Grip sjansen!

For tredje gong er eg utanlands i forbindelse med lærarutdanninga mi på HVL Stord. Dette semesteret er eg i Deventer, ein by i Nederland. Her studerer eg på Saxion University of applied sciences. Tidlegare har eg vore både i praksis Tanzania i Afrika, og i Danmark på nabospråkskurs. No tar eg fyrste semester av siste året mitt på grunnskulelærarutanninga (GLU 5-10) på utveksling i Deventer. Her studerer eg Global Citizenship in Education (skal tilsvara samfunnsfag).

Som dykk forstår er eg både reiseglad og eventyrlysten. Eg grip gjerne sjansen til å reise når det er i samarbeid med utdanning eller liknande. For meg handlar dette om å få reise med mål og meining, under ordna forhold, og ofte billegare enn ferieturar. I tillegg får ein moglegheit til å bli kjend med nye plassar, folk og kulturar, berre gode grunnar! Eg er 25 år, kjem i frå Bømlo, lett å bli kjend med, smilande og åpen. Ein engasjert student som likar både fjellturar, sjø, avslapping, innekos, familie og venner.

I dette innlegget vil eg fortelje litt om søknadsprosessen før utveksling,  kvardagen i ny by og litt opplevingar av studiet så langt. La meg starte med det fyrste: Interessen min meldte seg allereie fyrste året, fyrste gongen me fekk høyra om moglegheita. Australia, USA og Asia frista umiddelbart. Fram til vårsemesteret i tredjeklasse tenkte eg ikkje meir på det, men eg visste eg ville. Dei samme landa dukka opp igjen, men eg var heilt åleine om å søke frå mi utdanning og desse landa krevde at eg måtte setja saman min eigen studieplan og få den godkjent.

Etter samtalar med Helene som jobbar på utvekslingskontoret, fekk eg anbefalt studiet eg studerer no. Eg fekk veta at læraren som var med oss til Afrika, ein dyktig og engasjert lærar, hadde vært i Nederland og «starta» samarbeid med Saxion. Dette var ein pakkeløysning som var klar og godkjent. I tillegg noko eg kunne få bruk for som lærar. Ikkje minst stolte eg utruleg mykje på engasjementet til læraren. Må også nevne at Erasmusstipendet frista veldig, eit stipend ein får i tillegg til det frå lånekassen. Søknadsprosessen var noko innvikla og tung, men eg fekk mykje god hjelp frå Helene! Det blei utan tvil verdt det! Så til dykk som vurderer det: berre stå i det, og spør om hjelp!

At eg hadde eit pakka og klart utdanningsprogram klart for meg gjorde at kvardagen i ny by og opplevelsen av studiet var bra med ein gong. Saxion er ein passeleg stor skule, men me er ein liten klasse. Me er tett oppfulgt av lærarane og dette gjer at det er lettare å bli kjend med folk og eg føler med ivaretatt. Me har ikkje dei tradisjonelle pugg-og-husk-eksamenane, men blir vurdert ut i frå eige refleksjonsnotat og eit prosjektarbeid. Eg bur i studenthybel der eg deler kjøkken, toalett og dusj med fire andre jenter, det er heit greit! Eg bur  15 min. gange frå både skule og bykjerne og 5 min. frå togstasjon. I byen bur det i underkant av 100 000 personar, og det er utruleg koselig her!

Akkurat no slit eg litt med å lasta opp bilder, så dei kjem seinare!

Håpar selvfølgelig nokre finn dette både interessant og inspirerande. Eg blir glad for alle tilbakemeldingar og spørsmål angåande det eg har skrive. Meir vil komma etter kvart.

 

Breadline Africa

Fire uker har nå gått og vi er allerede halvveis i vårt studie her nede. Tiden flyr av sted i godt selskap, både i og utenfor jobb.

Vi, Kathrine og Rebecka, er interns hos Breadline Africa, og vi jobber fra deres kontor som ligger i Somerset Road i City Bowl. Organisasjonen har tre fokusområder der det første er å fremme barns læring og utviklingsområder for fremtiden. Dette gjøres i form av rekonstruerte containere og prefabrikerte enheter til toaletter, kjøkken og klasserom. Det andre er biblioteksfasiliteter der de rekonstruerer containere til biblioteker, og det siste er spesielle initiativer og prosjekter som for eksempel utflukter, skolesaker, og matprosjekter der de lager mat og gir bort gratis.

Breadline Africa er en registrert non-profit organization (NPO) – en ideell organisasjon på godt norsk. Dette innebærer at de ikke drives av fortjeneste, men av dedikasjon og engasjement til et gitt formål for all inntekt utover det som kreves for å drive organisasjonen.

Breadline Africa er i all hovedsak drevet av donasjoner. En av organisasjonens utfordringer i dag er at deres givere i gjennomsnitt overskrider 75 år. Majoriteten av disse kommer fra Irland, England og Nederland. Høy gjennomsnittsalder, i tillegg til iverksettelse av GDPR (personvernloven) har ført til at Breadline Africa ikke lenger kan støtte seg utelukkende på donasjoner. De ønsker derfor å finne en alternativ inntektskilde/value proposition, og det er dette som er vår hovedoppgave som interns. En del av oppgaven består også av å implementere aspekter ved BBBEE -kommisjonen (Broad-Based Black Economic Empowerment) som er et slags poengsystem for bedrifter og organisasjoner. Systemet er svært kompleks, men er i bunn og grunn et politisk initiativ tilrettelagt for et mer likestilt, inkluderende og styrket Sør-Afrikansk samfunn. Dette foregår i form av at bedriften samler opp poeng når de bidrar til utvikling av små virksomheter som er hel- eller deleid av svarte/mørke, samt sysselsetting og kompetanseutvikling av svarte/mørke. Det er flere områder man kan score poeng på, men vi skal fokusere på områdene «Enterprise development» og «Skills development». Til nå har vi brukt mye tid på brainstorming og sammenligning av andre lignende organisasjoner. Vi ønsker å nevne at vår bruk av ord som «svarte», «hvite», «fargede», «mørke» er en realitet i Sør-Afrika, og brukes i dagligtalen om både andre og seg selv (ikke som negativt ladede begreper). Og selv om dette kanskje ikke oppfattes som normalt eller greit hjemme i Norge, så er dette normaliserte begreper her, og vi har lært oss å akseptere det . Det føles riktignok merkelig for oss også.

Lansering av klasserom i Khayelitsha

En av de første dagene vi var her ble vi invitert til å være med teamet i Breadline Africa til en lansering av to nye klasserom i en Township som heter Khayelitsha. Dette var en spennende og gøy opplevelse. Dagen ble markert med sang fra barna som skulle bruke klasserommet, historier fra de voksne som jobbet der, og mye takknemlighet. Vi ble også servert nystekte muffins og middag laget av de lokale.



Diverse

Ukene er lagt opp for én skoledag, og fire dager internship, men arbeidstiden er relativt fleksibel både for oss og for de ansatte i organisasjonen. Skoledagene er todelte, der første del er tradisjonell forelesning, generelt om Sør-Afrika, mens den andre delen omfatter en såkalt peer-session. Sistnevnte har vi annenhver uke, og innebærer nærmere bestemt en slags refleksjonstime der vi har mulighet til å snakke om opplevelser knyttet til internship, og oppholdet generelt.

Forresten, nydelig utsikt fra terassen vår:

Utsikt mot Table Mountain

Y-Work for Y-Waste?

Mohammed og jeg (David) arbeider som interns for et selskap som opererer innen avfallshåndtering i Sør-Afrika. I en situasjon der mye avfall havner og blir værende på søppeldynga, arbeider Y-Waste med å hente avfall hos en rekke kunder innen hotell, – restaurant og café, – skoler, dagligvarebutikker og lignende. Arbeidet de gjør er viktig, ikke bare for Sør-Afrika, men globalt.

Avfallet Y-Waste henter sorteres og avfall som plastikk og glass resirkuleres, mens det organiske avfallet konverteres til kompost og selges videre som næringsmidler til plantevekst til bønder. Prosessen med å omgjøre det organiske avfallet til kompost bidrar til at ikke all avfall havner på dynga og til en grønnere verden 🙂

Siden oppstart 8 år siden, har selskapet et behov for å bedre sine systemer. Selskapet er i vekst og har identifisert mulige utfordringer de står overfor. Våre oppgaver for Y-Waste er å effektivisere selskapet gjennom å foreslå digitale løsninger for administrasjon og ansatte. I dag arbeider selskapet mer eller mindre manuelt med bruk av lister for å holde trinn med hvilke kunder sjåførene skal hente avfall hos daglig. Dette fører til mye papirarbeid. Samtidig fører den manuelle føringen med seg mye dobbeltarbeid for selskapet, noe de ønsker å gjøre noe med.

I tråd med situasjonen Y-Waste er inne i, har vi undersøkt alle aspekter av selskapet, deltatt i det daglige arbeidet med administrasjon og de ansatte som henter avfall for å få et bedre bilde av hele prosessen. Videre jobber vi nå med å foreslå ulike digitale løsninger som kan passe forretningsmodellen til Y-Waste med mål om at løsningen skal spare tid og penger, fjerne unødvendig dobbeltarbeid og bevege selskapet inn i en mer digital tilværelse.

Her er en liten bildesamling som viser både opplevelser på jobb og privat i Cape Town:

Januar i Aalborg og tilbake i Bergen

Hei folkens! Da var utvekslingsoppholdet vårt slutt, og vi tenkte å oppdatere dere litt på hva vi har gjort i januar, samt gi noen tips og triks om utveksling for andre.

Vi kom tilbake fra juleferie et par dager ut i januar, og gikk rett på den siste finpussen av prosjektet. Med tanke på at vi har jobbet med prosjektet siden september, er det kjedelig å felles på stavefeil eller noen kommaer, og vi satt derfor lange dager og kun så på setningsoppbygging og rettskriving.

Innleveringen bestod av en rapport som beskrev hvordan vi jobbet, hvordan vi kom frem til området vi jobbet med, hvilke vurderinger vi har tatt og generelt om arbeidet. I tillegg har vi laget en lokalplan og en utviklingsplan for videre utvikling.
I to fysiske eksemplar og digitalt ble hele prosjektet levert den 11. januar, og det var tid for å lese til våre muntlige eksamener. Bård Bendik, Leo og Anders hadde allerede fått fri fra gruppen sin til å lese dagene frem til innlevering, og hadde muntlig eksamen i «Mobilitet og transportplanlægning» fredag den 13 januar. De trosset overtro og uhell, og alle bestod.

Prosjektet til Robert og hans gruppe

Etter dette skulle Robert avlegge muntlig eksamen den 20 januar i «Planjura og regulering – med fokus på lokalplanlægning», som han også bestod etter lange dager med lesing.

I løpet av 23-25 skulle vi også presentere våre respektive prosjekt. Først kom en presentasjon hvor vi snakket i 6-8 minutter hver om en del av prosjektet, før vi tok en pause og deretter ble utspurt av sensor og eksaminator om forskjellige deler av arbeidet og den endelige rapporten. Totalt tok dette mellom 3 og 4 timer, men det var mer som en samtale enn en muntlig eksamen.

Roberts gruppe gjør seg klar til prosjekteksamen

Etter at alle hadde bestått eksamen, kunne vi slappe av. Vi var ferdig med utvekslingen. Det gikk bra.

Etter vi var ferdig med den første muntlige eksamenen, tok vi med noen andre nordmenn og besøkte en sushibuffet med rullebånd!

 

Det som gjenstår nå er en liten haug med papirarbeid for å få utbetalt stipend og få fagene godkjent i Bergen, før vi knekker i gang med bacheloroppgaven vi skal bruke våren på å skrive.

 

 

Vi tenkte også å vurdere forskjellige sider av utvekslingen:

Fagene:
Byernes planlægning og arealforvaltning, 15 ECTS/studiepoeng, innlevering og fremleggelse av prosjekt. Karakter fra A-F.
Faget med prosjektarbeidet, og den delen av skolearbeidet vi har brukt definitivt mest tid på. Vi har jobbet innenfor veldig løst definerte rammer, og i korte trekk fikk vi beskjed om å finne et område i Danmark, og lage en lokalplan og en utviklingsplan for området. Vi har derfor funnet område, problemstilling og fremgangsmåte nesten helt selv. Robert har arbeidet med en gammel togfabrikk i Randers, Leo har arbeidet med detaljhandel i Nørresundby, og Anders og Bendik har jobbet med detaljhandel i Hadsted. Dette er en veldig interessant måte å arbeide på, og er noe Aalborg University er ganske kjent for. Det tvinger studenten til å involvere seg selv mer i læringssituasjonen, for et så stort prosjekt må jobbes med i veldig lang tid for å bli bra, og vi har måttet lese og researche mye på egenhånd. Selv om alle som jobbet sammen har gått på samme studie, er det interessant å jobbe i grupper med mange forskjellige personligheter og bakgrunner, noe vi ikke er vant med fra før.

Bypolitik og planlægning, 5 ECTS/studiepoeng, innlevering av refleksjonsnotat etter hver forelesning og samlet. Bestått/ikke bestått.
Vi har her sett hvordan historien til en by påvirker dagens utforming, og hvordan vi kan se på demografiske trender for å forstå. Veldig interessant fag, og utrolig relevant hvis vi skal jobbe med by- eller arealplanlegging.

Bygeografiske metoder, 5 ECTS/studiepoeng, innlevering av rapporter fra øvelser til slutt. Bestått/ikke bestått.
Et slags GIS/kartfag, som egentlig har vært ganske lett. Noen av øvelsene var litt vanskeligere, bl.a når vi skulle lage en «strukturanalyse» noe de i klassen hadde gjort før, men vi ikke var kjent med. Andre øvelser har vi gjort nesten likt i Bergen.

Planjura og regulering – med sigte på lokalplanlægning, 5 ECTS/studiepoeng, muntlig eksamen med karakter fra A-F
Et fag om dansk juss. Vi hadde om mange av emnene vårt første semester i Bergen, og det var derfor litt unødvendig å ta dette faget med tanke på at det juridiske lært her kun har betydning på prosjektet, og ikke senere i arbeidslivet. Likevel interessant å se forskjeller mellom Norge og Danmark.

Mobilitet og transportplanlægning, 5 ECTS/studiepoeng, muntlig eksamen, bestått/ikke bestått. Dette faget gikk ut på hvordan fysisk og digital mobilitet og transport påvirker menneskers hverdag, og planleggingen av dette. Bendik, Leo og Anders valgte dette faget, og tok derfor ikke planjura slik som Robert, da vi tenkte dette var mer relevant for vårt studie i Norge. Interessant fag hvor alle bestod.

 

Undervisning og skole:
All undervisning går som hovedregel på dansk, men vi hadde en gjesteforeleser som snakket engelsk en gang. Derfor anbefaler vi senere utvekslingsstudenter å høre mye dansk i forkant, da dette er mye vanskeligere enn å lese dansk. Skolebygget var veldig fint og sentralt, med god plass til lesing og gruppearbeid.

 

Bolig:
Robert har bodd alene i en leilighet i Nørresundby som han fant på facebooksiden «Lejligheder til salg og leje i Aalborg», noe som fungerte godt som samlingssted for å se film, fotball eller bare å slappe av. Brukte 10-15 minutter på å sykle til skolen i rolig tempo. Ganske fornøyd, men litt dyrt.

Leo og Bendik har også bodd i en leilighet i Nørresundby som de fant gjennom AKU-Aalborg, som administrerer studieboliger i Aalborg. Her kan det være lang kø på boliger, så det anbefales å søke tidlig. Et hett tips er at hvis du kommer langveis fra, så er det mulig at de sniker deg fremover i køen og du plutselig får bolig.

Anders har bodd i kollektiv med to andre dansker i Aalborg sentrum, rundt 30 sekunder fra CREATE, som er skolebygningen vi har hatt all undervisning i. Kollektivet ble funnet på samme facebook-side som Robert fant sin. Det var en grei leilighet som lå ganske sentralt. Rommet var møblert med IKEA-seng og kofferten som nattbord.

 

Byen Aalborg:
Mye å finne på! Rikt kulturliv, uteliv, og mye historie og gammel murstein for de som er interessert i det. Ligner egentlig litt på Bergen, noe vi har satt pris på.

Internasjonale studenter:
Etter den internasjonale middagen som er beskrevet i et tidligere innlegg, har vi egentlig hatt veldig lite kontakt med studenter som kommer fra andre land enn Norge og Danmark. Dette er noe vi antagelig hadde gjort annerledes hvis vi hadde utvekslet igjen.

 

Utenom dette vil vi bare si at hvis noen har spørsmål, er de velkomne til å ta kontakt!

BERGENSK hilsen fra Anders, Bendik, Leo og Robert

Desember i Aalborg/Bergen!

Jula har kommet, og vi har endelig tatt juleferie. Her er en liten oppsummering av vår desember.

FoFoDaLa (linjeforeningen for alle landinspektørstudentene) arrangerte 1. desember julefrokost/julebord, som startet på forskjellige barer/puber rundt om i Aalborg, før vi samlet oss på ett sted og hadde tradisjonell dansk julefrokost. Maten bestod av stekt fisk, sild, remulade, og leverpostei og bacon. Snaps fulgte med. Vi hadde det utrolig gøy, og det var veldig artig å se hvordan julebord gjennomføres på dansk vis.

Første servering av maten

To dager senere, 3 desember arrangerte ANSA sitt julebord, hvor vi selvfølgelig stilte. Her var maten mer kjent og norsk, med blant annet risgrøt.

Bendik som kaprer musikkanlegget og får lokalet til å danse til bergensk musikk

Bendik forsøkte å starte en tradisjon ved å synge «Nystemten» under middagen, noe vi håper blir et fast innslag.

En slags kamp-sang mellom guttene og jentene

Etter at denne heftige langhelgen leverte vi inn den første mappe-eksamenen, som bestod av 10-12 refleksjoner fra forelesningene i løpet av høsten. Prosjektet vi har jobbet med siden september går mot slutten, og vi arbeidet lange dager. I midten av desember måtte vi likevel reise tilbake til Bergen for å lese til eksamen i Jordskifte, et fag vi har fulgt i Bergen samtidig med utvekslingsoppholdet, og vi leverte den andre mappe-eksamenen i kartfaget vi har hatt i høst. Vi fikk da rundt en uke lesing i Bergen før eksamen ble gjennomført. Nå har vi reist hjem, og hviler våre hoder før vi skal ned til Aalborg og være der en måneds tid. Etter det følger skriving av bacheloroppgave i Bergen, før vi plutselig er ferdige.

Men først, juleferie.

Nissehilsen fra Bård Bendik, Leo, Anders og Robert.

 

Reising i USA

Kjære lesarar,

Det har skjedd så mykje i det siste at vi ikkje veit kor vi skal starte. Vi har sett og opplevd utruleg kule ting og lært masse kjekt.

Skulen er fortsatt veldig gøy og det er super greit å kunne kombinere trening med skule, der skulearbeidet holder seg i grensen, men utbytte av dei faga er stor.

Men dette innlegget skal gjelde meir dei tinga som skjer utanfor skulen. Det er masse ein kan finne på i Amerika og ein av dei mest kjekke er reising.

Reising i Amerika er ganske rimeleg, men det tar tid. Det er store distanser mellom byer/ steder ein gjerne vil sjå og derfor trenger ein litt tid for å gjere det. Men det er utan tvil verdt å dra på biltur i timesvis for å sjå den fantastiske naturen, eller dei svære byane her ved vestkysten.

Vi har nettopp komt tilbake frå turen som vi tok over «Thanksgiving- ferie» og er fortsatt så takknemleg for at vi fekk denne sjansen for å oppleve dette her:

I løpet av 8 dager dro vi frå San Diego til steder som Sequoia Park (General Sherman Tree er der, som er verdenst største tre i volumet), San Francisco (Alcatraz er verdt pengene), Yosemite (den som saknar Noreg, kan finne nesten liknande natur der), Death Valley (nest varmaste stedet på jord, ørkelandskap er fantastisk å sjå på), Las Vegas (må ikkje seie meir her), Grand Canyon (North og South Rim), Horseshoe Bend og tilbake. Vi anbefaler dersom dokke har ferie før eller etter semesteret til å bruke den tiden på dei stedene. Det er mogleg å sjå alle ting i løpet av dei 8 dager, men det er nok enda koslegare, når ein ikkje må sitte meir enn 6t på strek i bilen fordi ein må vidare for å rekke alt. Husk at alle årstider har sine fordeler og ulemper. Om vinteren kan ein ikkje kjøre overalt ein vil, så ver obs på det når du planlegger ein tur.

Andre destinasjoner som Six Flags (både Hurrican Harbor og Magic Mountain), Universals i LA, sjølve LA med tusen forskjellege moglegheiter som konserter, idrettsarrangementer (som NBA eller NHL), osv kan anbefalast på det sterkaste!

San Diego har også ein del å by på, som for eksempel dei fantastiske (surfe- og bade)strendene, utestedene, Sea World, USS Midway, Torrey Pines, La Jolla Cove, ovs. Som student hos SDSU får ein også gratis billetter til idrettsarrangementer som american football, basketball og volleyball – for å nevne dei største.

Mexico er ein annen destinasjon mange studenter vil reise til. Vi fekk på det sterkaste anbefalt å ikkje gjere det og etter fleire diskusjoner bestemte vi oss for å ikkje gjere det og kan derfor ikkje seie noko meir om det.

SDSU studenter kan også melde seg på forskjellege friluftsturer som klatring, outdoorcamping og kanoing, som blir tilbudt av Aztec Adventures. Det skal altså ikkje bli kjedeleg å reise hit.

Er du meir interessert i fleire lagsport eller andre klubber, så er moglegheitene uendelege ved eit amerikansk universitet.

Dersom lommeboka di er enda større enn vår, kan du sikkert finne på enda fleire ting.

Oktober i Aalborg!

Oktober i Aalborg!

Vi har nå vært her litt over to måneder, og tenkte å skrive litt hvordan det går så langt!

Mye av tiden går med til prosjektarbeidet, hvor vi skal finne en by og lage en lokalplan til området. Det er spennende å jobbe på denne måten, da vi selv lager problemstillingen og løser oppgaven, og får bare noe hjelp fra veilederne vi har fått. Klassemiljøet er også veldig inkluderende, selv om de snakker fort og uforståelig.

 

4 oktober var vi på ishockeykamp med Aalborg Pirates, som vant på straffekonkurranse

Aalborg Pirates
Aalborg Pirates

 

7 oktober var vi på pubcrawl med ANSA Aalborg, hvor vi ble enda bedre kjent med det norske miljøet i Aalborg. Bildet er av Robert med en hatt som ble vunnet ved å utfordre hatteholderen, være det i stein-saks-papir, armhevinger eller limbo.

Hatten som gikk på rundgang, som Robert vant på stein-saks-papir
Hatten som gikk på rundgang, som Robert vant på stein-saks-papir

2016-10-07-20-44-26

 

 

 

13 oktober var det bowlingturnering og sandwicher arrangert av «FoFoDaLa» som er foreningen for landinspektør-studentene i Aalborg.

14881716_10209625116122168_288580347_o 14954462_10209625115842161_1182966402_o 14954527_10209625115322148_1293787680_o

31 oktober reiste Anders, Robert og noen andre nordmenn til en klatrepark like utenfor sentrum, hvor vi herjet og klatret.

Klatresquaden
Klatresquaden

 

September i Aalborg!

Dette innlegget er omtrent en måned forsinket, men nå er det her!

Hei folkens, vi har nå vært i Aalborg i ca en måned og tenkte å komme med en oppdatering på hva vi har opplevd, samt litt hva skoledagen går ut på.

Skolehverdagen og fagene er litt annerledes enn i Norge, fordi de bruker noe de kaller Problem Based Learning – PBL. Det går i korte trekk ut på at vi har et stort prosjekt på 15 studiepoeng, og tre støttefag som hver er på 5 studiepoeng. Prosjektet er lagt opp slik at vi ble delt inn i grupper på 6-7 personer etter interesse, og skal selv lage problemstilling og finne løsningen på dette, noe som er med å aktivt involvere studentene i læringsprosessen. Vi ble så langt som mulig plassert på forskjellige grupper. Dette er delvis på grunn av at dette er vårt 5. semester på studiet, og de danske studentenes 3. semester og at vi derfor har kompetanse de kan dra nytte av, og delvis fordi vi ikke kjenner måten å arbeide på. Samtidig følte både vi og danskene at vi ville bli bedre integrert på denne måten.

Støttefagene er som følger:

Bypolitik og planlægning – går i korte trekk ut på å se hvordan historien til et land og en by former planprosesser og byen, og hvordan vi kan bruke dette for å planlegge og skape en bedre by. Eksamensformen er å skrive et refleksjonsnotat fra 10/12 forelesninger, hver på 450-600 ord som leveres samlet i desember, hvor det så blir vurdert til bestått/ikke bestått.

Bygeografiske metoder – Handle om geografiske informasjonssystemer, og mer et kartfag. Vi har blant annet sett litt hvordan droner fungerer, og lærer om hvordan vi bruker kart i planleggingen. Eksamensformen er å skrive en rapport etter hver av de 6 øvelsene vi skal ha, og levere dette samlet, hvor det så blir vurdert til bestått/ikke bestått.

Planjura og regulering – et juridisk fag som tar for seg offentlig forvaltning, litt om planprosesser og eiendomsrett. Vi hadde noe av de samme temaene vårt første semester på HiB, men det virker likevel relevant for å jobbe med prosjektet. Muntlig eksamen med en karakterskala fra 1-12.

Mobilitet og transportplanlægning – Kort fortalt handler dette faget om hvordan mennesker i dag er mye mer mobil enn før takket være teknologi. Vi ser også på hvordan vi knyttes sammen ved hjelp av transport og hvordan dette henger sammen med planlegging av byer og områder. Eksamen er i muntlig form, bestått/ikke bestått.

 

Utenom det rent faglige har vi møtt mange interessante studenter, både gjennom Buddy-programmet, den norske organisasjonen ANSA og i klassen.

En «buddy» er en student som har vært i Aalborg lenger og kjenner byen, som er der for å hjelpe med bl.a. CPR-nummer (dansk personnummer), dansk mobilabonnement, og som er med på å inkludere nye studenter.

ANSA er en organisasjon for norske studenter i utlandet, og hadde en svært hyggelig bli-kjentkveld, hvor vi fikk møtt rundt 40-50 andre norske studenter.

De aller fleste av norske på Bli-kjent kveld Foto: ANSA Aalborg
De aller fleste av norske på Bli-kjent kveld
Foto: ANSA Aalborg

 

Som ekte «aalborgensere» var vi også på hjemmekamp for Aalborgs fotballlag Aab, som spilte 0-1 mot Brøndby.

Aalborg Fodbold mot Brøndby
Aalborg Fodbold mot Brøndby

En tur i Fårup Sommerland med noen andre norske studenter vi har møtt her nede

2016-09-18-17-27-34

Leo koser seg
Leo koser seg

Belgiske vafler på slutten av dagen
Belgiske vafler på slutten av dagen

Ellers så har vi nytt det fantastiske været som var den første måneden, var litt usikker på hvor langt sør vi faktisk hadde reist.

2016-09-07-13-00-23

 

Den første veka på SDSU

Ærleg talt, så hadde vi nesten to veker ferie før skulen vår skulle starte og det var fantastisk. Vi hadde moglegheit til å lade opp og roe oss ned før stormen og kaoset skulle begynne. Dei to obligatoriske møta som var ei veke før skulestart var informative og samtidig deprimerande.

Her er grunnen: Alle internasjonale studenter som skal til San Diego veit at ein må «crashe kurs». Det vil seie at dersom ein vil ha eit visst fag og har søkt om opptaket der, så har ein ikkje det, når ein kjem fram. Søknaden om fag har altså ingenting å seie når ein kjem dit. Amerikanerne kjem alltid til å ha førsteprioritet og dersom faget ein ville ha er fullt, så står ein på ventelista sålenge til det blir plass. Så enten kjem ein seg inn eller ikkje. Vi spurde veileiaren om dei kunne hjelpe oss til å skrive oss inn tidlegare på alle idrettsfag, slik at vi ikkje mistar alle våre studiepoeng til dei som velger idrettskurs berre fordi dei må ha 2studiepoeng til for å fylle semesteret sitt. Veileiaren svarte med «This makes no sense to have so many sportsclasses.» og at vi må vente til enrollment startar. Hæ?

Lenge før enrollment i det heile tatt kom nærme, kunne vi allereie sjå at mange fag vi ville ha, var godt oppfyllt. Vi hadde ingen sjans til å skrive oss opp eller melde oss på, på nokon vis og veileiaren hjalp ikkje oss heller. Det er super irriterande å sjå at det berre er ein eller to ledige plasser igjen av dei 20 plasser som faget har. «Påmeldigen» eller enrollment online skulle starte måndag den 22.08. og vi var super klare for å søke på faga våre. Såklart ville alle internasjonale studenter søke om plass i dei fag dei ønska seg, akkurat som oss. Det resulterte i at serveren frå skulesida blei overlasta og ein måtte vente ca. 3 minutt for å legge til kvar einaste fag. Ja, ein må søke sjølv og det er ansvaret ditt at du søker riktig fag og ikkje skolen sitt. Det var nesten som ein krim for oss som skulle ha 11 fag. Kl. 2.30 var heile påmeldingen ferdig og vi fekk endeleg lagt oss.

Hadde vi fått plass i alle fag vi ville ha? Nei, dessverre ikkje.

Dersom ein står på ventelista og det er første skuleveka, så er det berre å møte opp på undervisningen alikevel. Det er alltid mogleg at nokon droppar allereie denne dagen og at ein får sjansen til å få denne plassen. Det er eit problem på den eine sida at vi blir satt på venteliste men SDSU åpner på den andre sida mogligheita for å søke totalt 36 studiepoeng istadenfor kun 24/30 SP. Vi vil jo gjerne ha fulle studiepoeng og dersom ein ikkje kjem inn på det eine, må ein prøve å finne noko anna. Fristen for enrollment er to veker seinare og ein har moglegheit å droppe eller legge til fag til dette tidspunktet som ein ønskar. Ein må nesten vere geni for å få det til å gå opp med timeplanen etterkvart når ein har så mange fag. I tillegg vil ein jo ha fag som blir godkjent av HiB og som faktisk er innanfor fagfeltet ditt. Hell yeah, this is so awesome…. vanskeleg.

 

Den første skuleveka starta med 3 fag på ventelista, 12 påmeldte fag og ingen peiling om ein får lov til å ta det og det faget. Nokre fag krever nemleg også førkunnskaper. Enda ein faktor som gjer det enda litt meir krevande til å oppfylle alle krav ein må tenke på. Vi tre har heldigvis hatt anatomi tidligare og kunne vise fram dei førkunnskaper til den eine læraren frå det eine teorifaget vi skulle ha. Endeleg ein positiv ting. Vi har nettopp fått oss heile 6 studiepoeng. Wohoo!

Det andre teoretiske faget har 500 plasser. Vi står på ventelista på plass 4,5,6 og håper så veldig til å få plass på kurset. Romet tar «berre» dei 500 påmeldte og ingen fleire. Å sitte på trappa kunne gått for oss, men spørsmålet er om systemet kan påmelde oss til eksamen. Her er det berre å krysse fingrene vidare og håpe på det beste.

Våre dager innhalder som regel 4-6t med praktiske fag der vi kun rekker å ta oss frå den eine plassen til den andre fordi det kun er 10 min pause. Måndagen for oss blei for eksempel stappa med fotball, golf, swing, basket, functional fitness training (fft), volleyball og yoga. Heldigvis har ikkje alle tre alle dei fagene. Men sjølvom eg berre har golf, basket, fft, volleyball og yoga føler kroppen min at ferien er over no.

Nokre klassar er splittet opp i to, slik at ein ikkje har 2t men 2 x 1t undervisning. Ofte er måndag og onsdag likt, og tysdag og torsdag likt. Dei idrettsklasser som surfing, roing, kajakking, stand up paddling osv har vi nesten berre på fredag. Slik at vi ikkje må dra frå stranden til skulen og tilbake.

Tysdagen starta med faget der vi står på ventelista. Vi likte faget godt og kryssar fortsatt fingrene og fordi tyskarar trykkar tommler, gjer vi også det. Berre for å få meir flaks.

Etter den første veka har vi no skjønt kvifor veileiaren meinte at det ikkje gjorde meining å ha så mange idrettsfag. Dei fleste teoretiske fag har fleire innleveringer, fleire eksamer og karakteren blir samansatt av alle dei obligatoriske ting. Idrettsfag derimot har i snitt ofte 80% oppmøte som karaktergivande og berre 20% fagleg innhald, som er enten innleveringer, presentasjoner, eksamener eller framføringer. Nokre fag som volleyball har det litt annerledes. Då blir det 50/50 oppmøte og eksamen, eller hos klatring blir det 30% oppmøte, 40% deltagelse i ein tur og 30% eksamen. Akkurat på grunn av denne oppmøteregelen gjer det meining at dei berre har 2studiepoeng for idrettsfag.

Eg meiner regelmæssig oppmøte betyr meir kunnskap og fleire ferdigheter og vi dro jo hit for å akkurat få det: kunnskap og ferdigheiter av nye ting. Flaks for oss at det mest sannsynleg er lettare å få ein A i praktiske fag enn teoretiske, men det gjenstår å sjå på karakterutskrifta rett før jul.

Etter den første veka er vi ikkje 100% fornøyd med timeplanen enda. Vi må fortsatt trykke tommlar og krysse fingrar for det eine teoretiske faget vi gjerne vil ha, ellers blir det ikkje 9 men 12 praktiske fag, som ikkje berre betyr meir rørlse og mindre tid om dagen, men også større utgifter. Kvar idrettskurs har si eiga avgift, viss dokke kan huske det frå siste blogginnlegget vårt. Let’s hope for the best.

Tiden flyr på den grønne øyen

Tenk at jeg allerede har vært i Irland i 5 uker. Tiden har flydd av gårde. Bare en uke igjen før jeg skifter praksissted. Siden det er første innlegg fra meg så tar jeg en kjapp gjennomgang av mine første uker så langt.

Uke 1:

Kort oppsummert: en utrolig tøff uke. Helt alene i Dublin, kjente ingen de første dagene, bodde på hostel og mye nytt å sette seg inn i. Begynte i praksis på ortopedisk avdeling på Tallaght hospital. Tallaght hospital ligger 40 min med Luas (Dublins bybane) unna Dublin sentrum. Jeg har praksis fra 8.30 til 16.30 så er lange dager. På sykehuset møtte jeg 6 andre fysioterapistudenter fra Trinity College Dublin (som er skolen jeg tilhører her i Dublin). De er veldig hyggelige, men de har sine venner og er ikke interessert i å henge med meg utenom praksis. Heldigvis var jeg med på møte for Erasmusstudenter og visiting students en av dagene første uken. Da ble jeg kjent med 3 jenter som også reiste alene på utveksling til Dublin. Det er en jente fra Nederland, en fra Danmark og en fra USA. En herlig internasjonal miks der altså. Skal du på utveksling anbefaler jeg virkelig å dra på informasjonsmøte. Ikke bare møter du studenter i samme situasjon som deg, men du får også mange nyttige tips om studiestedet, praksis informasjon og informasjon om kulturen i landet du er i. Vi fikk for eksempel tips om at Irer er frekke med folk de liker så dersom en Irsk person sier noe frekt til deg betyr det bare at de liker deg (veldig nyttig informasjon som har gjort det lettere i møte med irer). Vi fikk også et lynkurs i Irske ord og uttrykk, noe som har kommet veldig godt med i møte med pasienter. Første uke i praksis gikk for det meste med på å komme inn i hvordan de praktiserer fysioterapi i Irland, og sette meg inn i deres rutiner i møte med ortopediske pasienter. Var veldig slitsomt, og hjernen min var proppfull av informasjon. Første helgen var jeg masse med de 3 internasjonale studentene jeg møtte. Vi var ute på en Irsk pub, og dro på Guinness Storehouse (Irlands turistattraksjon nr 1).

20140126-091235   20140126-092208

20140126-092112
Meg med min første Guinness

 

gruppebilde-guinness

Uke 2:

Gikk litt bedre, men bodde fortsatt på hostel. Startet for alvor jakten med å finne sted å bo, og fant i slutten av uken endelig et sted å bo. Det er veldig vanskelig å finne korttidsleie i Dublin, og prisene er veldig høye. Kommer tilbake med tips om hvordan finne bosted og områder som er trygge. Praksis begynte for alvor den uken. Praksis er ganske annerledes her enn det jeg er vant til i Norge. Her har hver student en veileder på avdelingen (practice educator) og en veileder som er for alle under ortopedi (practice tutor). Vi har avsatt tid med vår praksis tutor 3-4 ganger i uken (tutorials) hvor vi enten går gjennom tema som har forberedt eller så blir de med oss og møte pasientene. De første 3 ukene var vår tutor på ferie, så vi hadde ikke så mange tutorials de ukene. Veilederne spør veldig mange spørsmål underveis, og tester oss hele tiden. Dette er noe jeg ikke er vant med, og fortsatt ikke helt komfortabelt med. Lærer veldig mye av det, men kan bli litt svett og stresset av det. Ikke nok med at du skal kunne svare på spørsmålet, du må også klare å tenke teorien du har lært i Norge over på engelsk. De andre studentene får karakter på praksisen sin, og det er derfor veilederne spør så mye for å finne ut hvilket kunnskapsnivå studentene ligger på. Siden jeg skal følge det Irske systemet bli jeg også testet, men jeg får ikke karakter fra praksisen min. Jeg møter i hovedsak pasienter med planlagte inngrep og går mye i hofte- eller kneproteser, men er også pasienter med ACL rekonstruksjon, tibiafrakturer, humerusfrakturer, kompresjonsbrudd i ryggen. Har to ganger vært borti noe veldig spennende, nemlig Ilizarov frame som er en ekstern fiksasjon som en fester til beina rundt knokler som har problemer med tilhæling og lignende. Det ser veldig dramatisk ut, og pasienten må gå med dette i flere måneder.

Utenom praksis var jeg og med ”gjengen” på en sightseeing på Trinity College. Det er en veldig flott skole med vakker arkitektur. Den ble opprettet i 1592, og ligger midt i Dublin sentrum. Skolen er også en veldig populær turistatraksjon, mye pga den vakre arkitekturen, men også pga “Books of Kells”. Book of Kells er utstilt i det gamle biblioteket på skolen. Book of Kells er en evangeliebok fra 600-800 tallet, som tilhørte det forsvunnede kloster Kells. Det er en bok som har veldig flott bok som har utrolig vakre illustrasjoner. Boken inneholder de fire evangeliene fra Det nye testamentet skrevet på latin. Desverre er det ikke lov å ta bilde av selve boken siden de er redd for at den skal bli ødelagt av blits og sånn, men har tatt meg den frihet og legge ved noen bilder jeg fant på nettet:

1781997_10153764999145436_1376560000_n
Poserer med Platon

20140124-214418    20140124-21444220140124-2145241   72849_10153714905775436_1148351055_n

 

Uke 3:

Ikke mye nytt som skjedde i forhold til praksis. Begynte å komme enda mer inn i rutinene på sykehuset, og fått mer ansvar for egne pasienter. Uten om praksis var jeg på et arrangement for internasjonale studenter på en pub fredagen, og dagstur lørdagen. Arrangementet for internasjonale studenter var egentlig ganske artig pga alle satt med de personene de kjente fra før, så ble ikke kjent med noen der, men var kjekt uansett. Dagsturen var helt fantasisk. Vi dro på dagstur til Cliffs of Moher og Burren. Vi tok buss i 2,5 timer til Galway, og der byttet vi buss til en mindre som tok oss rundt på sightseeing. hovedmålet for turen nemlig Cliff of Moher. Cliff of Moher er  klipper som er reiser seg fra sjøen (Atlanterhavet på Irlands vestkyst) og opp 120-200 meter på en strekning på 8 km. Disse klippene er av de største irske turistattraksjoner og antagelig den mest imponerende utsikten i Irland. Det var så vidt vi fikk dra opp og Cliff of Moher pga været var så dårlig. Det var stormkast og store regnskurer. Heldigvis fikk vi lov, men viden var utrolig sterk. Luen min fløy av meg og blåste av gårde, men klarte å få tak i den 50 meter unna.

IMG_0051
Cliffs of Moher

1536714_10153740878725436_203074203_n
Klatrer på den «ekte» cliffs of Moher

Neste stopp var miniklippene. Der fikk vi med oss en fantastisk solnedgang.

IMG_0090
Mini cliffs

Siste stopp før vi tok bussen hjem var Dunguiare Castle. Guiden fortalte at hvis vi stiller et spørsmål når vi var utenfor det slottet ville vi få svar innen 24 timer. Jeg har fortsatt ikke fått svar på mitt spørsmål, så tror ikke helt på det. Det kan jo skyldes at vi stod veldig langt unna, men hvem vet. Er en trøtt gjeng som poserer foran slottet.

img_0108 (1)
Fra venstre Joanne, meg og Josephine

Det var en helt fantastisk kjekk dag, fikk se masse flott natur og endelig gått på i naturen. Har savnet å ha grønt rundt meg, blir mest fortau her. Skal du til Irland anbefales denne turen på det sterkeste. Bildene og minnene fra denne turen kommer jeg til å huske. Dette er en tur som jeg anbefaler alle å dra på.

Uke 4.

Practice tutor var tilbake fra ferie og hardkjøret begynte for alvor. Jeg som syntes at spørsmålene fra praksis educator var vanskelige og tøffe fikk bryne meg skikkelig nå. Hun her var klar for å teste oss skikkelig. Fordelen med at hun var tilbake var hun hadde avsatt tid til oss sånn at vi fikk gjennomgå ting som vi lurte på. Vi fikk blant annet lære hvordan vi tilpasser Taylor braces (en slags korsett som brukes på brudd i ryggen) og Don Joy brace (brukes for å kontrollere fleksjon/bøy i kneet til pasienter). Var interessant å prøve disse på og merke hvordan det føles å ha de på seg.

Uten om praksis så fikk jeg besøk av familien den helgen. Det var veldig koselig å få besøk, og vise de rund i Dublin. Vi dro på shopping, spiste god mat og var sammen. Veldig koselig helg, som gikk altfor fort.

1555374_10153769953255436_629394150_n
Dublin city

bilde 3
Meg og min lillesøster på en av de mange broene i Dublin

bilde 1
Fornøyd søster etter litt shopping

Uke 5:

Denne uken har vært veldig hard. Var mye å gjøre i praksis med mange nye pasienter og en practice tutor som stiller større og større krav. Var helt utkjørt på fredag. Tirsdag og onsdag var jeg på Case study workshop sammen med studenter som studerer medisin, ergoterapi, sykepleie, farmasi og ernæring. Vi var i grupper hvor alle profesjonene var representert og vi fikk jobbet med to ulike caser. Første dagen jobbet vi med en case innen reumatologi hvor vi skulle fortelle om hvordan vi som profesjon ville behandlet og undersøkt denne pasienten. Andre dagen var casen om en slagpasient. Det var veldig interessant å høre om hva de andre profesjonene gjør, og finne ut hva vi gjør likt. Case study workshop’ene varte i 1,5 time så vi var tilbake igjen på sykehuset til før lunsj. Ellers har jeg ikke gjort så mye uten om praksis denne uken. Var ute og spiste med jentene onsdag, og har vært litt rundt på shopping. Helgen har gått med på å slappe av og på å forberede meg til siste dag på sykehuset hvor jeg må presentere en pasient til de andre studentene og veilederne våre. Jeg har valgt en pasient som har fått Ilizarov frame siden jeg ikke hadde hørt om dette før jeg møtte en slik pasient. Så vidt jeg vet så brukes ikke dette i Norge, så derfor syntes jeg det var ekstra spennende.

Det var alt for denne gang. Carina