På utveksling med Høgskulen på Vestlandet

…er navnet på klinikken hvor vi har praksis akkurat nå. Her skal vi være i totalt 6 uker, før vi turer videre til vårt andre praksissted. Praksis i Portugal er nemlig delt opp i 2 x 6 uker, så du får erfart litt forskjellig. Teknisk sett skal man i 3. klasse fysioterapi ha sykehuspraksis, noe dette ikke er, så ideelt sett er dette perfekt for 2. klassinger. Men når det er sagt, ikke la det hindre deg i å dra på utveksling! For mye lærer du uansett.

Clínica Saúdis er en nevrologisk klinikk som er lokalisert midt i sentrum av Setúbal. Pasientene som blir tatt inn på klinikken er av vår kliniske veileder definert som komplekse saker, og det blir brukt mye tid på de få pasientene som blir tatt inn. En ting er sikkert; her får du i alle fall lært hvor forskjellige pasienter kan være, og hvordan man må legge opp behandlingen deretter.

En del av behandlingslokalet

På en vanlig dag begynner vi 09.30 og er ferdig alt fra 13.00 til 16.00 alt etter hvor mange pasienter vi har den dagen. De to første ukene observerte vi mye og var med på den behandlingen vår kliniske veileder gjorde. Nå har vi derimot fått mer ansvar for våre egne pasienter og får til en viss grad legge opp vår egen behandling, med nøye oppfølging av veileder.

Per dags dato har vi to egne pasienter med henholdsvis TBI og hjerneslag. Når det gjelder behandlingen av disse pasientene har vi merket ekstrem forskjell fra hvordan ting blir gjort i Norge. Der vi er vant med å bruke ca. 1 time på undersøkelse bruker de her flere dager med nøye undersøkelse av hver minste ting.

Tven i bakgrunnen blir hyppig brukt til virtual sport games med vår TBI pasient

Det at vi begynner å ha egne pasienter er spennende, men også utfordrende. Verken Anja eller jeg er flytende når det kommer til portugisisk, så når du har en pasient i 70årene som ikke snakker ett kvekk engelsk kan det by på problemer. Men heldigvis er det alltid mange behandlere rundt som kan hjelpe. I tillegg er vi totalt 7 elever der, så vi er som regel 2-3 studenter på hver pasient.

Og de av pasientene som kan litt engelsk bruker det til beste evne og snakker i ett sett og hjelper gjerne til om det skulle bli kommunikasjonsproblemer. Generelt sett har alle pasientene vært slik til nå, engelskkunnskaper eller ei; ekstremt snakksalig og hyggelige. Vi har allerede blitt tilbudt vår første melkesjokolade for god innsats!

Mer av behandlingslokalet

Det at vi er mange studenter i tillegg til mange hyggelige veiledere gjør at det er et ekstremt godt miljø på arbeidsplassen! Og i god Portugal-kultur har vi som regel lunsj i godt over en time før vi gjerne går til cafeen på hjørnet og drikker kaffe i solen.

Lunsjtid med spill og leker er ikke å forakte

Praksis i utlandet er som dere kanskje skjønner ikke å forakte! Det pene været er heller ikke veldig demotiverende. I går var vi på en liten tur til øya Troia, mer om det kommer i neste innlegg.

Stay tuned!

Vel, da var kick off-uken offisielt over.

Dagene har hovedsakelig vært fylt med musikk, dans, mat og drikke, men det har også være mye informasjon som library tour, bus tour, hospital tour samt interessante forelesninger.

Tiden har gått veldig fort og vi har hoppet fra det ene til det andre. Så jeg tenkte på poste litt bilder jeg har tatt gjennom uken. De forklarer nok en del mer enn det jeg kan si.

Have fun!

Bem Vindo Portugal!

Hvor var vi? Jo, vi stod på Gardermoen og ventet spent på boorde flyet til Lisboa. Turen gikk fint, og etter 40min med tog ankom vi havnebyen Setúbal som skal være vårt hjem nå de kommende månedene.

Rommet mitt på studenthjemmet. Beklager manglende militær brettekant. 

Siden alt hadde gått knirkefint til da, måtte selvsagt noe feile. Vi ankom Residencia de Estudantes rundt 18.00 torsdag kveld, men fikk ikke komme inn på rommene våre fordi vi ikke hadde papirer. Første kveld ble derfor tilbragt på hotell med chips og brus til middag. Dagen etter kom vi oss til skolen, og med et par portugisiske fraser fikk vi omsider fikset oss papirer og innpass til studentboligene.

Det å bo på studentbolig er relativt ypperlig. Vi søkte før vi drog, og det var en lett prosess. Vi betaler ca 1200NOK hver mnd for å bo her, noe som inkluderer nyvaskede håndkle og sengetøy hver uke, i tillegg til at bad og kjøkken blir vasket for deg ca annenhver dag. LUKSUS.

Kjøkkenet

Selve standarden på studentboligene er det ikke noe spesielt å utsette på. Det er litt lytt, så når de døgnville spanjolene danser salsa og de polske studentene tar seg en vodkashot kan det gå utover nattesøvnen. Men foreløpig har det ikke bydd på store problemer.

Det at det er andre internasjonale studenter her er derimot et stort pluss. Vi er på en måte stuet inn i vår egen fløy, så det er lett å komme i kontakt med andre spennende, artige mennesker som er i samme situasjon som deg. I et nytt land, uten briljante portugisisk-kunnskaper.

Godt med skapplass er der også. Jeg er som dere ser like glad i sko som fotballfrue. 

Studentboligene ligger plassert ca 10min gange fra skolen, hvor det er et treningssenter der, for de av dere som er glad i å trene. Men når det er sagt er det også ypperlige forhold for trening rett utenfor døren. Etter en kjapp joggetur kommer du til en park hvor det er innlagt stopp hvor du kan gjøre styrkeøvelser. Eller så kan du gjøre som meg og Anja, ta med deg slynge og bruke treet rett utenfor.

The world is your gym.

Fra sentrum av Setúbal er det en 10min busstur til studentboligene. Det går busser hvert 20min noe som er veldig greit og lettvint for meg og Anja som er i praksis i sentrum. Mer om hvor vi er i praksis og hvordan det er kommer ett nytt innlegg om om ikke så lenge.

Chiao!

Kick off-uken er nå sparket i gang.

I går hadde vi et introduksjonsmøte med alle utvekslingsstudentene på helsefag, svensk kurs, gratis middag/ lunsj og informasjonsmøte med bostedskontoret.

Masse nyttig informasjon hele veien! Det må jeg si.

Jeg vil komme mye mer tilbake til kick off uken etter hvert, dette var egentlig ment som et lite snarinnlegg før jeg trasker til skolen(kl.14!!!)

Jeg var nemlig og besøkte A6 i Jönköping da jeg plutselig fikk intens hodepine.. Hjemme (i Norge) ville jeg normalt sett gått og kjøpt meg en eske med noen smertestillende og drukket litt vann, så det var det jeg gjorde, altså jeg gikk til butikken, tok med meg en flaske sanasol og en liten eske paracetamol og vandret til kassen.

Ganske fornøyd vel og merke fordi jeg fant det fort og greit uten og måtte gå gjennom hele butikken. Så når jeg kom til kassen spurte de etter legitimasjon, forsåvidt helt greit. Hadde jo tenkt å betale med kort uansett, så jeg strakte det frem og sa «selvsagt, her».

Damen bak kassen gryntet litt og spurte om jeg hadde noe annet, så jeg kikket ned i kortholderen og spurte «studentbevis? Det er bilde på det også».

Damen i kassen virket ikke særlig fornøyd så hun reiste seg og gikk bort til damen i nabokassen og spurte. Da hun kom tilbake til meg sa hun «Tyvär.. Det går inte.» Så jeg spurte nyskjerrig tilbake: «Hva er gyldig legitimasjon da?» Non ting annat…. Pass, körkort…»

Så hodepinen forfulgte meg desverre hjem med bussen til jeg fikk tatt litt vitaminer, spist noe mat og drukket noe vann .

Så nå er jeg klar for kick off, HURRA!!!

Ha en fin dag 🙂

Hei alle lesarar!

Startar med ein liten introduksjon av meg sjølv og mi utveksling til Tanzania.

Marita er mitt namn. Eg er ei jente frå Sogn som no går tredje og siste år på vernepleie ved HIB. Eg har valt å reise på utveksling til Tanzania, nærare sagt Morogoro. Der skal eg ha min siste praksisperiode, før eg forhåpentlegvis kan kalla meg vernepleiar. Eg skal, saman med Bjarte Opsal, jobbe på ein institusjon for born med psykisk utviklingshemming. Senteret heiter Amani Centre og ligg som sagt i Morogoro, cirka tre timar frå Dar Es Salaam.

Det er nok fleire grunnar til at eg har tatt dette valet med utveksling. Eg syns det er svært spanande med nye utfordringar, ein ny og ukjend kultur, kjekke folk å reise med, ein god erfaring å ta med seg vidare og at det vil vere spanande å prøve noko anna enn Bergen kommune sidan eg først har sjansen.

I starten av søkeprosessen til utvekslinga var det ein del kluss både her og der, og eg hadde eigentleg bestemt meg for å ikkje reise. Prosessen fram mot avreise har vore litt opp og ned, men eg er veldig glad for at eg ikkje trakk meg.

Den 28. desember starta eg mi ferd ut i den store vide verda. Sjølve praksisperioden min starta ikkje før 2. januar, men saman med sju medstudentar fann eg ut at det ville vere lurt å starte turen med nyttårsfeiring på Zanzibar. Der nytta vi tida til å kjenne litt på den afrikanske kulturen, bli van med den intense varmen, prøve oss på swahilien og berre slappe av og lade opp til våre nye eventyr. Vi fekk også selskap av fem radiografstudentar frå HIB, noko vi sat stor pris på. Det har vel igrunn ingen fagleg innhald, men slenger likevel med nokre bileter som viser kor flott vi hadde det (i tilfelle framtidige utvekslingsstudentar treng litt tips og motivasjon for å reise).

Vi budde på Dolphin Bay Resort i ein by som heiter Kizimkazi heilt på sørspissen av øya. Var eit fantastisk hotell der vi budde i ein stor villa. Mannen som eigde hotellet var dansk, så det var mange europearar der. Vil verkeleg anbefal dette hotellet. Det var litt dyrt, men overkommelig for berre nokre få netter og delt på 8 stk. Dette var villaen vår!

Her er heile vernepleiargjengen som reiser (minus to som ikkje landa i Dar Es Salaam før 2. januar.)

Bak f.v.: Cecilie Storm, Rebecka Husvik, Kjersti Skeie Sunde, Nathalie Regin Vika, Ane Vinjerui, Bjarte Opsal, meg sjølv og Ingvill Standal. Fantastisk gjeng!

Etter nokre dagar på Zanzibar reiste vi vidare til Dar Es Salaam for å tilbringe ei veke der ved Institute of Social Work (ISW). Der møtte vi også dei to siste vernepleiarane og to fysiostudentar. Saman var vi altså 17 studentar frå HIB som tilbragte ei veke saman. Trur nesten det må verte eit eige innlegg om den veka, for der er det slutt på tørrpraten og starten på det faglege.

Stay tuned!

– Gudvangen

…jo det skal jeg fortelle deg! Men først skal jeg fortelle litt om meg selv.

Mitt navn er Halldis Nygård Knapstad, jeg er en 21 år gammel jente fra Florø, som studerer fysioterapi i Bergen. Jeg er smilende og blid, med et hint av ironi, og kan i noen sammenhenger bli tolket som useriøs.

Meg.

Allerede som liten jente fattet jeg en stor interesse for fotball, musikk og dans og det er noe som opptok mesteparten av min tid i tenårene. Jeg har arbeidet som danseinstruktør og dratt på barnehjems-turné til Malawi med dansegruppen Spontan.

Spontan i Malawi.

I løpet av de siste årene har musikk og dans tatt turen ut av livet mitt, og det er fotball som står igjen som min største interesse. I denne kategori er det Manchester United som står mitt hjerte nærmest. Jeg spilte selv aktivt fram til 2010, men nå er fotballskoene lagt på hyllen, og skli-taklinger på halvvått gress er byttet ut med en mer virtuell opplevelse foran fjernsynet med Premier League-studio på høyt volum.

Når jeg fra tid til annen drar ut fra den virtuelle verden er det her jeg trives best.

I 2. klasse på vgs drog jeg på utveksling til Ecuador, og reising har generelt appellert veldig til meg. Så når jeg på ny fikk muligheten til å dra på utveksling kunne jeg ikke la den gå fra meg. Det å få møte nye mennesker, oppleve en spennende kultur og lære et nytt språk er tusen ganger bedre enn en charterferie til Gran Canaria.

I tillegg tror jeg at det å reise på utveksling kan gi deg et stort fortrinn i din kommende karriere. Det å oppleve en ny kultur og infrastruktur, kan gjøre deg bedre rustet til å takle utfordringer som kan komme i et stadig mer flerkulturelt samfunn.

Derfor var det ikke stort annet å gjøre enn å gripe sjansen. Jeg satte meg ned foran datamaskinen og såg på de ulike mulighetene jeg hadde som fysioterapistudent. På hib sine sider er det god informasjon om de ulike stedene, og internasjonal kontakt på lærestedet har vært til stor hjelp. Etter en utvelgelsesprosess falt valget til slutt på Portugal. Et land jeg aldri har besøkt, et språk jeg ikke kan og en kultur jeg lengter etter å kjenne.

Jeg og min klassevenninne Anja søkte, vi ventet og fikk svar om at vi kom inn. Papir ble fylt ut, tiden gikk, og vips stod vi der. På Gardermoen med en enveis-billett til Lisboa, Portugal. Hvordan turen gikk, og hvordan vi ble møtt kommer det et innlegg om før du aner.

Meg og Anja.

Stay tuned!

Vi har denne uken som gikk hatt noen timer på skolen. Helt i starten var det kursintroduksjon, hvor vi fikk noen lister med svenske ord og settinger som kunne være nyttig å kunne.

Deretter hadde vi rollespill hvor vi brukte disse svenske setningene opp mot en undersøkelse. Dette var utrolig morsomt og lærerikt da jeg kunne så og si snakke svensk og de fra Holland og Belgia snakket noe dårligere.

Men det skal de ha, de var flinke! Jeg forstod dem! 😀

Så nå kan vi snakke litt svensk sammen.. hehe 🙂

Seinere den samme dagen hadde vi en god forelesning om thorax regionen. Dyktig lærer i dette faget.

Dagen etter hadde vi en forelesning om MR og MR safety. Også litt OK med repitisjon da jeg skal ut i MR praksis først. Denne forelesningen tok for det meste for seg MR hjertet, som jeg skal få være med på!

Gleder meg kjempemasse siden hjemme i Norge mener jeg dette gjøres  på en annen avdeling enn den avdelingen vi er utplassert på, nemlig kardiologisk avd tror jeg.

Vi fikk også se mange bilder og vite litt om hvilke bilder som er vanlig å ta av hjertet ved MR. Med andre ord så begynner jeg å glede meg til praksis!

Dagen i går var også veldig interessant. Da møtte vi på røntgenlabben hvor vi skulle kjenne igjen ulike skjelettstrukturer. Igjen repetisjon, men dog nødvendig er jeg redd for. Alt for tubeculums, joints, til fossa og sesamoids 😉

Deretter gjorde vi det samme med sykdomstilstander. Då skulle vi fortelle hva vi så på bildene. Og jeg må si her var hun ene fra Holland kjempeflink. Jeg syns det var vanskelig. Så vi kunne brukt mer tid på det hjemme i Norge 🙂

Etter det fikk vi hver sin oppgave om å finne en bestemt patologi på enten CT bilder, MR bilder eller skjelettbilder.

Min oppgave var å finne en milt ruptur eller som det heter «splen ruptur» og vise de andre bildene og forklare.

Så, utenom alle disse skoletingene er det veldig aktuelt å gå «fika» her her Sverige 😉 (du kan google det for å finne ut ka det betyr, det måtte eg første gang )

Ha en fortsatt strålende dag!

-Lene-

Fredag 6. januar var det klart for avreise.

På reisen med meg ned til Sverige var jeg så heldig å ha med meg kjæresten min. Siden jeg var den eneste fra vår skole som skulle reise hit så var det ekstra fint å ha noen å reise med.

Flyet gikk da klokken 06.00 fra Bergen, landet i Copenhagen halv 8 før vi måtte traske oss videre til flyet som gikk videre til Götebörg klokken 08.10.

Etter dette var det et par bussturer som stod for tur. En med flybuss fra Landvetter Airport til Götebörg Centralstasjon (buss og togstasjon) og en lengre busstur fra Götebörg til Jönköping.

Så da vi endelig kom til Jönköping ca 2-3 timer seinere (ca 13.00) møtte vi Linda. Hun var lærer ved hälsehøgskolen og virket som en utrolig hyggelig dame. I forkant av reisen fikk jeg mobilnummeret hennes sånn at det var lett for meg å holde kontakten med henne. Jeg sendte meldinger til hun under hele reisen, hvor langt vi hadde kommet og når vi forventet å være på Centralstasjonen. Uheldigvis hadde hun glemt skiltet der det sto «Lene»  men som hun skrev i meldingen: «Jag har en svart mössa med som det står O’Learys med grön text på så ni hittar mig nog ända.» (Det viste seg forresten å være en veldig stor pub her nede.. hihi ) Så vi fant henne ganske lett 😀

 

Så då var det opp til skolen for å få bosted. Desverre åpnet ikke kontoret før klokken 15, så vi endte opp med å gå og spise på det som nå er blitt min favoritt kafè «Kaffe Paus». Der hadde vi litt mat og drikke før vi sjekket ut byen litt. Så det gjorde absolutt ingenting. Det eneste som var litt dumt var at det var en «rød dag». Tror det het «Trettendedag jul» så det meste var stengt.

Når klokken nærmet seg halv 3 vendte vi tilbake til skolen og ventet der. Da fikk vi servert kanelboller, juice, kaffe og te mens vi fikk nøklene til der vi skulle bo. Vi ble og kjørt til leiligheten sånn at vi slapp å bære all bagasjen. Foreløbig er jeg den eneste fra helsefag som bor der jeg bor. Eller jeg har ikke møtt så mange her.

Og dette er hvor jeg holder til. I 10. etasje… Ja vi har heis! Men røntgenlabben er i 2.etasje. Der har de en C-bue, en røntgenmaskin til veggbucky og en røntgen maskin til bord.

Skal se om jeg ikke får tatt et bilde av det, hvis dere vil se hvordan det er her 😉

Når det kommer til bo-plass var jeg sikret, men jeg fikk ikke vite det før jeg kom til «Bostedskontoret» eller «The accomandation office»

Jeg har fått en studio-leilighet, som er en liten leilghet der det kan bo to stykker. Forløpig bor jeg aleine så jeg har alt for meg selv. Et lite kjøkken med stort kjøleskap og frys, skrivepult, seng, spisebord og bad. På badet har jeg og en egen vaskemaskin 😉

Det er nice!

Her jeg bor betaler jeg ca 3500 NOK.

Bäckadal heter plassen. Forsåvidt en stille og rolig plass. Jeg bor faktisk på en skolegård ved Bäckadal videregående (gymnasium som det heter på svensk) men til tross for det, er det rolig her.

Et lite bilde her 😉

Så det var litt om Jönköping!

Det blir nok litt mer blogging nå når jeg kommer litt inn i dette her 😉

Sååå.. Snakkis 😀

(Er det noen spørsmål, fyr løs under kommentar eller noe).