Setúbal

Nå som dere har sett litt av steder (ok, bare ett) utenfor Setúbal tenkte jeg det var på tide å vise dere litt av byen jeg faktisk bor i. Vi har bare vært her i 3 uker, og har ikke hatt tid til å utforske så mye, men det er alltids noe jeg kan vise dere.

Setúbal er en havneby med ca 90 000 innbyggere, og er mest kjent for å ha avlet opp José Mourinho. Byen er lokalisert på sør-vestkysten av Portugal, ca 40km sør for Lisboa.

Som resten av Portugal kan man også se tegn på den økonomiske utryggheten i Setúbal. Akkurat dette har jeg ikke bilder av, men det kan jeg heller illustrere ved en senere anledning.

Selve kjernen av byen ligger ved havet, og det er veldig idyllisk. Der finner man også hovedgaten med restauranter og barer i tro utfoldelse ved vannet, kombinert med palmetrær og koslige utecafeer.

Her er det også flere store marked. Nesten hver dag kan du få kjøpt friske grønnsaker, frukt og nyfisket fisk på et stort innemarked midt i sentrum. Ellers kan du finne smykker, gamle antikviteter og lignende på utendørs marked i helgene.

Nå håper jeg dere i alle fall har ett lite inntrykk av hvor jeg bor. Flere detaljer og tips kommer når jeg selv har blitt mer kjent med byen. I morgen skal jeg til en annen by, nemlig Lisboa! Mer om det kommer over helgen.

God helg!

Introduksjonsveke i Dar Es Salaam

Introduksjonsveka i Dar Es Salaam er for lengst over, men føler kanskje den er vesentleg å fortelje om. Den gjekk føre seg ved Institute of Social Work (ISW) som er ein del av universitet i Dar. Der hadde Miss Leah og vår gode ven og studentguide, Hassan ansvar for oss. Vi hadde ei fantastisk flott veke og vart varta opp som kongar kvar einaste dag. Ting tok ofte laaaang tid og vi fekk verkeleg oppleve korleis det var å leve etter african time. Ganske smooth, men litt i overkant nokre gonger. Tenker eg tek veka dag for dag og kanskje litt i korte trekk slik at innlegget ikkje vert aaaltfor langt.

Før eg startar vil eg berre sei: Framtidige utvekslingsstundentar, gled dykk til denne veka! Den er fantastisk! Vi hadde nok ikkje overlevd i Dar Es Salaam utan den!

Måndag 02.01

Vart henta av Hassan. Han hadde leigd ein dalla-dalla (lokal buss). Reiste til ambassaden for å registrere oss. Der fekk vi helse på bilete av vår kjære Konge og Dronning.

Det første som møtte oss på norsk i Tanzania var utfyllingsskjema på ambassaden… og det var på nynorsk. Hjarte!

Deretter fekk vi fiksa oss simkort før vi reiste til ISW. Der skulle vi møte Miss Leah. Det tok si tid. Vi åt lunsj i kantina medan vi venta. Det var kjempegodt. Venta eit par timar. Her er Opsal og Hassan. Gladlaksar!

Så kom Miss Leah. Hadde ein liten introduksjon. Etterpå tok Hassan oss med for å sjå på solonedgangen og ete god mat.

I Tanzania nyttar dei tanzanianske shilling. Har hatt store innkjøringsproblem i den kursen. 1 NOK=264 TSH. Gratulerer! Tok ut 200,000 tsh, fekk alt i 5000-lappar. Score!

Tysdag 03.01

Forelesing om Tanzanias velferdsordning. Veldig spanande. Etter lunsj, skaffa oss moden slik at vi vart tilgjengelege. Vi gjekk også tur til ein marknad. Fikk sjå korleis dei laga alt dei selgde. Det var varmt og vi var veldig svette, men det var kjekt.

Etterpå reiste vi til ei strand og tilbragte resten av dagen der. Her i Tanzania et dei middag klokka 20.00. Vi spurde på hotellet om vi kunne bestille middag klokka 17.00. Det var greit, men dei sa det ville ta litt tid. Vi følte jo at vi allereie var på african time, så kvifor ikkje berre vente litt. Såå vi venta.. og venta.. og venta.. nokre fekk maten etter 2,5 time, dei siste fekk maten sin akkurat 3 timar etter vi bestilte! Hurra for african time! Vi hadde det jo fint, så kom myggen på besøk.

Onsdag 04.01

Forelesing på ISW. Miss Leah fortalde oss om HIV og AIDS i Tanzania. Dette var veldig interessant og vi lærte mykje. Blant anna at i Tanzania er det vanleg å ha sex 4-5 gonger dagleg!! Etter lunsj lærte vi om korleis det er å leve med disability og kva som vert sett på som impairement, disability og handicap. Dette var veldig nyttig og vi lærte mykje.

Lunsjen var like god denne dagen. Etterpå reiste vi til eit dagsenter for born. Det var ei dame som dreiv senteren og ho fortalde oss mykje spanande. I Tanzania har kvinnene berre tre månadar med permisjon etter dei har fødd. Etter omvisninga og drikkinga av brus i bakgården fekk vi lov til å leike med borna. Dei var veldig søte, nesten til å ete opp! Trur kanskje ikkje det finst ein einaste unge her som ikkje er søt!

Etter endt skuledag reiste nokon på kino medan nokon reiste tilbake til Passionist Father for å slappe av. Bra dag!

Torsdag 05.01

Vi vart henta tidleg. Leigde ein dalla-dalla. Reiste til Mtoni special school. Der var det ferie, så det var ikkje så spanande.

Fann ein del ungar i gata istaden for. Dei vart glade for å sjå oss, så vi ga dei ballongar.

Tok ei ferje. Den var stor og full, ikkje som Lavik-Oppadal-full, men OVERFULL!

Kjørte ganske langt. Fann ein dyrepark. Venta lenge før vi gjekk inn, uvisst kvifor, sikkert berre for å vere sikker på at vi går på african time.

Det var mange fine dyr der! Heldigvis var dei fleste inngjerda. Lurer på kva skade desse ville gjort dersom dei ikkje var i bur…

Denne derimot var visst ikkje så farleg, så den fekk gå fritt.

Gudvangen vart forresten klora av ein apekatt…i bur. Han var klåfingra og angreip heilt utan forvarsel.

Det gjekk ganske fint. Hellte på antibac med ein gong (sidan det var det næraste eg kom pyrisept) og la på eit par plaster sidan vi er så flinke helsearbeidarar. Var eigentleg ganske nøgd heilt til…

hypokonderane Standal og Vika kom med sine bekymringar om rabies og hepatittar og herpes og alt som var… då vart det andre bollar.

Etter å ha leika i dyrehagen reiste vi til eit hotell der vi sola oss.

Fredag 06.01

Vi besøkte ein gamal village for å sjå korleis dei budde før i tida, og for så vidt no også. Deretter måtte Gudvangen krypa til korset og reise til sjukehuset. Heldigvis var Hassan ein engel og fylgde med heile vegen inn til sjukesenga. Der var det nesten som på reklamen over skumle sjukehus der det kjem folk inn og seier uforståelege ting og går att, berre at det var eit flott sjukehus og at dei var flinke. Vart behandla av fire forskjellege personar på den tida eg var der. Ei som tok imot meg og målte blodtrykk, ho gjekk forresten berre, så eg vart sitjande der med pumpa på armen. Kunne for så vidt sjå at blodtrykket var perfekt, så det gjekk bra. Ein lege kom for å høyre kva problemet var. Prøvde så best eg kunne å forklare at eg vart klora av ein ape, men at eg følte meg fin og at såret var lite og såg bra ut, men at eg ville forsikre meg om at ikkje hadde vorte smitta av rabies eller noko anna rart. Han lo litt då han såg såret, men forsto problemet… trur eg. Ei dame kom og tok blodprøve. Ei anna sto og såg på meg… lenge. Spurde ho kva eg venta på. Så kom ei dame med tablettar til meg. Eg spurde kva det var.. «painkillers», men sjølv om eg prøvde å forklare at eg ikkje hadde noko pain, så måtte eg ta imot. Etter å ha venta litt til tok ho fram to sprøyter. Lur som eg var, hadde eg med meg vaksinasjonskortet. Frykta at den eine var stivkrampa (som eg allereie hadde pint meg gjennom i Noreg). Prøvde å forklare at eg hadde tatt den, viste til og med i kortet mitt, men til inge nytte. Godt eg ikkje har sprøyteskrekk (EG HAR DET), men Hassan holdt meg i handa. Fekk også rabiesvaksine. Tenkte at no var eg vel ferdig, men fekk beskjed om å vente. Kva venta vi på? Joda, vi venta på resultatet av blodprøven. Som sjølvsagt viste at eg var frisk som ein fisk. Sååå…då hadde eg ikkje trengt å pine meg gjennom dei to vaksinene. Hurra!

På veg tilbake til dei andre stoppa vi og åt på Subway, NAM! Så såg vi presidenten.

Beklager lite bilete her, men opplasteren på sida her/internetten min er ikkje heilt på mi side i dag!

Om kvelden hadde vi avskjedsfest før vi vart splitta. Her er heile gjengen med vernepleiarar, fysioar og radiografar og Hassan sjølvsagt. Smil.

Laurdag 07.01

Moshi-gjengen reiste dit. Vi andre reiste til Bongoyo. Ei øy. Dit tok vi båt. Så bada vi, sola oss, spelte beach og kosa oss glugg ihjel. Nokre av oss var blitt forstoppa, så vi måtte iherdig prøve å forklare dette på eit apotek. Scora og fekk tak i duphalac. Det funka.

Om kvelden gjekk dei 6 siste vernepleiarane og dei 2 fysioane på ein beachbar for å kose seg. Nokon var litt solbrente og Standal følte seg plutseleg ikkje så ginger lengre.Score.

Gudvangen og Opsal klar for morro i Morogoro.

Gudvangen prøvde å bestille «plane fries». Gjekk ikkje så bra… endte opp med plane RICE! Jaja, mat er mat.. var godt!

 

 

Sundag 08.01

Klar for avreise til Morogoro saman med fysioane Norman og Kjosaas. Turen starta faktisk litt kritisk med eit par tima i solsteiken, utan skugge..

i påvente av ein buss som ALLE skulle presse seg inn på samstundes… sjølv om det var nummererte seter. Det gjekk fint, men vi hra veldig svett og det var ikkje berre svette som sat att på svetteduken etter ÉIN tørk i ansiktet.

Bussturen var kjekk med skrikande barn, selgarar som konstant skulle tilby noko både inne og utanfor vindauget, folk som gjekk fram og tilbake og sola som steikte. sjølvsagt var det ingen air condition, men det gjekk bra og vi koste oss til ein viss grad.

Etter bortimot fire timar var vi endeleg framme! Fann oss ein taxi og kom glade fram til praksisplassen.

Fekk oss eit rom og var godt nøgde. Eg har kaøysenga og Opsal har den fine.

HUH, dette vart langt! Får håpe det var verd å lese.

-Gudvangen

Praksis på Ryhov

Nå kan dere angre! haha

Det er utrolig kjekt i praksis her og alle er kjempesnille og hjelpsomme!

Jeg har nå begynt i min praksis her på Länssjukuset i Ryhov hvor jeg er  plassert på MR i min første periode. I tillegg til det skal jeg også inneom CT, Konvensjonell og angio.

Foreløpig, det jeg liker best med MR tror jeg må være at vi får kjøre MR hjerte!

Det fikk jeg være med på i dag og jeg må si det er utrolig spennende og ikke minst veldig krevende.

Her forsvinner det vi har lært om coronare plan, sagitale plan og axiale (transversale) plan og vi lærer mer om 2 kammer, 3 kammer, 4 kammer og kort axiale snitt. Jeg får også lære mye mer om EKG  og plassering av EKG.

I tillegg har de ingen egen barneklinikk her, så jeg får sikkert oppleve barn på MR, noe som kommer til å blir veldig utfordrende og kjekt. For ikke bare det at det er barn, men barn som skal få anestesi.

I dag har jeg vært med en kjempedyktig dame på MR av hjertet + en hjertelege rett ved siden av så her var det bare å fyre løs med spørsmål.

Har også fått satt noen veneflon samt kjørt MR abdomen med trigging, MR rectum, med fokus på cancer og kne.

Og til slutt vil jeg bare si, her heter det ikke «Hold pusten». Så hvis du syns det er skummelt å si til pasientene gjennom mikrofonen på MR,  så prøv å si «Hold andan!» hehe

– Lene-

Troia

WARNING: kan inneholde bilder som trigger misunnelse.

Men på en annen side kan det også være en trigger for folk som tenker på å dra på utveksling, så bare forsett å les! Det har seg slik at man på utveksling ikke bare lærer mye faglig, man får også oppleve et nytt sted, nye mennesker og en ny kultur. Litt av aspektet med nye steder tenkte jeg at jeg skulle vise dere i dag.

Det var mange grunner til at jeg valgte Portugal som mitt utvekslingssted. Og selv om det på ingen måte var hovedgrunnen, er det ikke å forakte at det er meget fint vær her! Vi har hatt en dag med regn, men utover det så har det vært full sol hver eneste dag, noe som ikke akkurat skriker januar på samme måte som Bergen.

På lørdag var det meldt strålende sol og ekstra varmt, så Anja og jeg kunne ikke la sjansen gå fra oss til å få litt sol på kroppen. Vi drog med oss en tysk utvekslingsstudent, Tabea, og satte kursen mot Troia.

Troia er en halvøy lokalisert bare en 15minutters ferjetur fra Setúbal. I løpet av de siste årene har turistnæringen sett potensiale i stedet, og det er kommet fram en mengde moderne hotell og et anerkjent kasino, for å nevne noe. Men tross dette er den idylliske strandlinjen som nesten går rundt hele øya forsatt fredet.

Ferjene går hyppig, så her kan du dra ut for bare en times strandliv, eller for en helaften. Alt etter dine ønsker. Vi drog ut i 12tiden på lørdag og returnerte klokken 17 etter en herlig dag fylt med beach-volleyball, piknik og en 4×4 økt i vannkanten.

På veien over/tilbake er det også muligheter for å se delfiner. To utvekslingsstudenter fra Nederland påsto å ha sett noen på lørdag, men det har gått oss hus forbi. Da er det ikke annet å gjøre enn å ta turen tilbake en annen dag. Huff så kjedelig.

LIVET DERE!

Clínica Saúdis

…er navnet på klinikken hvor vi har praksis akkurat nå. Her skal vi være i totalt 6 uker, før vi turer videre til vårt andre praksissted. Praksis i Portugal er nemlig delt opp i 2 x 6 uker, så du får erfart litt forskjellig. Teknisk sett skal man i 3. klasse fysioterapi ha sykehuspraksis, noe dette ikke er, så ideelt sett er dette perfekt for 2. klassinger. Men når det er sagt, ikke la det hindre deg i å dra på utveksling! For mye lærer du uansett.

Clínica Saúdis er en nevrologisk klinikk som er lokalisert midt i sentrum av Setúbal. Pasientene som blir tatt inn på klinikken er av vår kliniske veileder definert som komplekse saker, og det blir brukt mye tid på de få pasientene som blir tatt inn. En ting er sikkert; her får du i alle fall lært hvor forskjellige pasienter kan være, og hvordan man må legge opp behandlingen deretter.

En del av behandlingslokalet

På en vanlig dag begynner vi 09.30 og er ferdig alt fra 13.00 til 16.00 alt etter hvor mange pasienter vi har den dagen. De to første ukene observerte vi mye og var med på den behandlingen vår kliniske veileder gjorde. Nå har vi derimot fått mer ansvar for våre egne pasienter og får til en viss grad legge opp vår egen behandling, med nøye oppfølging av veileder.

Per dags dato har vi to egne pasienter med henholdsvis TBI og hjerneslag. Når det gjelder behandlingen av disse pasientene har vi merket ekstrem forskjell fra hvordan ting blir gjort i Norge. Der vi er vant med å bruke ca. 1 time på undersøkelse bruker de her flere dager med nøye undersøkelse av hver minste ting.

Tven i bakgrunnen blir hyppig brukt til virtual sport games med vår TBI pasient

Det at vi begynner å ha egne pasienter er spennende, men også utfordrende. Verken Anja eller jeg er flytende når det kommer til portugisisk, så når du har en pasient i 70årene som ikke snakker ett kvekk engelsk kan det by på problemer. Men heldigvis er det alltid mange behandlere rundt som kan hjelpe. I tillegg er vi totalt 7 elever der, så vi er som regel 2-3 studenter på hver pasient.

Og de av pasientene som kan litt engelsk bruker det til beste evne og snakker i ett sett og hjelper gjerne til om det skulle bli kommunikasjonsproblemer. Generelt sett har alle pasientene vært slik til nå, engelskkunnskaper eller ei; ekstremt snakksalig og hyggelige. Vi har allerede blitt tilbudt vår første melkesjokolade for god innsats!

Mer av behandlingslokalet

Det at vi er mange studenter i tillegg til mange hyggelige veiledere gjør at det er et ekstremt godt miljø på arbeidsplassen! Og i god Portugal-kultur har vi som regel lunsj i godt over en time før vi gjerne går til cafeen på hjørnet og drikker kaffe i solen.

Lunsjtid med spill og leker er ikke å forakte

Praksis i utlandet er som dere kanskje skjønner ikke å forakte! Det pene været er heller ikke veldig demotiverende. I går var vi på en liten tur til øya Troia, mer om det kommer i neste innlegg.

Stay tuned!

Kapittel 1: Kick-off week

Vel, da var kick off-uken offisielt over.

Dagene har hovedsakelig vært fylt med musikk, dans, mat og drikke, men det har også være mye informasjon som library tour, bus tour, hospital tour samt interessante forelesninger.

Tiden har gått veldig fort og vi har hoppet fra det ene til det andre. Så jeg tenkte på poste litt bilder jeg har tatt gjennom uken. De forklarer nok en del mer enn det jeg kan si.

Have fun!

Adeus Noruega

Bem Vindo Portugal!

Hvor var vi? Jo, vi stod på Gardermoen og ventet spent på boorde flyet til Lisboa. Turen gikk fint, og etter 40min med tog ankom vi havnebyen Setúbal som skal være vårt hjem nå de kommende månedene.

Rommet

Rommet mitt på studenthjemmet. Beklager manglende militær brettekant. 

Siden alt hadde gått knirkefint til da, måtte selvsagt noe feile. Vi ankom Residencia de Estudantes rundt 18.00 torsdag kveld, men fikk ikke komme inn på rommene våre fordi vi ikke hadde papirer. Første kveld ble derfor tilbragt på hotell med chips og brus til middag. Dagen etter kom vi oss til skolen, og med et par portugisiske fraser fikk vi omsider fikset oss papirer og innpass til studentboligene.

Det å bo på studentbolig er relativt ypperlig. Vi søkte før vi drog, og det var en lett prosess. Vi betaler ca 1200NOK hver mnd for å bo her, noe som inkluderer nyvaskede håndkle og sengetøy hver uke, i tillegg til at bad og kjøkken blir vasket for deg ca annenhver dag. LUKSUS.

Kjøkken

Kjøkkenet

Selve standarden på studentboligene er det ikke noe spesielt å utsette på. Det er litt lytt, så når de døgnville spanjolene danser salsa og de polske studentene tar seg en vodkashot kan det gå utover nattesøvnen. Men foreløpig har det ikke bydd på store problemer.

Det at det er andre internasjonale studenter her er derimot et stort pluss. Vi er på en måte stuet inn i vår egen fløy, så det er lett å komme i kontakt med andre spennende, artige mennesker som er i samme situasjon som deg. I et nytt land, uten briljante portugisisk-kunnskaper.

Godt med skapplass er der også. Jeg er som dere ser like glad i sko som fotballfrue. 

Studentboligene ligger plassert ca 10min gange fra skolen, hvor det er et treningssenter der, for de av dere som er glad i å trene. Men når det er sagt er det også ypperlige forhold for trening rett utenfor døren. Etter en kjapp joggetur kommer du til en park hvor det er innlagt stopp hvor du kan gjøre styrkeøvelser. Eller så kan du gjøre som meg og Anja, ta med deg slynge og bruke treet rett utenfor.

The world is your gym.

Fra sentrum av Setúbal er det en 10min busstur til studentboligene. Det går busser hvert 20min noe som er veldig greit og lettvint for meg og Anja som er i praksis i sentrum. Mer om hvor vi er i praksis og hvordan det er kommer ett nytt innlegg om om ikke så lenge.

Chiao!

Kick off-uken er i gang!

Kick off-uken er nå sparket i gang.

I går hadde vi et introduksjonsmøte med alle utvekslingsstudentene på helsefag, svensk kurs, gratis middag/ lunsj og informasjonsmøte med bostedskontoret.

Masse nyttig informasjon hele veien! Det må jeg si.

Jeg vil komme mye mer tilbake til kick off uken etter hvert, dette var egentlig ment som et lite snarinnlegg før jeg trasker til skolen(kl.14!!!)

Jeg var nemlig og besøkte A6 i Jönköping da jeg plutselig fikk intens hodepine.. Hjemme (i Norge) ville jeg normalt sett gått og kjøpt meg en eske med noen smertestillende og drukket litt vann, så det var det jeg gjorde, altså jeg gikk til butikken, tok med meg en flaske sanasol og en liten eske paracetamol og vandret til kassen.

Ganske fornøyd vel og merke fordi jeg fant det fort og greit uten og måtte gå gjennom hele butikken. Så når jeg kom til kassen spurte de etter legitimasjon, forsåvidt helt greit. Hadde jo tenkt å betale med kort uansett, så jeg strakte det frem og sa «selvsagt, her».

Damen bak kassen gryntet litt og spurte om jeg hadde noe annet, så jeg kikket ned i kortholderen og spurte «studentbevis? Det er bilde på det også».

Damen i kassen virket ikke særlig fornøyd så hun reiste seg og gikk bort til damen i nabokassen og spurte. Da hun kom tilbake til meg sa hun «Tyvär.. Det går inte.» Så jeg spurte nyskjerrig tilbake: «Hva er gyldig legitimasjon da?» Non ting annat…. Pass, körkort…»

Så hodepinen forfulgte meg desverre hjem med bussen til jeg fikk tatt litt vitaminer, spist noe mat og drukket noe vann .

Så nå er jeg klar for kick off, HURRA!!!

Ha en fin dag 🙂

Kom, bli med meg på utveksling til Tanzania!

Hei alle lesarar!

Startar med ein liten introduksjon av meg sjølv og mi utveksling til Tanzania.

Marita er mitt namn. Eg er ei jente frå Sogn som no går tredje og siste år på vernepleie ved HIB. Eg har valt å reise på utveksling til Tanzania, nærare sagt Morogoro. Der skal eg ha min siste praksisperiode, før eg forhåpentlegvis kan kalla meg vernepleiar. Eg skal, saman med Bjarte Opsal, jobbe på ein institusjon for born med psykisk utviklingshemming. Senteret heiter Amani Centre og ligg som sagt i Morogoro, cirka tre timar frå Dar Es Salaam.

Det er nok fleire grunnar til at eg har tatt dette valet med utveksling. Eg syns det er svært spanande med nye utfordringar, ein ny og ukjend kultur, kjekke folk å reise med, ein god erfaring å ta med seg vidare og at det vil vere spanande å prøve noko anna enn Bergen kommune sidan eg først har sjansen.

I starten av søkeprosessen til utvekslinga var det ein del kluss både her og der, og eg hadde eigentleg bestemt meg for å ikkje reise. Prosessen fram mot avreise har vore litt opp og ned, men eg er veldig glad for at eg ikkje trakk meg.

Den 28. desember starta eg mi ferd ut i den store vide verda. Sjølve praksisperioden min starta ikkje før 2. januar, men saman med sju medstudentar fann eg ut at det ville vere lurt å starte turen med nyttårsfeiring på Zanzibar. Der nytta vi tida til å kjenne litt på den afrikanske kulturen, bli van med den intense varmen, prøve oss på swahilien og berre slappe av og lade opp til våre nye eventyr. Vi fekk også selskap av fem radiografstudentar frå HIB, noko vi sat stor pris på. Det har vel igrunn ingen fagleg innhald, men slenger likevel med nokre bileter som viser kor flott vi hadde det (i tilfelle framtidige utvekslingsstudentar treng litt tips og motivasjon for å reise).

Vi budde på Dolphin Bay Resort i ein by som heiter Kizimkazi heilt på sørspissen av øya. Var eit fantastisk hotell der vi budde i ein stor villa. Mannen som eigde hotellet var dansk, så det var mange europearar der. Vil verkeleg anbefal dette hotellet. Det var litt dyrt, men overkommelig for berre nokre få netter og delt på 8 stk. Dette var villaen vår!

Her er heile vernepleiargjengen som reiser (minus to som ikkje landa i Dar Es Salaam før 2. januar.)

Bak f.v.: Cecilie Storm, Rebecka Husvik, Kjersti Skeie Sunde, Nathalie Regin Vika, Ane Vinjerui, Bjarte Opsal, meg sjølv og Ingvill Standal. Fantastisk gjeng!

Etter nokre dagar på Zanzibar reiste vi vidare til Dar Es Salaam for å tilbringe ei veke der ved Institute of Social Work (ISW). Der møtte vi også dei to siste vernepleiarane og to fysiostudentar. Saman var vi altså 17 studentar frå HIB som tilbragte ei veke saman. Trur nesten det må verte eit eige innlegg om den veka, for der er det slutt på tørrpraten og starten på det faglege.

Stay tuned!

– Gudvangen

Hvorfor utveksling?

jo det skal jeg fortelle deg! Men først skal jeg fortelle litt om meg selv.

Mitt navn er Halldis Nygård Knapstad, jeg er en 21 år gammel jente fra Florø, som studerer fysioterapi i Bergen. Jeg er smilende og blid, med et hint av ironi, og kan i noen sammenhenger bli tolket som useriøs.

Meg

Meg.

Allerede som liten jente fattet jeg en stor interesse for fotball, musikk og dans og det er noe som opptok mesteparten av min tid i tenårene. Jeg har arbeidet som danseinstruktør og dratt på barnehjems-turné til Malawi med dansegruppen Spontan.

Spontan i Malawi.

Spontan i Malawi.

I løpet av de siste årene har musikk og dans tatt turen ut av livet mitt, og det er fotball som står igjen som min største interesse. I denne kategori er det Manchester United som står mitt hjerte nærmest. Jeg spilte selv aktivt fram til 2010, men nå er fotballskoene lagt på hyllen, og skli-taklinger på halvvått gress er byttet ut med en mer virtuell opplevelse foran fjernsynet med Premier League-studio på høyt volum.

To Old Trafford, to see United

Når jeg fra tid til annen drar ut fra den virtuelle verden er det her jeg trives best.

I 2. klasse på vgs drog jeg på utveksling til Ecuador, og reising har generelt appellert veldig til meg. Så når jeg på ny fikk muligheten til å dra på utveksling kunne jeg ikke la den gå fra meg. Det å få møte nye mennesker, oppleve en spennende kultur og lære et nytt språk er tusen ganger bedre enn en charterferie til Gran Canaria.

I tillegg tror jeg at det å reise på utveksling kan gi deg et stort fortrinn i din kommende karriere. Det å oppleve en ny kultur og infrastruktur, kan gjøre deg bedre rustet til å takle utfordringer som kan komme i et stadig mer flerkulturelt samfunn.

Derfor var det ikke stort annet å gjøre enn å gripe sjansen. Jeg satte meg ned foran datamaskinen og såg på de ulike mulighetene jeg hadde som fysioterapistudent. På hib sine sider er det god informasjon om de ulike stedene, og internasjonal kontakt på lærestedet har vært til stor hjelp. Etter en utvelgelsesprosess falt valget til slutt på Portugal. Et land jeg aldri har besøkt, et språk jeg ikke kan og en kultur jeg lengter etter å kjenne.

Jeg og min klassevenninne Anja søkte, vi ventet og fikk svar om at vi kom inn. Papir ble fylt ut, tiden gikk, og vips stod vi der. På Gardermoen med en enveis-billett til Lisboa, Portugal. Hvordan turen gikk, og hvordan vi ble møtt kommer det et innlegg om før du aner.

Meg og Anja.

Meg og Anja.

Stay tuned!