj på en thai tapas restaurant.

Radiator-shop i Somerville.

Et «slott» i Somerville. (Prospect Hill Castle)


Utsikt fra slottet i Somerville.

En veldig pyntet sykkel! 🙂

En liten tur i Boston Common, mens vi ventet på at filmen på kinoen skulle begynne.

Et lite, søtt ekorn! 🙂

Søndagen ble benyttet til museumsgåing, trening og feiring av bryllupsdagen til foreldrene til husverten vår med middag på Blarney Stone(hvor begge sønnene deres forøvrig jobber).

På Isabella Stewart Gardner Musem var det veldig mye fin kunst, og ikke minst en veldig fin hage. Selvsagt var det ikke lov til å ta bilder der inne, så dere får nøye dere med bilder fra utsiden. 

Fremsiden av Isabella Stewart Gardener Museum.

Gatekunst

Kirke

Skyscrapers

Spiser is fra Coldstone! Verdt 6 dollar. På Coldstone lagde de is på en helt spesiell måte. De tok en skje med den isen man ville ha, kjevlet den flat, fylte på med alt av innhold man ville ha, og knadde så alt sammen.

Oreoiskrem(NAM!) fra Coldstone og ny frisyre.

Vi(n)dunderlig!

I helgen reiste vi til Stellenbosch, som lå 50 minutter unna Cape Town, og ikke 2 timer som vi trodde… Vi hadde stått opp kl 06 for å kjøre til Stellenbosch og være der til guidebussen hentet oss 09.15. Det ble en times venting på hostellet ”Stumble Inn Backpackers Lodge” i Stellenbosch, før guidebussen som skulle kjøre oss til totalt fire ulike vingårder i løpet av dagen kom og hentet oss. Minibussen ble stappet full av fire nordmenn, to tyskere, fire amerikanere og tre ”Jo’burgere” (Fra Johannesburg) i tillegg til guiden. Vi var i godt lag, og stemningen ble bare bedre og bedre utover dagen. Vingårdene og området (Winelands) var veldig imponerende, til tross for regnet. Jo’burgerene synes det var sjokkerende at det hadde regnet tre timer i strekk, noe de ikke var vandt med fra Johannesburg. Da vi fortalte at i Bergen hadde det regnet 100 dager i strekk, holdt de på å gå i taket. Vi føler oss virkelig som vikinger i dette landet, når de synes det er ”freezing” når gradestokken viser rundt 16 grader.

Her er vi på Muratie Estate, som er den eldste vingården i Stellenbosch.

 

Turen gikk videre til Glenelly, den nyeste vingården i Stellenbosch, eid av en gammel ”Madame” på 87 år. Hun kjøpte gården da hun var 79 år, og gjorde den om fra fruktgård til vingård.

 

Vinturen varte fra 09.30-ca 17.00, og vi hadde ikke lyst at det skulle ta slutt når vi ble kjørt hjem til hostellet vårt. Den Sør-Afrikanske vinen falt virkelig i smak 🙂

 

Kristin gruer seg til å sove øverst i køya på hostellet.

 

Kvelden skulle bli avrundet med en tur på byen, men kombinasjonen vinsmaking og å stå opp kl 06 var ikke bra for oss. Vi endet opp med å spise (veldig dårlig pizza) på en restaurant og legge oss tidlig.

Dagen etter reiste vi til en annen vingård, Spier. Vi var ikke på mer vinsmaking, men besøkte wildlife outreachen de hadde der. Der kunne vi se på cheetahs (geparder), marekatter og andre typer kattedyr, samt ugler, ørner og andre rovfugler.

Cheetah 🙂

 

Fin pus 🙂

 

Marina viser frem de søteste agora- sauene 🙂

 

Marekattene stiller seg opp mot solen, slik som dette, for å varme opp magen sin som vil holde på varmen og sørge for at marekatten ikke fryser.

 

Stooore øyne 🙂

 

Denne ugla var veldig rar!

 

Da vi kom hjem fra Stellenbosch, var terrassen våt fra regnet. Kristin bestemte seg for å benytte sjansen til å vaske terrassen for fuglebæsj. Litt skeptisk til alt vannet som rant ned fra vår terrasse og videre til de i etasjen under, men vi fikk vertfall en mye renere terrasse!

 

Mandag hadde vi bestemt oss for å reise til Robben Island dersom været var bedre, og det var det. Men dessverre fant vi ut da vi kom til billettluken at turen var fullbooket frem til dagen etter. Vi gikk så og spiste lunsj på ”The Africa Cafe”. En kjempekoselig cafe med god stemning. Maten var derimot litt for økologisk og vegetarisk for min gane, og for første gang her klarte jeg rett og slett ikke spise opp all maten min.

 

The Africa Cafe

 

Soppeburger med løkbrød, en sterk hjemmelaget tomatsaus og mange andre smaker som kriget i ganen min.  Men det så veldig fint ut, og de andre likte det bedre enn jeg gjorde.

 

Vi bestemte oss etterpå for å reise på District Six Museum, men der fant vi også ut at det var stengt for dagen. Vi var veldig heldige i dag! Dermed enda vi opp på Castle of Good Hope. Der fikk vi en interessant guidet tur rundt på festningen.

Inngangen til Castle of Good Hope med Table Mountain i bakgrunnen.

 

Nå sitter vi på skolen og er klar for en ny uke på laben! Forrige uke ble heller ikke så veldig suksessfull lab-messig, så vi håper det blir bedre denne uken. Vi begynner å bli litt stresset for om vi kommer til å bli ferdig med prosjektet i tide…

Påskeferie i stillehavet.

Påskeferien vår ble ikke helt som planlagt da flyet som skulle gå til Fiji ble kansellert på grunn av uvær i Nadi. Vi møtte opp på flyplassen, og fikk beskjed om at vi bare kunne dra hjem, siden det ikke kom til å gå noe fly til Fiji før tidligst dagen etter.
Etter å ha sjekket værmeldinger, og fått vite at vi kunne få billettene refundert bestemte vi oss for å finne et annet sted å reise. Etter litt googling fant vi et sted i stillehavet som heter Vanuatu. Landet består av over 80 øyer, det snakker 120 ulike språk og har litt over 200.000 innbyggere. Heldigvis er engelsk et språk mange av de behersket bra, siden hovedspråket deres, Bislami er en blanding av engelsk og fransk, tidligere kalt for Pidgin Engelsk.
Vi visste ikke mye av  dette før vi dro, siden landet så og si var ukjent for oss. Men når man ikke har mange forventninger skal det mye til og bli skuffet. Og skuffet ble vi i hvert fall ikke!

Lørdag 31.mars satte vi oss på flyet til Air Vanuatu, for å reise til Port Vila i Vanuatu.
Første kvelden var det barbeque på hotellet, med påfølgende dans og musikk. Her er Oda med på dansen.

 

Ivrig danser.

Her er vi omringet av de nye vennene våre. Litt skeptisk, men de var ikke så skumle som de så ut til.
De gav oss kava, som er er drikk som er veldig populær i stillehavslandene, dette ser man på heiingen fra vår venn når Oda smaker på. Ikke så veldig populært i Australia, da det er ulovlig her i landet.
Dag nummer 2 dro vi på Buggy tur. Kjørte rundt i bushen i disse go-cartbilene. Veiene i Norge er ingenting å klage på i forhold til på Vauatu.
Et eksempel på hvordan veiene var. Dette var en vei av ganske god kvalitet.

 

På vei til sentrum i Port Vila langs hovedveien på øyen. Her kunne de trengt både vei- og VA-ingeniører… Telehiv er vel ikke akkurat et problem, men sprekker og slitasje var det mer enn nok av! Vannet går sine egne veier frem til det når havet.

 

Vi fikk se fine strender…
Vi fikk padle i kajakk…
Vi fikk snorkle, og se mange fine fisker blant korallrevene. Nydelig!
Vi dro også til Cascades Waterfall. Dette var helt utrolig fint!

 Etter turen i waterfallet dro vi til Hideaway Island for en rolig ettermiddag. Idyllisk!

Som vanuatuene sa: Many people call it paradise, we call it home. Paradis på jord.
Hotellet hadde eget casino. Dette måtte vi såklart prøve ut!

 

En av de siste dagene dro vi på en tour til Blue lagoon. Vi var de eneste som var med, og siden lagunen var stengt hadde vi den for oss selv. Spesiell opplevelse, og utrolig fint!
Så blått! (Eller grønt?)

 

Vi fikk også se Whitesand Beach.

 

Det er bare strøm enkelte steder i Vanuat, og de fleste har hverken innlagt strøm eller vann, og lever i små hytter eller skur. Likevel virker de veldig lykkelige, og smiler og vinker til alle som kommer forbi.

 

Klesvask foregår i elven når man ikke har innlagt vann

 

Vanuatu hadde også høye kokospalmer. Vi fikk også avkreftet mistanken om at å dø fra en kokosnøtt i hodet var en vanlig dødsårsak der. Men det er tre ganger mer sannsynlig enn å bli spist av en hai.

Port Vila var helt fantastisk, kan virkelig anbefales!

Valutaen er forresten litt spesiell, 1 vatu er 0,06 kroner. Dvs at 20000 vatu er 1200 kroner, dette tok litt tid å venne seg til!

Håper alle dere der hjemme har hatt en like fin påske som oss!

 

Anette og Oda