Heihei, bloggen!

Hallo, kjære leser!

Marie heter jeg, og om en uke sitter jeg sammen med tre flotte jenter på verandaen vår i Cape Town og ser på solnedgangen mens vi sipper til et kaldt glass med noe godt i 🙂

fv: Marie (meg), Marina, Sandra og Kristin.

Vi går tredje året på bioingeniørutdanningen, og skal jobbe med bachelorprosjektet vårt på Cape Peninsula University of Technology. Det er det siste vi gjør før vi er ferdig utdannet bioingeniører 🙂

Vi har vår aller siste eksamen (!) på onsdag om to dager, og reiser søndags morgen til Cape Town. Mellom eksamen og reising blir det eksamensfest, pakking, flytting og avskjedner, så jeg tenkte det var like greit å skrive innlegget nå før ting blir kaotisk her.

I Cape Town skal vi bo i en leilighet som for enkelte av oss vil være en stor forandring (og oppgradering) i forhold til boligtilstanden her i Bergen. Standarden er altså veldig bra; det er skikkelig gulv, malingen flasser ikke, murene har ingen sprekker og det er ingen innendørsstormer pga vinduer som trekker. Jeg ser med andre ord veldig frem til et «luksusliv» der jeg bl.a. kan gå på do uten å måtte kle på meg varmere klær 🙂 Det går vakter rundt boligområdet hele døgnet, og det høres veldig trygt og flott ut. Vi skal også leie en bil slik at vi kommer oss trygt frem dit vi skal. Jeg er veldig spent på hvordan det blir å kjøre på venstre siden av veien…

Når det gjelder selve bachelorprosjektene våre, så skal Marina og Sandra jobbe sammen, mens Kristin er min heldige utkårede. Vi vet ikke så veldig mye om hva vi skal gjøre enda, men her kommer titlene på oppgavene:

Marina og Sandra:

«Oxidative stress measurement in human stratum corneum treated with a formulation containing Rooibos (Aspalathus linearis) extract.»

Kristin og Marie:

«Effects of dietary antioxidant supplementation on cardiac signalling pathways in a ex-vivo ischemia/reperfusion model»

Du kan trøste deg med at vi forstår ikke så mye ut av dette her vi heller 🙂 Hva vi faktisk skal gjøre har vi bare fått litt informasjon om så langt, så jeg tør ikke begi  meg ut på noen forklaring før vi vet noe mer.

Table Mountain i solnedgang.

Det står det er 21 grader i Cape Town nå (klokken 22.00) og det er godt å tenke på, når regnet trommer på takvinduet og det faktisk kjennes ganske varmt når det er hele sju (7) grader ute. Om ikke lenge sitter vi der på verandaen…

-Marie

En lang, men bra dag

Så her sitter jeg, Etter en lang dag.

Jeg har tilbrakt mye tid i dag i spenning og nervøsitet da jeg hadde fremføring som skulle foregå på engelsk fremfor forventingsfulle svenske studenter.

Det gikk jo selvsagt veldig bra, men man er jo alltid ekstra spent når man skal begynne å snakke.

Ofte pleier jeg å være mye mer nervøs enn det jeg trenger å være, og etter 1-2 min kommer det seg alltid.

I forkant tilbrakte jeg hele to timer på treningssenteret for å forsøke å roe nervene litt,  med andre ord, en HERLIG økt!

Hadde masse energi og beina fikk kjørt seg ved både ved leg press, leg curl og leg extension på apparater og knebøy og markløft med stang og kettelbell!

Etter fremføringen var det ut å feire litt, så Fika på wanes coffee hvor vi kunne sitte ute å nyte den superherlige solen og temperaturen!

Våren/ sommeren har kommet til Jönköping by the way!

I morgen er det grilling på stranden som står for tur. Da skal vi feire at vi er ferdig med praksis ved Ryhov. Noe som jeg igrunn bare finner ganske trist. Jeg vil tilbake jeg 🙂

De var så hyggelige og snille. Virkelig glad og excited over å ha studenter altså!

Herlige folk.

Så i morgen er det elge-middag på sykehuset med en av hovedkontaktene våre hvor vi vil få tilbakemelding på praksisen og ikke minst KARAKTER på praksisen.

Det er uvanlig.. Hjemme er det bestått/ ikke bestått, så å få karakter blir ekstra spennende!

Wish me luck I guess.. 🙂 Thihi

Slengte like godt med et bilde av middagen i dag.

En lang og nervepirrende dag ble avsluttet med en stor porsjon chinesisk wok og te!

Asiatisk inspirert! Tallerken nummer 2 btw 🙂

Forresten, er det noe der vil at jeg skal blogge mer om? Blogge oftere osv 🙂

Let me know og husk det er alltid kjekt med kommentarer 🙂

Noen som vurderer å ta deler av studiet i utlandet?

Har du noen spørsmål angående det å reise utenlands?

Feel free to ask, please 🙂

-Lene-

Nær-døden-oppleving!

OK, sist veke hadde Gudvangen faktisk ei nær-døden-oppleving!

Trur faktisk eg døydde.. i allefall litt…nesten..! Opsal derimot tok det heile med fatning og viste kva ein mann kan brukast til.

Tek historien frå starten av:

Vi kom heimatt frå Moshi på tysdag. Då fann vi rare små bæsjar i øvste køyseng der ingen ligg, og under sengene våre. Vi tenkte som så at det var nok Trude og Findus (salamanderane som bur med oss frå tid til annan) som hadde hatt fest medan vi var vekke. Der slutta vår bekymring for bæsjen.

Fredag var det tid for klesvask og vi starta å sortere ut kva som skulle få kjenne på det kalde vatnet ute i hagen. Gudvangen fann ut at buksa ho hadde på seg trong ein vask og tok den av. Der sat ho no da, på golvet i berre trusa og t-skjorta medan Opsal skulle finne noke i bagen sin. Plutseleg skvatt han til og ropte at det var eit dyr i bagen, ein salamander eller noko.. Gudvangen var litt skeptisk, men tenkte at det måtte vere Trude eller Findus.

Fortsatte litt med å sortere klede medan Opsal skulle dra bagen sin ut på gangen. PLUTSELIG hoppa det eit dyr ut av bagen og bort til skoa våre! Gudvangen kom seg fort på beina og skreik til som om livet gjekk mot slutten. På veg ut døra fann ho ut at ho framleis var utan bukse og måtte få Opsal, som for så vidt forholdt seg ganske roleg, til å skaffe ein shorts. Vel ute på gangen hoppa ho opp på den meterhøge hylla ved døra og sat seg på kne der for å sjå inn på Opsal som starta aksjon-«finne-det-ekle-dyret». Gudvangen klarte ikkje la vere å skrike og jamre litt.. «eg kjem ikkje innatt før du får den ut, serøst, eg DØR! EG ER SÅ REDD»!

Opsal fann seg ein pirkepinne nett som han skulle ha vore Calle frå I kveld med Ylvis. Det var ikkje så lett for dyret var vekke. Violet, care taker-dama vår kom opp trappa. Ho var nok litt nær døden ho også.. men berre på grunn av synet av Gudvangen på kne oppå hylla med eit forskremt uttrykk i ansiktet. Tapper som ho var kom ho til for å hjelpe oss å finne dyret. Plutseleg pilte det over golvet og under sengene våre…og det var…. EI KJEMPESTOR ROTTE!!! Å herreminhattdævendøttefyfaaader Gudvangen skreik! Etter litt pirking med pinnen under senga sprang rotta ut døra…og UNDER HYLLA som Gudvangen søkte tilflukt oppå. DÅ vart det leven..dæææven! Heldigvis klarte vi… eller rettare sagt…dei, Opsal og Violet, å få den ut «vindauget» i gangen og så hoppa den ned i eit stort tre.

Dæven døtte… ståpelsen reiser seg over heile kroppen berre av å skrive om det.. Tenk at vi heilt sikkert har budd med denne rotta heilt sidan TYSDAG!

No words…no words… Så det var altså dagen då Gudvangen døydde… litt…nesten i allefall!

Skumle dyr i Afrika altså..watch out!

– Gudvangen

If you can’t climb it, run it

Den store maratondagen er komt og dæven så vi har gleda oss til det… i allefall Opsal!

Då vekkerklokka ringte klokka 0500 var vi ikkje akkurat heilt klare. I tillegg vakna vi av eit heilt insane lyn etterfult av eit kraftig tordenskrall som skremte ein bil slik at alarmen gjekk!

Til frokost køyrde vi loffskiver med lokal makrell i tomat. Smakte ok, men ikkje akkurat førstevalet så tidleg på morgonen

Fann oss ein taxi og Gudvangen var plutseleg veldig klar..

eller ikkje… det var ein spøk!

Framme på Moshi stadion. Sidan det regnar, vert starten utsett ein halv time. Altså skal Opsal starte klokka 0700 og dei tre andre ivrige får drøye det til 0730

Opsal er klar!

Gudvangen og Storm gjer sitt beste for å vere klar dei også.

Gudvangen med startnummer 2424.

Storm aka 1311

Åsså har vi jo radiografen då

Vaselinen er påsmurd og vi gledar oss.

Litt leik før start er ikkje feil

Lukke til Opsal!

Her skal fullmaraton starte.

Så er vi klare for 21 km med smerte.

Det starta ganske bra

Storm gjorde ein fantastisk innsats med å dra Gudvangen som ikkje var særleg villig til å bli dradd og drog heller imot! Storm prøvde det meste for å få opp motivasjonen, men la oss kalla ein spade for ein spade, det fungerte svært dårleg! Den første mila (!!!) gjekk det oppover, bortover, oppover, oppover,oppover, bortover. Gudvangen syns dette var heilt j@%$»! Det fantes jo ikkje nedoverbakka. Vi fekk vite av ein hyggeleg afrikanar at etter 1 mil skulle vi snu på ein topp og jogge nedover att. Etter å ha jogga cirka 5 kilometer møtte vi dei første som var på veg ned att. Snakk om motivasjon. Stakkar Storm prøvde å få Gudvangen til å jogge istaden for å gå. «Sjå på han gamle mannen der da, sjå kor fort han jogga!». Gudvangen lot seg absolutt ikkje lure med sitt ikkje-eksisterande konkurranseinstinkt og drepte motivasjonstalen med «ja, han er flink..». Eller som då vi såg ein med ein protesefot og Storm prøvde å sjarmere Gudvangen med at då måtte no ho klare det, så kom svaret «jammen han vert jo berre sliten i éin fot». Ikkje så kameratsleg sagt, men it’s a fact og hjernen var litt over middels overloaded!Trur kanskje det vart litt hatforhold ein liten time i dei lange bakkane.

Heldigvis var det drikkestasjonar med jamne mellomrom. Der sto det kjekke folk og ga oss vatn, cola og våte svampar. På ein av stasjonane hadde dei til og med to dusjar over vegen. Der fekk forresten både ipodane og kamera ein smell. Å jogge oppover desse bakkane var faktisk eit reint hel….. For Gudvangen som faktisk hatar å jogge og som ikkje klarer å motivere seg fordi det er så slitsom å bli sliten og fordi det verkar så meiningslaust, så var det langt over middels forferdeleg. Det gjorde det ikkje akkurat betre at det kom så mange spreke folk mot oss som allereie hadde snudd. Både spreke afrikanarar, spretne damer og eldre mzunguar var i kjempeform!

Endeleg på toppen og halvvegs fekk vi oss bollar og bananer i tillegg til cola og vatn. Det var etterlengta med tanke på at Gudvangens energinivå låg på minus 8. No skal det seiast at det ikkje akkurat var veldig lett å ete dette medan eg prøvde å halde fylgje med Storm som starta heimattespurten. Banana glei ikkje akkurat lett ned i magen for å sei det slik. Stakkars Opsal fekk aldri bananer, for vi hadde ete opp alt da han kom så langt. Dei som sprang fullmaraton sprang 21 km før dei starta på halvmaratonløypa som, ifylgje Opsal, var heilt idiotisk j…….

Gudvangen ga opp Storm.. eller omvendt. Usansett så fann Gudvangen seg mange ny vener på turen og endte til slutt opp med ei danskafrikansk dame som var veldig hyggeleg. No er det ikkje til å stikke under ein stol at Gudvangen sin hjerne ikkje er villig til å ta inn det danske språket, men med litt smiling, nikking og latter gjekk det veldig fint. Fekk med meg noko om at ho kom til Danmark for 20 år sidan iallefall.

Her er det berre 2 km att og Gudvangen er døden nær!

Endeleg i mål etter cirka 2 timar og 45 minutt. Er ganske nøgd med tanke på mitt utgangspunkt!

Hadde heldigvis vore oversmart og tatt med ein sjokolade. Fortent!

Vinjerui var ein av vore flotte heiarar.

Heile gjengen! Opsal kom i mål etter 4 timar og 53 minutt sånn cirka. Ikkje heilt nøgd, men med tanke på at løypa ikkje akkurat var flat, så må ein vere nøgd med å ha fullført eit heilt maraton!

Ein velfortent milkshake var ikkje feil.

Glade og stolte tilbake på hotellet!

Fekk oss t-skjorter. Storleiken var heldigvis XL. Trur nesten svigerfar skal få æren av å vaske den når eg kjem heim sidan han er ekspert på å krympe ting.

IF YOU CAN’T RUN IT, DRINK IT!

 

Gudvangen har også funne ut eit par ting ho visste frå før i dag.

– Konkurranseinstinktet = -12, altså ikkje-eksisterande

– Dette var det dummaste ho nokon sinne har gjort

– Dette skal aldri gjerast igjen

– Maraton = DØDEN NÆR!

– Motivasjon er no dritt

– HATAR Å JOGGE!

Bra dag, dette!

-Gudvangen

Praktik på angion

Praksisen på ango går veldig bra. Allerede i dag etter andre dagen står jeg sterilt. Dekker opp, og assisterer. Jätte rolig!

Nå merker jeg også at det blir vanskelig å holde styr på norsken når jeg prater en del svensk på sykehuset og engelsk i fritiden. Så lite svensk blir det her på bloggen og 🙂

Angiografi og intervensjon er en litt annen side ved radiografien som mange kanskje ikke helt vet om. Vi arbeider i sterile omgivelser og invasive grep.

Her gjøres undersøkelser av blodkäl/ blodkar omkring hjerte, hovedpulsåren och beina.

Radiografens rolle består ofte i å assistere radiologen og ligge litt foran radiologen i tankegangen slik at radiologien kan få utstyret når han behøver det.

Jeg tror en dyktig radiograf er forutsigbar og kjenner protokollen godt!

Sen, når bildene er tatt diskuterer legene hva som skal gjøres videre.

På slike røntgenbilder ser man årene ved hjelp av kontrastmiddel som settes i åren. På den måten kan en se om årene er fine og hele eller om det fins noen fortettninger o.l.

Apparatur

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tid for update!

En liten stund siden jeg har fått blogget her nå ja.

Så jeg tenkte jeg skulle ta dere fort og kort med gjennom de siste ukene og begynner med ferie uken. (Tenk vi hadde en uke ferie!)

Alle hardtarbeidende studerende får ferie i uke 7 😉

Vel, torsdagen reiste Andrè og kom på besøk her en HEL uke. Så hvorfor ikke finne på noe annet enn Jönköping? Då tok vi like godt turen til Stockholm!

Det ble en togtur på ca 4 timer, med ett togbytte ved Nässjø. Det vil si ca 14.00 var vi vel fremme, rett innom hotellet og så ut igjen for å myse litt.

En fantastisk by. Spesielt Gamla Stan. Helt utrolig nydelige bygninger som jeg antar de har behold i mange mange år.

I Stockholm kunne vi gå og gå og gå. Uendelig stort. Men på forhånd hadde vi bestilt hotell, og hadde bestemt oss for å sjekke ut slottet, Gamle Stan og Vasamuseet. Vi skulle også innom Det Nordiska Museum, men vi fant ut at det var for stort til at vi orket å ta oss rundt der, vel og merke ETTER Vasamuseet. Så vi fant ut at vi skulle ta turen tilbake i sommer enn gang 😉

Utenom dette har jeg hatt praksis også, ved konvensjonell røntgen. Det har vært fantastisk artig!

Her så er lab 2 – 7 skjelett lab. Nummer 7 er lab «for ortopedene» kan du si. Her kommer alle håndleddene, knærene, axelene, underarmerne osv. Lab 3 tar mye lunge bilder, men også ant som kommer inn. Pasienter utenifra. Lab 2 har for det meste inneliggende  pasienter, mens 4 tar seg av de akutte utenifra  🙂

Jaja, i dag begynner angio praksisen. De har to gjennomlysninger her. En for cardiologisk undersøkelser og en for extremitetene 😉 Så dette blir meget spennende!

Good luck til meg selv, sier bare eg 😉

Så blogges vi forhåpentligvis om ikke så lang tid! 😀

 

Carnaval

Hei til dere hjemme i Norge, eller andre steder i verden for den saks skyld. Hvordan står det til? Har gradene begynt å krype oppover på gradestokken? Det har de i alle fall her! Greit nok, vi har hatt det varmt hele tiden, men det har for det meste vært på grunn av solen. Nå har det derimot også blitt skikkelig varmt i luften, så vi koser oss med flere turer til stranden.

Vi har også generelt kost oss en hel del, for det har nemlig vært karneval her i byen (og rundtom i andre deler av verden vil jeg gå ut i fra). Teknisk sett feirer man vell karneval for å feire de siste dagene før den tradisjonelle fasten før påske. Men slik jeg ser det virker det som en gøyal fest hvor man har lov til å kle seg ut og feire livet. I Portugal er karneval størst i andre byer en Setúbal, som for eksempel Sisimbra, for akkurat her har informasjonen rundt og om karneval vært heller laber. I ukesvis har folk snakket om «carnaval, carnaval» men få har visst noe om når, hvor og hva som skal skje. Så ting har blitt gjort som man så ofte gjør ting her i Portugal; vi tar det som det kommer!

Og det er det vi har gjort, og noe vi har blitt skremmende gode på den siste tiden. Ting har ikke lenger et nøyaktiv klokkeslett. Ting skjer når de skjer, og av og til tar ting ofte to til tre timer lengre tid enn planlagt. Men det er noe alle synes er greit, men som vi forsatt holder på å venne oss til. Et eksempel er søndag, da vi skulle til byen å se på en parade som skulle begynne klokken 3. Tydeligvis ikke klok av skade drog vi godtroene ned, uten å finne annet enn en stor folkemasse som stod rundt å ventet. Vi vandret, ventet og såg på de titalls tusen menneskene som hadde kledd seg ut. Etter to timer, og forsatt ingen parade drog vi hjem. I ettertid har vi fått vite at karnevalet startet klokken 6, og var en samling av dansende, utkledde menesker i gaten, som dere kan se av det lånte bildet under.

Etter den misslykkede paradeletingen søndag var vi mandag klare for en liten tur til stranden her i Setúbal. Vi har tidligere vært på Troia når vi har villet ha sol på kroppen, men ikke altfor langt unna sentrum ligger det tre flotte strender å venter. Og siden spanjolene som bor i residensen har bil, passet det jo ypperlig med en liten kjøretur dit. Vi skulle bare fylle bensin…

Men der kom vi oss ikke fra flekken på en stund. Etter at vi hadde fylt bensin og skulle starte bilen var det ingen reaksjon å få. Bilen ville ikke starte. Så da stod vi der på bensinstasjonen. Taubil ble ringt, Anja og jeg gikk og kjøpte is og jordbær, mens guttene passet på bilen. Og siden ting som sagt tar tid her i Portugal, kom ikke taubilen før etter ca. 2 timer. Men i godt selskap, is, jordbær og volleyball klarte vi oss ypperlig i veikanten.

På kvelden ble det utgång, noe det har blitt litt mye av siste tiden. Men med en godgjeng som den vi er (selv om bildet over, som ble tatt med selvutløser ikke er den beste illustrasjonen), er det viktig å kose seg! Anja har også hatt besøk av sine foreldre, og min mor, søster og mormor kommer på torsdag! I tillegg har vi begynt i ny praksis, som vi riktignok ikke har store inntrykkene av helt enda. Så mer om det kommer senere.

Até logo!

Livet er ikkje akkurat et ball

…men det er no verdt et lite innlegg.

Vi har denne uken hatt våre siste dager på vårt nåværende praksissted, noe som har inkludert eksamen i en pasientsituasjon og generelt lite tid til overs. Enkelt og greit gikk eksamen ut på å presentere deler av et behandlingsopplegg, og ha en samtale/diskusjon rundt intervensjonen etterpå. Det gikk veldig greit for både Anja og meg, som går ut fra første praksisopphold med 18,5 av 20 poeng og stjerne i boka!

Ja, for det har seg slik at man får karakter i praksis, noe vi på ingen måte får i Norge. I tilknytning til dette er det også mye papirarbeid som gjøres annerledes enn hjemme. Vi har egne «log books» hvor vi skal registrere alle pasientdata (fordi teknologi tydeligvis ikke er svært utpreget her nede), og må skrive learning contracts som vi evaluerer underveis, i forhold til egen læring, ambisjoner og mål for praksisoppholdet.

I løpet av denne uken har det som dere sikkert har fått med dere, også vært alle hjerters dag, en «høytid» som går under kategorien latterlig i min bok, og som jeg aldri har hatt stort til overs for. Men nå har det jo seg slik at jeg er nåværende samboer med Anja, som har kjæreste hjemme i Norge. Og i den anledning fikk jeg spørsmål om å fikse en liten oppmerksomhet, og er relativt fornøyd med både resultat og reaksjon fra den heldige pike.

Noe jeg også er fornøyd med er å ha en aldri så liten ferie. Det har seg slik at veilederen vår kom bort til oss etter eksamen onsdag og sa; «Dere er så bleike! Ta dere en ukes ferie og få litt sol på kroppen.» Med andre ord har vi fått fri til onsdag. Hva vi skal benytte tiden med er enda usikkert, og en dag har allerede gått bort på fjasing. Men det er rykter om karneval i helgen, selv om fint få portugisere vet helt hvor, hvorfor og når ting skal skje.

Vi får bare vente i spenning (og det får dere óg)!

 

Skitur til Mullsjö

Hej hej!
Hur är det med dig? Allt väl hemma?

Svensk inspirasjon 😉

Her er det fint som vanlig. Solen skinner og dagene fyker.

Denne uken startet forresten med «studiedag». Da var det duket for en fantastisk skitur til Mullsjö.

300 svenske kr inkl. skiutstyr (eksl. skibriller)

Ikke verdens største alpintanlegg, men fullt brukendes – spesielt om man er kreativ!

Meg og Astrid på bussen - Supertrøtt!

Mullsjö ligger omlag en time fra Jönköping og består av:

– Blåsippebacken (medelsvår)
– Svartebacken (svår)
– Slottsbacken (medelsvår)
– Mellanbacken (lätt)
– Skogsbacken (lätt)
– Barnbacken

Om morgenen når vi reiste var det omlag MINUS 17… Da stod det over 100 studenter reiseklar ved skolen.

Til å frakte oss hadde vi to turbusser med en helt ok standard 😉

Turen var godt organisert slik at vi fikk hentet utstyr ca 30 min etter ankomst.

På vei
Mullsjö Alpint
Svært uvanlig at bussen stopper på toppen av bakken.... Men her i Sverige er ikke toppene så høye.. haha

Mellomsvår
Meg
Henter ski-utstyret 😉

Og her gikk batteriet mitt tom for strøm…

Kommer sikkert flere og en supervittig film av meg når jeg skal forsøke å hoppe på et «hopp» ….

In other words: Eg går på tryne!!! 😀

Så blogges plutselig!

Ha en fortsatt fin kveld alle i hopa!

*Med helsing från Sverige*

Cause this is Africa..

Må berre legge inn litt om korleis Afrika er, sånn generelt berre for å setje litt perspektiv på saker og ting.

Du veit du er i Afrika..

..når det første du møter når du går ut døra er ei høne, ei geit, ei ku, eit esel eller ein salamander.

…når du skal ta dagens første skive og det kryper MINST 20 maur på den og du iherdig prøver å spørre kjøkkendama om det er normalt, men ho berre ler og viser korleis du berre skal dunke skiva litt mot bordkanten for å få vekk eit par av dei.

…når du er konstant forstoppa på tross av fysisk aktivitet og overdose av vatn.

…når det berre er av- og påfunksjon i dusjen, ikkje varmt-kaldt.

…når det kjenst som lottotrekning om det er vatn kvar gong du skal trekke ned i doen, dusje eller vaske henda.

…når du som oftast må dusje ved å helle ei heil bøtte over hovudet medan det blæs inn gjennom gitteret over deg fordi det ikkje er noko vindauge der.

…når du må vaske kleda for hand ute med eit vanleg såpestykke i kaldt vatn.

…når du tørkar deg i ansiktet og kluten er meir skitten enn om du hadde tørka deg under skoa heime i Noreg.

…når du sjekkar om du har fått svettemerke i rumpa kvar gong du reiser deg frå ein stol.

…når du syklar rundt på ein sykkel som er heilt lik den du berre har sett på bilete at oldefar brukte i sin ungdom og du i tillegg syns den er DØDSKUL.

…når mannen på dalladallaen (bussen) må løfte av heile døra for at du skal komme deg inn.

…når du sitter feilvendt i dalladallaen og alle dei 30 stk som er trykt inn i den stirrar deg RETT i auga sjølv om dei ser at du ser dei.

…når du joggar i gatene og ikkje treng bekymre deg for beinhinnebetennelse eller andre belastningsskader fordi ingen vegar har asfalt.

…når du joggar rundt omkring og folk ler og hermar av deg fordi du er kvit OG fordi du joggar.

…når du våknar av bønnerop, etterfulgt av hundar, som toppa seg med hanen og dei store, store høgtalarane som finst på kvart hushjørne.

…når du konstant har MINST 15 myggstikk som klør og halvparten av dei er innan ein omkrins på 6 cm.

…når det du lengtar mest etter er å komme tilbake til myggnettingen.

…når du har blitt så vant til dei søte salamandarane på rommet at din einaste reaksjon er: «Åå, nå er Findus her att.»

…når alle vegar fører fram dit du skal, UANSETT!

…når det verka som verdas mest naturlege ting å tisse og spy på seg.

…når folk ler av deg kvar gong du prøver å dukke unna eit enormt, flygande vesen.

…når det er verdas mest festlege ting at du svarar nokon etter at dei har ropt «mzungu», «good morning» eller «mambo».

…når du prøver å leike litt med ball og plutseleg har fått 90 ungar som står og kikkar på deg.

…når to kvitingar som drikk vatn er dagens happening på den lokale skulen.

…når du går i ei viderosjappe og dei har Prison break på DVD og det finst sesong 1 ,2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9 OG 10, sjølv om dei ikkje finst.

…når ein heilt sesong av ein serie kostar 12 NOK.

…når du må putte alt spiseleg i plastposar og knyte godt att for at ikkje mauren skal finne den.

…når svetten ikkje vil slutte å renne uansett om du sit musestille i to timar.

…når du sovnar som ein stein klokka 2100 kvar kveld og er lys vaken klokka 0600 kvar morgon.

…når det næraste du kjem sex er den 10-åringen som stakk handa si i rumpa di og smilte fint medan han spurde etter pengar.

…når du har ete meir bønner iløpet av tre dagar enn du har gjort dei 23 åra du har levd i Noreg.

…når heile lunsj/middagsmenyen består i tre (litt) forskjellige rettar.

…når det er 50-50 om du kjem fram til rett person sjølv om du har ringt riktig telefonnummer.

…når du får gå forbi 40 stk i bankkø, berre fordi du er kvit.

…når du vert behandla som ein kjendis, berre fordi du er kvit.

…når du dusjar deg i myggspray til alle døgnets tider for så å finne ut at det ikkje hjalp.

…når bussystemet fungerar betre enn i Bergen på tross av at sjølve bussane aldri hadde vorte EU-godkjende.

…når du faktisk ikkje bryr deg om du et innsekt.

…når ein kan bade i kva som helst, utan at nokon bryr seg.

…når du må helsar på alle du møter.

..når du alltid blir møtt med «mambo» «habari» (altså spørsmål om korleis det går) og du UANSETT om du er kjempeobstipert, svetten renn, skuldrene er knallraude av sola og du er så trøtt at du såvidt klarer stå på beina må svare at det går strålandes!

…når alle bærer kofferten sin på hovudet istaden for å nytte hjula.

…når du sitter på dalladallaen med ei stor afrikarumpe og ei svett armhole 3 cm frå ansiktet i tillegg til at du har fått eit lite, ukjend born på fanget.

…når du står og har ein seriøs samtale med ein person og han stikker heile fingen opp i nasa, som om det er verdas mest naturlege ting.

…når du bestiller «plane fries», men ender opp med plane RICE!

…når du lengtar etter snø og slaps.

…når det mjuke knekkebrødet tok tok med deg frå Noreg smakar himmelsk berre fordi du veit at du får i deg næring.

…når det du er mest nøgd med etter ein dag på markedet er den knallblå grilldressbuksa du kjøpte for 50 NOK

…når det kulaste diskoteket i byen ser ut som ungdomsklubben du hang på da du var 12 år og du faktisk likar det.

…når du føler at du er med i «der ingen skulle tru at nokon kunne bu» og du finner ut at du trivst utruleg godt.

Rett og slett, det er fantastisk. YOU GOTTA LOVE IT!

 

-Gudvangen