Livet er morsommere…

…for den som er på utveksling! Enkelt og greit. Jeg har nå vært i Portugal på utveksling i over 2mnd, og tiden har flydd forbi som vinden på en høstdag i Florø. Jeg har lært mye, møtt en helt fantastisk gjeng med folk, og rett og slett hatt noen fantastiske og innholdsrike mnd. Tiden går fort, og det er viktig å ta vare på den tiden man har. Det har jeg prøvd å vært travelt opptatt med, noe som har vært gøy for meg, men kanskje ikke for bloggen. Derfor kommer jeg nå med en liten oppdatering!

Først og fremst har jeg som nevnt begynt i ny praksis, på et eldrehjem et stykke utenfor Setúbal. For å komme oss dit reiser vi med buss i totalt ca 1,5 time, inkludert venting, noe som ikke er så grådig greit tidlig på morgenen. Men vi får se mye fin natur da, sånn som bildet over.

Når vi ankommer praksisplassen, som forøvrig har Afrodite Sex Shop som nærmeste nabo, er det en sjarmerende hage med minigolf som møter oss. Inne er det en gjeng med fantasiske beboere, som nyter sine eldre dager i flotte omgivelser.

Her har vi fått et mye større ansvar over pasienter selv, noe vi har vært vant med hjemme i Norge. Det er dog ikke like utfordrende som forige praksisplass, rent faglig sett. Men vi koser oss på vår korte arbeidsøkt med mobilisering og fallforebyggende, mens vi på best mulig måte prøver å kommunisere med pasientene våre. Nå har vi bare en uke igjen! Torsdag er det eksamen, og så har vi en liten ferie før vi drar tilbake til Norge.

Tilbake til Norge vil jeg egentlig ikke akkurat nå. Jeg gleder meg selvsagt mye til å se min kjære familie, og mine flotte venner. Men akkurat nå har jeg det så bra akkurat hvor jeg er at jeg i alle fall skulle ønske jeg kunne være her noen mnd til! Noe av grunnen til dette er sikkert også fordi jeg fikk tilfredsstilt mitt familiebehov ved at min flotte mor, søster og mormor kom på besøk for noen uker siden.

Vi tilbragte to fine dager i Lisboa hvor vi blant annet ble vitne til at tre jenter, hvorav en av dem gravid, ble arrestert av politiet på åpen gate, vi fikk se mer av Lisboa etter en sightseeing-runde og fikk svidd av litt kreditt på shopping i et gigantisk kjøpesenter i en stor boble. Deretter satte vi oss på toget og avsluttet miniferien i min «hjemby» Setúbal hvor mer sightseeing, shopping og bedre måltid ventet på oss. Jeg har med andre ord hatt det veldig fint, og nå gjelder det bare å nye de siste dagene jeg har igjen!

Dere hører fra meg, og er det noe dere lurer på er det bare å spørre!

Første helg i Sydney – SUPERHELG!

Hei og hopp!

Det har vært litt av en helg! Lørdag startet med bøttevis av regn. Det hadde lynet og tordnet hele natt til lørdag, men heldigvis sluttet det innen det var på tide å stå opp. Fikk litt følelse av å være hjemme i Bergen med alt det regnet, bortsett fra at det faktisk er varmt ute da. Vi benyttet annledningen til å jobbe litt med oppgaven. Siden vi ikke går på forelesninger her, står vi ganske fritt i forhold til når vi vil jobbe, og har derfor bestemt oss for å gjøre skolearbeid på regnværsdager, selv om det er helg, og så heller ta fri i uken til å gå på stranden hvis det er fint vær.

Vi har endelig kommet fram til en problemstilling for hva vi skal skrive om på bacheloroppgaven, så nå føler vi at vi i hvert fall har kommet litt i gang. På en måte har vi jo allerede gjort en del, vi har vært ute og målt 3 dager langs bybanetraseen byggetrinn 3 med ny og gammel CPOS, for å kunne sjekke nøyaktigheten opp mot hverandre. Og siden vi noen ganger er litt vimsete har vi selfølgelig klart å rote bort noen av målingene, og måtte derfor endre litt på oppgaven. Hovefokus blir nå eiendomslandmåling i Norge og Australia. Mer detaljert vil vi gå inn på krav til kompetanse, nøyaktighetskrav, dokumentasjon og merking av eiendomsmåling. Vi vil også se på om nøyaktigheten ved måling med ny CPOS blir bedre enn med gammel ved eiendomsmåling, med utgangspunkt i to målinger av et punkt. Tror det kan bli en spennende oppgave!

Veilederen på universitetet her, Craig, er veldig travel, og ønsker at vi skal gjøre mest mulig på egenhånd. Men han er en artig skrue, med mange gode historier på lager. Han er superengasjert, og forteller gjerne om bursdagsbesøket til sønnene og historier om at hele kroppen hopper når han løper osv. Vi får oss alltid en god latter når vi treffer på Craig. Siden Craig er så travel, har vi funnet ut at vi vil benytte oss av noen av de andre ressurspersonene på universitetet, bla Bruce Harvey, som er en registrert landmåler. Alle vet allerede hvem vi er, «the norwegian girls», og vi blir hilst på i gangen og på laben og overalt der vi treffer på andre fra instituttet.

Klassene ved landmålingsfagene her er ganske små, de er bare mellom 7 og 15 i hver klasse, og maks 2-3 jenter på hvert trinn, så de er glad for å få oss på besøk. Vi har allerede blitt invitert til både grilling og graduation-dinner, så vi blir på alle måter inkludert i landmålermiljøet ved skolen. Tipp topp, begge tomler opp! Det er morsomt når Craig møter oss og inviterer oss til arrangementene, for eksempel når han inviterte oss til graduation-middagen, lagde han alle mulige ekle grimaser når han fortalte at man måtte være pent kledd, men med en gang han begynte å snakke om maten fikk han stjerner i øynene, og fortalte at det definitivt kom til å være verdt å kle seg pent for. Så det gleder vi oss til! Kjekt med engasjerte folk som Craig!

Når det gjelder bacheloroppgaven er det en labyrint å finne informasjon, både om det norske og det australske systemet. Vi har derfor planlagt å intervjue både noen norske og noen australske eiendomslandmålere, for å få et litt klarere syn på hvordan ting egentlig fungerer. På mandag skal vi møte Bruce, så vi har en haug med spørsmål klare til han. De gjør ting ganske annerledes her, så det blir spennende å høre mer om det i morgen.

Nok om det, og tilbake til superhelgen! I går var det stor feiring av St. Patricks day i Sydney, så vi tok på mascaraen og børstet håret og tok bussen til Darling Harbour for å feire. Da vi kom dit ble vi møtt av en fantastisk fyrverkeri, og fullt av folk i grønne klær. Er tydelig at de feirer St. Patricks day mer her enn hjemme. Vi fant oss et utested, og som tradisjonen sier om denne dagen, ble det noen øl. De har nemlig mye godt øl i Sydney. Folk er veldig vennlige her, og vi ble kjent med noen fra Newcastle, litt lenger nord fra Sydney. Det er tydelig at gjestfriheten er stor, så vi ble invitert til å komme på besøk, når som helst. Først trodde vi de tullet, men etter hvert skjønte vi at de faktisk var seriøse. Kult!

I dag, søndag, stod vi opp tidlig for å møte noen jenter vi ble kjent med på Aussi Mate Welcome Function på onsdag for å ta fergen til Manly. Manly ligger på andre siden av byen enn der vi bor. Fergen går fra Circular Quay, rett ved Operahuset. Turen over er fantastisk, med utsikt til flere av Sydneys serverdigheter.

Utsikt til havnen i sentrum på vei til Manly.
Maria, Linn, Anette og Anna på fergen
Operahuset sett fra fergen

Som dere skjønner er det mye å se på fra fergen, og den er derfor populær, både blant turister og lokale folk. Planen var å reise til Manly for å få en slapp dag på stranden, men siden solen ikke helt ville være venner med oss, ble det shopping i stedenfor. I Manly er det en butikk der de selger skandinaviske ting, noe både Linn og Maria fra Sverige, som har vært her i 2 mnd ble veldig glad for. Endelig svensk godis!

Etter lunsj på en pub viste solen seg, og vi gikk ned på stranden, men etter 15 min måtte vi gi tapt, og innse at det nok ikke var noe solevær i dag. Da dro vi til Paddys market i Chinatown, ved Darling Harbour. Det er åpent i helgene, og de har alt mulig, fra kenguruskinnvesker til blondeundertøy og frukt og grønnsaker.

Markedshallen sett fra utsiden

Om søndagene er det visst vanlig at de selger frukten og grønnsakene for en billig penge siden markedet ikke er åpent i ukedagene. Det var litt av en opplevelse. Det var stappfullt med alle mulige folk. Virket som at hele Sydneys befolkning var stappet inn i en stor hall full i frukt og grønnsaker. Først da vi kom inn der ble vi helt overveldet av kaoset, men etter hvert skjønte vi hvordan ting fungerte, og det ble mer oversiktlig. Fra vi kom inn i markedet og til en halvtime senere hadde prisene sunket flere dollar på hver frukt, til veldig gode priser. Så vi shoppet frukt og grønt til den store gullmedalje, blant annet druer til 1 dollar per kilo(koster vanligvis ca 4), og masse andre godsaker. Hurra!

Markedshallen

Perfekt modne advokadoer!

Hamstring av frukt!

 

Nå er vi tilbake i leiligheten, der Michael, samboeren vår spiller skytespill på xboxen, mens vi skal prøve å finne ut hvordan vanskemaskinen fungerer. Har funnet ut at det kan være greit å vaske litt klær og sandete håndklær innimellom nemlig, hoho!

 

Vår første uke i Sydney!

Det er nå over en uke siden avreise, og i morgen har vi vært i Sydney i en uke.

Reisen til Australia er lang, veldig lang. Etter 32 timer på reise var det godt å endelig være fremme. Vi fant oss en shuttlebus, som skulle frakte oss inn til byen, og til det hostellet vi hadde booket. Dessverre kunne vi ikke få rommet før i to-tiden på ettermiddagen, og hadde dermed noen timer å slå ihjel siden dette var tidlig på morgenen. Heldigvis fikk vi lov å dusje i de delikate fellesdusjene før vi gikk ut på sightseeing.

Siden vi var veldig slitne etter reisen orket vi ikke gå rundt så mye, derfor gikk vi til Hyde park, ikke så langt unna hostellet for å slappe av. Samme dag arrangerte ANSA fadderdag i Centennial park, og dette hadde vi lyst å få med oss. Vi hadde ingen anelse om hvor denne parken var,  men etter å ha spurt noen lokals konkluderte vi med at det var lurest å ta en taxi dit.

Parken viste seg å være kjempestor, og i tillegg var det mat-festival i parken, noe som gjorde det enda vanskeligere å finne de. Etter en telefonsamtale med en av de som arrangerte fant vi til slutt frem. Her kunne man spille volleyball, eller bare sitte på gresset og snakke med andre norske. Vi fikk ganske mange gode tips av de som allerede hadde vært her en stund, og vi gledet oss mer og mer til å komme ordentlig i gang. Vi måtte bare sove litt først.

Den andre dagen forflyttet vi oss til Bondi Beach på et hotell. Det var veldig greit å få bo i det området vi hadde lyst å finne leilighet i.

Det ble bare en kjapp tur innom hotellet før vi skulle på et introduksjonsmøte på skolen. Dette er for alle som er Practicum Exchange Students, altså for oss som ikke tar noen fag på skolen, bare skriver oppgave.

Dette møtet var veldig nyttig, vi fikk en liste med steg vi skulle fullføre; Betale semesteravgift, få studentnummer, bestille studentkort, og deretter levere inn kvitteringen på semesteravgiften på internasjonalt kontor igjen. Alt dette høres ganske enkelt ut, men hadde du sett hvor stort campus er hadde du skjønt at dette ikke var bare, bare. Heldigvis fikk vi utdelt et kart der alle husene vi skulle besøke var godt merket av. Ikke rart campus er stort når skolen har 49.000 studenter! Etter noen omveier fant vi omsider frem, og fikk ordnet det vi skulle.

Det neste på to-do listen vår nå var å finne en plass å bo. Vi hadde investert i hvert sitt Australske simkort, og begynte å ringe rundt på annonsene. Etter bare noen få telefoner hadde vi fått ordnet tre visninger. Gleden var stor. Helt til vi fikk se den første leiligheten.

Størrelsen på leiligheten var det ingenting å si på, men når vi så at inngangen var igjennom kjøkkenet, som også bar stort preg av at det bodde 10 personer der, ett bad deles på ti personer, vannet fra vaskemaskinen renner ut i badekaret som man også dusjer i, forsvant gleden fort. Tror nok husverten også skjønte dette, siden vi ikke klarte å komme men noen kompliment.

Den neste leiligheten var derimot mye penere, denne skulle deles med to andre, en fra Sør-Afrika og en fra Tyskland. Eneste som var litt dumt med denne var at vi måtte dele seng, og at den var et stykke unna skolen.

Den tredje visningen vi skulle på var like ved skolen. Vi visste veldig lite om denne leiligheten før vi kom dit, så vi hadde ingen forventninger. Leiligheten var helt ok. Ikke like fin som den forrige, men vi fikk hver sin seng, og beliggenheten var optimal.

Begge leilighetene var aktuelle, valget var vanskelig.  Til slutt valgte vi å bo i Willis Street, 5 minutt unna skolen.

Å bo i Sydney er svindyrt. Vi betaler 4000 hver i måneden, og da deler vi rom. Vi vil derfor nå spare mye penger på buss, og vi vil spare tid på å komme oss til og fra skolen. Stranden er en spasertur på 40 minutt unna leiligheten.

Tirsdagen skulle vi ha første møte med veilederen vår men siden vi  først skulle møte han klokken 2.30  måtte vi bare ta oss noen timer på Bondi Beach. Været var upåklagelig!

Vi hadde møtt veilederen vår for to år siden når vi deltok på FIG kongressen i Sydney. Dette er også grunnen til at vi valgte dette universitetet. Vi er de første fra Høgskolen i Bergen som er studenter på University of New South Wales. Vi kom frem til noen gode idèer,  og var nå klare til å begynne å jobbe.

Onsdag var dagen vi flyttet inn i leiligheten vår. Vi deler leilighet med en som heter Michael på 28 år. Veldig hyggelig fyr som liker å sykle på trimsykkelen sin og se på tv. Han er halvt fra israel og halvt fra Wales. I dag kom han hjem med en ny riskoker til oss, så nå kan vi lett koke oss ris til middag!

Det var deilig å få pakket klærne ut av kofferten, det er ikke bare lett å ha oversikt når man bor i en koffert.

Om kvelden var det Aussie mate treff på skolen for utvekslingstudentene, dette måtte vi såklart få med oss, men vi fikk tid til en liten tur på Coogee Beach først.

Aussie Mate Welcome function var et veldig greit arrangement. De bare satt frem mat til oss, og så skulle vi spise og snakke med medstudentene våre. Her traff vi folk fra Sverige, Danmark, Østerrike, Tyskland, Peru, Singapore og mange flere land. Nede i Uni-baren var det liveband fra klokken fem på ettermiddagen, happy hour fra 17-19 og god stemning!

Veldig kjekt at de arrangerer slike ting for å at vi skal finne oss til rette og bli kjent med andre studenter.

Torsdagen var dagen vi virkelig begynte med oppgaven vår, vi samlet sammen veldig mye informasjon og fant ut av hva vi vil konsentrere oss om.

Vi gikk fra skolen litt over fem, veldig fornøyd med å fått gjort unna så mye, og ikke minst fornøyd med å ha vært på skolen så lenge. De australske studentene var visst ikke like imponert over oss, de syntes derimot vi gikk tidlig hjem!

Fredagen ble også brukt til skolearbeid, før vi fant ut at det var alt for varmt å være på skolen, vi måtte dra til stranden! Dette er vi veldig glad for i dag når vi våknet opp til regnvær. Soldagene må utnyttes, så får vi heller være ekstra flinke studenter på regnværsdager.

Jetlagen har vi merket godt. Anette har våknet tidlig hver morgen, alt fra klokken 5-7. Men nå ser det ut som det begynner å gå seg til. 10 timers tidsforskjell fra Norge er ikke bare, bare.

Dette ble et langt innlegg, men nå har vi i alle fall fått fortalt litt om hvordan den første uken var, så skal vi være flinke å blogge mer enn en gang i uken fra nå av!

I dag er det St.Paddys day og lørdag. Nye opplevelser venter på oss!

Anette og Oda

Litt alternativ kjøttdeig i butikkene…

 

Sommer i Jönköping

Været her er bare absolutt helt fantastisk! Vi har hatt sikkert opp til 15 grader og sol. Værmeldingen sa 14 grader men jeg tror det har vært varmere.

Dagen bestod i en treningsøkt på Friskis & Svettis. Deretter var det hjem for å bake jordbærmuffins, og så en tur til sykehuset for lunsj og evaluering.

Evalueringen gikk kjempebra! Fikk A/B. Med andre ord, når vi er ferdig vil de legge sammen det vi har gjort å gi en samlet karakter.  Her er noen bilder fra dagen i dag. Blant annet hvor Lene gjør ting hun ikke kan! (Men det ble faktisk ikke så verst after all 😛 )

Så her er: Lene BAKER!

Muffin deig
Alle fremdeles like hel, bortsett fra at den ble litt liten den siste, helt fremst! SMAKEPRØVE! 😀
Glasur må vi ha!
Og.. TADAAAaaa!
TENK at jeg klarte dette!
Kaker som Merel og Barbara lagde! Nederlandsk, men tilsvarende det vi kaller Napoleonskake tror eg
The best fika in the world!

Her kommer noen bilder fra grillingen seinere på kvelden i lag med peps fro Delta house!

Soo let’s have som fun and celebrate!

Stranden

Grillen
Mye GOD hjemmelaget mat, amerikanske burgere, cupcackes, salater osv
Astrid og den utfordrende burgeren!
HUGE CUPCAKES
Fire at the beach! Så koselig 🙂
Haha slutt – bilde av meg, Barbara, Merel og Dimmy

Heihei, bloggen!

Hallo, kjære leser!

Marie heter jeg, og om en uke sitter jeg sammen med tre flotte jenter på verandaen vår i Cape Town og ser på solnedgangen mens vi sipper til et kaldt glass med noe godt i 🙂

fv: Marie (meg), Marina, Sandra og Kristin.

Vi går tredje året på bioingeniørutdanningen, og skal jobbe med bachelorprosjektet vårt på Cape Peninsula University of Technology. Det er det siste vi gjør før vi er ferdig utdannet bioingeniører 🙂

Vi har vår aller siste eksamen (!) på onsdag om to dager, og reiser søndags morgen til Cape Town. Mellom eksamen og reising blir det eksamensfest, pakking, flytting og avskjedner, så jeg tenkte det var like greit å skrive innlegget nå før ting blir kaotisk her.

I Cape Town skal vi bo i en leilighet som for enkelte av oss vil være en stor forandring (og oppgradering) i forhold til boligtilstanden her i Bergen. Standarden er altså veldig bra; det er skikkelig gulv, malingen flasser ikke, murene har ingen sprekker og det er ingen innendørsstormer pga vinduer som trekker. Jeg ser med andre ord veldig frem til et «luksusliv» der jeg bl.a. kan gå på do uten å måtte kle på meg varmere klær 🙂 Det går vakter rundt boligområdet hele døgnet, og det høres veldig trygt og flott ut. Vi skal også leie en bil slik at vi kommer oss trygt frem dit vi skal. Jeg er veldig spent på hvordan det blir å kjøre på venstre siden av veien…

Når det gjelder selve bachelorprosjektene våre, så skal Marina og Sandra jobbe sammen, mens Kristin er min heldige utkårede. Vi vet ikke så veldig mye om hva vi skal gjøre enda, men her kommer titlene på oppgavene:

Marina og Sandra:

«Oxidative stress measurement in human stratum corneum treated with a formulation containing Rooibos (Aspalathus linearis) extract.»

Kristin og Marie:

«Effects of dietary antioxidant supplementation on cardiac signalling pathways in a ex-vivo ischemia/reperfusion model»

Du kan trøste deg med at vi forstår ikke så mye ut av dette her vi heller 🙂 Hva vi faktisk skal gjøre har vi bare fått litt informasjon om så langt, så jeg tør ikke begi  meg ut på noen forklaring før vi vet noe mer.

Table Mountain i solnedgang.

Det står det er 21 grader i Cape Town nå (klokken 22.00) og det er godt å tenke på, når regnet trommer på takvinduet og det faktisk kjennes ganske varmt når det er hele sju (7) grader ute. Om ikke lenge sitter vi der på verandaen…

-Marie

En lang, men bra dag

Så her sitter jeg, Etter en lang dag.

Jeg har tilbrakt mye tid i dag i spenning og nervøsitet da jeg hadde fremføring som skulle foregå på engelsk fremfor forventingsfulle svenske studenter.

Det gikk jo selvsagt veldig bra, men man er jo alltid ekstra spent når man skal begynne å snakke.

Ofte pleier jeg å være mye mer nervøs enn det jeg trenger å være, og etter 1-2 min kommer det seg alltid.

I forkant tilbrakte jeg hele to timer på treningssenteret for å forsøke å roe nervene litt,  med andre ord, en HERLIG økt!

Hadde masse energi og beina fikk kjørt seg ved både ved leg press, leg curl og leg extension på apparater og knebøy og markløft med stang og kettelbell!

Etter fremføringen var det ut å feire litt, så Fika på wanes coffee hvor vi kunne sitte ute å nyte den superherlige solen og temperaturen!

Våren/ sommeren har kommet til Jönköping by the way!

I morgen er det grilling på stranden som står for tur. Da skal vi feire at vi er ferdig med praksis ved Ryhov. Noe som jeg igrunn bare finner ganske trist. Jeg vil tilbake jeg 🙂

De var så hyggelige og snille. Virkelig glad og excited over å ha studenter altså!

Herlige folk.

Så i morgen er det elge-middag på sykehuset med en av hovedkontaktene våre hvor vi vil få tilbakemelding på praksisen og ikke minst KARAKTER på praksisen.

Det er uvanlig.. Hjemme er det bestått/ ikke bestått, så å få karakter blir ekstra spennende!

Wish me luck I guess.. 🙂 Thihi

Slengte like godt med et bilde av middagen i dag.

En lang og nervepirrende dag ble avsluttet med en stor porsjon chinesisk wok og te!

Asiatisk inspirert! Tallerken nummer 2 btw 🙂

Forresten, er det noe der vil at jeg skal blogge mer om? Blogge oftere osv 🙂

Let me know og husk det er alltid kjekt med kommentarer 🙂

Noen som vurderer å ta deler av studiet i utlandet?

Har du noen spørsmål angående det å reise utenlands?

Feel free to ask, please 🙂

-Lene-

Nær-døden-oppleving!

OK, sist veke hadde Gudvangen faktisk ei nær-døden-oppleving!

Trur faktisk eg døydde.. i allefall litt…nesten..! Opsal derimot tok det heile med fatning og viste kva ein mann kan brukast til.

Tek historien frå starten av:

Vi kom heimatt frå Moshi på tysdag. Då fann vi rare små bæsjar i øvste køyseng der ingen ligg, og under sengene våre. Vi tenkte som så at det var nok Trude og Findus (salamanderane som bur med oss frå tid til annan) som hadde hatt fest medan vi var vekke. Der slutta vår bekymring for bæsjen.

Fredag var det tid for klesvask og vi starta å sortere ut kva som skulle få kjenne på det kalde vatnet ute i hagen. Gudvangen fann ut at buksa ho hadde på seg trong ein vask og tok den av. Der sat ho no da, på golvet i berre trusa og t-skjorta medan Opsal skulle finne noke i bagen sin. Plutseleg skvatt han til og ropte at det var eit dyr i bagen, ein salamander eller noko.. Gudvangen var litt skeptisk, men tenkte at det måtte vere Trude eller Findus.

Fortsatte litt med å sortere klede medan Opsal skulle dra bagen sin ut på gangen. PLUTSELIG hoppa det eit dyr ut av bagen og bort til skoa våre! Gudvangen kom seg fort på beina og skreik til som om livet gjekk mot slutten. På veg ut døra fann ho ut at ho framleis var utan bukse og måtte få Opsal, som for så vidt forholdt seg ganske roleg, til å skaffe ein shorts. Vel ute på gangen hoppa ho opp på den meterhøge hylla ved døra og sat seg på kne der for å sjå inn på Opsal som starta aksjon-«finne-det-ekle-dyret». Gudvangen klarte ikkje la vere å skrike og jamre litt.. «eg kjem ikkje innatt før du får den ut, serøst, eg DØR! EG ER SÅ REDD»!

Opsal fann seg ein pirkepinne nett som han skulle ha vore Calle frå I kveld med Ylvis. Det var ikkje så lett for dyret var vekke. Violet, care taker-dama vår kom opp trappa. Ho var nok litt nær døden ho også.. men berre på grunn av synet av Gudvangen på kne oppå hylla med eit forskremt uttrykk i ansiktet. Tapper som ho var kom ho til for å hjelpe oss å finne dyret. Plutseleg pilte det over golvet og under sengene våre…og det var…. EI KJEMPESTOR ROTTE!!! Å herreminhattdævendøttefyfaaader Gudvangen skreik! Etter litt pirking med pinnen under senga sprang rotta ut døra…og UNDER HYLLA som Gudvangen søkte tilflukt oppå. DÅ vart det leven..dæææven! Heldigvis klarte vi… eller rettare sagt…dei, Opsal og Violet, å få den ut «vindauget» i gangen og så hoppa den ned i eit stort tre.

Dæven døtte… ståpelsen reiser seg over heile kroppen berre av å skrive om det.. Tenk at vi heilt sikkert har budd med denne rotta heilt sidan TYSDAG!

No words…no words… Så det var altså dagen då Gudvangen døydde… litt…nesten i allefall!

Skumle dyr i Afrika altså..watch out!

– Gudvangen

If you can’t climb it, run it

Den store maratondagen er komt og dæven så vi har gleda oss til det… i allefall Opsal!

Då vekkerklokka ringte klokka 0500 var vi ikkje akkurat heilt klare. I tillegg vakna vi av eit heilt insane lyn etterfult av eit kraftig tordenskrall som skremte ein bil slik at alarmen gjekk!

Til frokost køyrde vi loffskiver med lokal makrell i tomat. Smakte ok, men ikkje akkurat førstevalet så tidleg på morgonen

Fann oss ein taxi og Gudvangen var plutseleg veldig klar..

eller ikkje… det var ein spøk!

Framme på Moshi stadion. Sidan det regnar, vert starten utsett ein halv time. Altså skal Opsal starte klokka 0700 og dei tre andre ivrige får drøye det til 0730

Opsal er klar!

Gudvangen og Storm gjer sitt beste for å vere klar dei også.

Gudvangen med startnummer 2424.

Storm aka 1311

Åsså har vi jo radiografen då

Vaselinen er påsmurd og vi gledar oss.

Litt leik før start er ikkje feil

Lukke til Opsal!

Her skal fullmaraton starte.

Så er vi klare for 21 km med smerte.

Det starta ganske bra

Storm gjorde ein fantastisk innsats med å dra Gudvangen som ikkje var særleg villig til å bli dradd og drog heller imot! Storm prøvde det meste for å få opp motivasjonen, men la oss kalla ein spade for ein spade, det fungerte svært dårleg! Den første mila (!!!) gjekk det oppover, bortover, oppover, oppover,oppover, bortover. Gudvangen syns dette var heilt j@%$»! Det fantes jo ikkje nedoverbakka. Vi fekk vite av ein hyggeleg afrikanar at etter 1 mil skulle vi snu på ein topp og jogge nedover att. Etter å ha jogga cirka 5 kilometer møtte vi dei første som var på veg ned att. Snakk om motivasjon. Stakkar Storm prøvde å få Gudvangen til å jogge istaden for å gå. «Sjå på han gamle mannen der da, sjå kor fort han jogga!». Gudvangen lot seg absolutt ikkje lure med sitt ikkje-eksisterande konkurranseinstinkt og drepte motivasjonstalen med «ja, han er flink..». Eller som då vi såg ein med ein protesefot og Storm prøvde å sjarmere Gudvangen med at då måtte no ho klare det, så kom svaret «jammen han vert jo berre sliten i éin fot». Ikkje så kameratsleg sagt, men it’s a fact og hjernen var litt over middels overloaded!Trur kanskje det vart litt hatforhold ein liten time i dei lange bakkane.

Heldigvis var det drikkestasjonar med jamne mellomrom. Der sto det kjekke folk og ga oss vatn, cola og våte svampar. På ein av stasjonane hadde dei til og med to dusjar over vegen. Der fekk forresten både ipodane og kamera ein smell. Å jogge oppover desse bakkane var faktisk eit reint hel….. For Gudvangen som faktisk hatar å jogge og som ikkje klarer å motivere seg fordi det er så slitsom å bli sliten og fordi det verkar så meiningslaust, så var det langt over middels forferdeleg. Det gjorde det ikkje akkurat betre at det kom så mange spreke folk mot oss som allereie hadde snudd. Både spreke afrikanarar, spretne damer og eldre mzunguar var i kjempeform!

Endeleg på toppen og halvvegs fekk vi oss bollar og bananer i tillegg til cola og vatn. Det var etterlengta med tanke på at Gudvangens energinivå låg på minus 8. No skal det seiast at det ikkje akkurat var veldig lett å ete dette medan eg prøvde å halde fylgje med Storm som starta heimattespurten. Banana glei ikkje akkurat lett ned i magen for å sei det slik. Stakkars Opsal fekk aldri bananer, for vi hadde ete opp alt da han kom så langt. Dei som sprang fullmaraton sprang 21 km før dei starta på halvmaratonløypa som, ifylgje Opsal, var heilt idiotisk j…….

Gudvangen ga opp Storm.. eller omvendt. Usansett så fann Gudvangen seg mange ny vener på turen og endte til slutt opp med ei danskafrikansk dame som var veldig hyggeleg. No er det ikkje til å stikke under ein stol at Gudvangen sin hjerne ikkje er villig til å ta inn det danske språket, men med litt smiling, nikking og latter gjekk det veldig fint. Fekk med meg noko om at ho kom til Danmark for 20 år sidan iallefall.

Her er det berre 2 km att og Gudvangen er døden nær!

Endeleg i mål etter cirka 2 timar og 45 minutt. Er ganske nøgd med tanke på mitt utgangspunkt!

Hadde heldigvis vore oversmart og tatt med ein sjokolade. Fortent!

Vinjerui var ein av vore flotte heiarar.

Heile gjengen! Opsal kom i mål etter 4 timar og 53 minutt sånn cirka. Ikkje heilt nøgd, men med tanke på at løypa ikkje akkurat var flat, så må ein vere nøgd med å ha fullført eit heilt maraton!

Ein velfortent milkshake var ikkje feil.

Glade og stolte tilbake på hotellet!

Fekk oss t-skjorter. Storleiken var heldigvis XL. Trur nesten svigerfar skal få æren av å vaske den når eg kjem heim sidan han er ekspert på å krympe ting.

IF YOU CAN’T RUN IT, DRINK IT!

 

Gudvangen har også funne ut eit par ting ho visste frå før i dag.

– Konkurranseinstinktet = -12, altså ikkje-eksisterande

– Dette var det dummaste ho nokon sinne har gjort

– Dette skal aldri gjerast igjen

– Maraton = DØDEN NÆR!

– Motivasjon er no dritt

– HATAR Å JOGGE!

Bra dag, dette!

-Gudvangen

Praktik på angion

Praksisen på ango går veldig bra. Allerede i dag etter andre dagen står jeg sterilt. Dekker opp, og assisterer. Jätte rolig!

Nå merker jeg også at det blir vanskelig å holde styr på norsken når jeg prater en del svensk på sykehuset og engelsk i fritiden. Så lite svensk blir det her på bloggen og 🙂

Angiografi og intervensjon er en litt annen side ved radiografien som mange kanskje ikke helt vet om. Vi arbeider i sterile omgivelser og invasive grep.

Her gjøres undersøkelser av blodkäl/ blodkar omkring hjerte, hovedpulsåren och beina.

Radiografens rolle består ofte i å assistere radiologen og ligge litt foran radiologen i tankegangen slik at radiologien kan få utstyret når han behøver det.

Jeg tror en dyktig radiograf er forutsigbar og kjenner protokollen godt!

Sen, når bildene er tatt diskuterer legene hva som skal gjøres videre.

På slike røntgenbilder ser man årene ved hjelp av kontrastmiddel som settes i åren. På den måten kan en se om årene er fine og hele eller om det fins noen fortettninger o.l.

Apparatur

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tid for update!

En liten stund siden jeg har fått blogget her nå ja.

Så jeg tenkte jeg skulle ta dere fort og kort med gjennom de siste ukene og begynner med ferie uken. (Tenk vi hadde en uke ferie!)

Alle hardtarbeidende studerende får ferie i uke 7 😉

Vel, torsdagen reiste Andrè og kom på besøk her en HEL uke. Så hvorfor ikke finne på noe annet enn Jönköping? Då tok vi like godt turen til Stockholm!

Det ble en togtur på ca 4 timer, med ett togbytte ved Nässjø. Det vil si ca 14.00 var vi vel fremme, rett innom hotellet og så ut igjen for å myse litt.

En fantastisk by. Spesielt Gamla Stan. Helt utrolig nydelige bygninger som jeg antar de har behold i mange mange år.

I Stockholm kunne vi gå og gå og gå. Uendelig stort. Men på forhånd hadde vi bestilt hotell, og hadde bestemt oss for å sjekke ut slottet, Gamle Stan og Vasamuseet. Vi skulle også innom Det Nordiska Museum, men vi fant ut at det var for stort til at vi orket å ta oss rundt der, vel og merke ETTER Vasamuseet. Så vi fant ut at vi skulle ta turen tilbake i sommer enn gang 😉

Utenom dette har jeg hatt praksis også, ved konvensjonell røntgen. Det har vært fantastisk artig!

Her så er lab 2 – 7 skjelett lab. Nummer 7 er lab «for ortopedene» kan du si. Her kommer alle håndleddene, knærene, axelene, underarmerne osv. Lab 3 tar mye lunge bilder, men også ant som kommer inn. Pasienter utenifra. Lab 2 har for det meste inneliggende  pasienter, mens 4 tar seg av de akutte utenifra  🙂

Jaja, i dag begynner angio praksisen. De har to gjennomlysninger her. En for cardiologisk undersøkelser og en for extremitetene 😉 Så dette blir meget spennende!

Good luck til meg selv, sier bare eg 😉

Så blogges vi forhåpentligvis om ikke så lang tid! 😀